Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina har ført Europa og verden inn i en tid preget av stor uforuts­igbarhet. Krigføringen i Ukraina preges av råskap og en forakt for menneskeliv som det kan være vanskelig for oss å forstå, men som vi likevel må ta innover oss. De russiske styrkene respekterer ikke krigens folkerett, og sivile mål er angrepsmål. Titusenvis av mennesker er drept, og millioner har måttet flykte fra sine hjem. 6 millioner til utlandet, 5 millioner internt i Ukraina. De materielle ødeleggelsene er enorme.

Den internasjonale militære støtten har vært avgjørende for Ukrainas forsvarskamp og vil være svært viktig for Ukraina i lang tid fremover. Norge utgjør en del av denne internasjonale støtten, og våren 2023 ble regjeringen og Stortinget enige om det historiske Nansen-programmet for Ukraina. Programmet omfatter til sammen 75 milliarder kroner og danner rammene for sivil og militær støtte til Ukraina fra Norge i en femårsperiode.

Fortsatt støtte til Ukraina er viktig for å ivareta europeisk og norsk sikkerhet. ­Derfor vil Norge, sammen med våre ­allierte, stå samlet bak Ukraina i deres kamp, og vi vil fortsette støtten så lenge det er nødvendig. Vi deltar blant annet i en flernasjonal koalisjon som skal trene opp det ukrainske luftforsvaret i bruk og vedlikehold av F-16 jagerfly. Vi også tar sikte på å donere fly. Sammen med ­Storbritannia skal vi lede den internasjonale maritime koalisjonen for å bygge opp Ukrainas fremtidige kyst- og sjøforsvarskapasiteter. Dette kommer i tillegg til betydelige norske bidrag til å trene ukrainske landstyrker, både her hjemme, i ­Storbritannia, Tyskland og andre steder.

Norge må stille opp internasjonalt.

Krigen i Ukraina

Krigen i Ukraina understreker viktigheten av alliert samarbeid og samhold. I snart 75 år har NATO vært vårt viktigste organ for opprettholdelsen av fred og sikkerhet. Fjorårets NATO-toppmøte i Vilnius var historisk. Finland deltok for første gang som fullverdig medlem av alliansen. ­Forhåpentligvis følger Sverige snart etter. Neste toppmøte er i Washington D.C. til sommeren, og et viktig punkt på agendaen blir markeringen av NATOs 75 års jubileum.

Som småstat er Norge avhengig av et ­velfungerende NATO. Samtidig har vi mye å tilby: En strategisk beliggenhet, faglig dyktige soldater, befal og offiserer, samt attraktive trenings- og øvingsom­råder. Det er svært viktig at vi kan ta imot, og operere sammen med, allierte forsterk­ningsstyrker. Ved effektivt å kunne understøtte allierte operasjoner understreker Norge sin posisjon som en solid og ­kapabel alliert. Dette bidrar også til avskrekking overfor Russland. Derfor ­satser regjeringen på økt tilretteleggelse for alliert aktivitet i våre nærområder, både på land, i luften og til havs. Et eksempel på dette er øvelse Nordic Response. som har sitt tyngdepunkt i det nordlige Norge, Sverige og Finland. I mars vil over 20 000 soldater delta på denne øvelsen.

Vi ser en økning i alliert interesse for å operere i våre nærområder, blant annet gjennom deltagelse på våre nasjonale ­øvelser, og et stort antall allierte fra blant annet USA, Nederland, Storbritannia og Tyskland er i Norge i vinterhalvåret for å trene under arktiske forhold.

Samtidig som våre allierte i NATO viser vilje til å være til stede i våre nærområder, må Norge stille opp internasjonalt. Vi bidrar til felles sikkerhet blant annet ­gjennom at de norske hærstyrkene i Litauen videreføres ut 2024, vi har kampfly på Island i perioder og vi deltar regelmessig med norske fartøy i NATOs ­maritime styrker.

Forholdet til Kina og Russland

Ser vi utenfor Europa er det sikkerhets­politiske bildet ikke mindre utfordrende. Midtøsten har igjen blitt arnested for krig og konflikter, og vi kan bare håpe at ­konflikten ikke eskalerer. I øst utfordrer Kina den regelbaserte verdensordenen som Norge og Vesten har bygget opp og hegner om. Kina satser også stort på ­sikkerhet og modernisering av sine ­militære og paramilitære styrker.

Kinas støtte til Russland er bekymringsfull. Et svekket Russland under betydelig kinesisk innflytelse er blant de tenkbare scenariene i etterkant av Ukraina-krigen, noe som vil være en stor utfordring også for Norge. Kina jobber langsiktig og bredt og kobler sine økonomiske muskler og innflytelse på ulike samfunnsområder med sikkerhetspolitikk. Et eksempel på dette er Kinas strategiske tilnærming til det å ha kontroll over ressurser som kan utgjøre betydelige økonomiske og politiske maktmidler i fremtiden. Dette krever at vi er bevisst på at områder som ikke tradisjonelt har blitt forbundet med sikkerhet også kan anvendes for sikkerhetspolitiske formål. Kinas konfronterende atferd og den økte spenningen rundt Taiwan, gjør at USA orienterer seg mer mot Asia. Et resultat av dette er at Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet.

Forsvar med økt volum

Dagens sikkerhetspolitiske bilde tilsier at Norge må ha et forsvar som kan reagere raskt og med større utholdenhet enn i dag. Dette krever økt volum. Det vil si flere ­soldater, mer ammunisjon, mer utstyr og mer ressurser. Noe av det første regjeringen gjorde etter at vi tiltrådte, var å gi ut stortingsmelding 10, om prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren. Der ga vi tydelig uttrykk for at det var for stor avstand mellom de målene som var satt og det som faktisk var situasjonen. Derfor har vi både gjort omprioriteringer og økt bevilgningene til forsvar og beredskap i våre statsbudsjett. Regjeringen har prioritert satsing på tilstedeværelse og overvåkning i nordområdene, og vi har styrket kapasiteten til å ta imot allierte.

Et tredje viktig grep har vært å intensivere oppbemanningen i Forsvaret. Vi oppretter flere årsverk og studieplasser og styrker driften av Forsvarets høgskole. Vi prioriterer tiltak for å rekruttere og beholde ansatte. Vi øker også antallet reservister og antallet soldater i Heimevernet, og intensiverer treningen deres.

Ammunisjon og reservedeler

I 2023 har vi forsterket oppfyllingen av Forsvarets lagre av ammunisjon, drivstoff, reservedeler og utstyr med om lag en halv milliard kroner, og i budsjettet for 2024 styrker vi med ytterligere 785 millioner kroner. Vi har også besluttet å kjøpe nye stridsvogner og maritime helikopter til erstatning for NH90-helikopterne til ­Kystvakten.

Som første regjering har vi bestemt at vi skal nå NATOs 2 % mål i 2026 og holde dette nivået som et minimum i de på­følgende årene. I den tiden vi lever i er det viktig at vi sender et tydelig signal til våre allierte om at vi er villige til å gjøre vårt for å bidra til vår felles sikkerhet.

Ny langtidsplan

Noe av det viktigste vi skal gjøre i 2024 er å legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret. En plan som skal hjelpe oss med å bygge opp forsvarsevnen systematisk og over tid. Planen skal understøtte kravet om at vi må kunne håndtere press og ­trusler mot norsk sikkerhet i spennet fra fred til krig. På dette stadiet i prosessen vil jeg likevel gå så langt som å si at vi vil ­prioritere nasjonale kapasiteter som øker vår innflytelse i egne nærområder, og at sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret vil være en sentral del. Planen skal peke langt framover, så det er viktig at vi får en bred politisk forankring. Derfor har vi for første gang invitert Stortinget med på ­dialog også i utarbeidelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren, ikke bare etter at regjeringen har fremmet sitt forslag.

Gode beslutninger fordrer en bred og god debatt. Jeg er derfor glad for at organisasjoner som Norges Forsvarsforening ­utrettelig arbeider for å løfte frem ­betydningen av Norges forsvar, sikkerhet og beredskap i offentligheten. Alt tilsier at dette arbeidet blir enda viktigere i tiden som kommer.

Kinas støtte til Russland er ­bekymringsfull.