Nylig la regjeringen frem en historisk totalberedskapsmelding. Den markerer et vendepunkt for totalberedskapen i Norge.
Vi legger bak oss tidsperioden vi har levd i siden 1990- tallet og Berlinmurens fall, der vi hadde en beredskap basert på dyp fred. Fremover må vi planlegge for å kunne håndtere krise og krig.
Totalberedskapsmeldingen bygger på Totalberedskapskommisjonen, som er den første gjennomgangen av Norges totalberedskap siden Sårbarhetsutvalget i år 2000. Senterpartiet og Arbeiderpartiet ble ved to anledninger nedstemt i Stortinget etter å ha fremmet representantforslag om å nedsette en totalberedskapskommisjon. Derfor var noe av det første vi gjorde da vi kom i regjering i oktober 2021 å sette ned en slik kommisjon. Det gjorde vi fordi det var viktig å få et helhetlig bilde av norsk beredskap.
Hovedmålene
I meldingen setter regjeringen retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften. Vi har tre hovedmål:
- Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
- Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
- Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats
Vi lever i en krevende geopolitisk og sikkerhetspolitisk situasjon, preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt. I møte med denne utviklingen må Norge styrke sin samlede forsvarsevne.
Regjeringen vil:
- sikre bosetting, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn i hele landet.
- utnytte samfunnets samlede ressurser bedre i forebygging og krisehåndtering, herunder involvere næringsliv og frivillige i beredskapsarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt.
- styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser, eiendom og verdier.
- styrke motstandskraften i befolkningen og bevare høy grad av tillit i samfunnet.
- styrke forsyningssikkerheten, herunder matsikkerheten.
- sikre tettere samarbeid mellom sivile sektorer og forsvarssektoren.
- styrke sivil evne til å understøtte alliert militær innsats i rammen av NATO og gjennom styrket nordisk og europeisk beredskapssamarbeid.
Forsvaret og sivilsamfunnet er avhengig av hverandre. Den sivile beredskapen skal kunne støtte militær innsats og møte alvorlige kriser i fredstid. En slik krise kan skje på grunn av ulykker, naturkatastrofer eller villede handlinger som sabotasje eller angrep
Elforsyningen viktig
Se for deg at du våkner i morgen tidlig. Du løfter opp mobilen din, og den er uten dekning fordi nettet er borte. Det neste du gjør er å skru på lysbryteren, men det forblir mørkt, strømmen er borte.
Den er ikke bare borte hos deg. Den er borte hos mange. Elektronisk kommunikasjon er nede. Tog og fly står stille, man får ikke betalt med kort. Samfunnet stopper opp.
Dette er ett av DSBs verstefallsscenarioer, der de har sett på hvilke konsekvenser det kan få. Konsekvensene blir enorme.
Det vil gå ut over liv og helse, det vil få alvorlige konsekvenser for sykehusenes mulighet til å få gjort det de skal. Befolkningens usikkerhet sprer seg, kanskje kan man ikke kontakte nødetatene. Branner og kriminalitet vil få mer alvorlige konsekvenser. Det skaper uro, frykt og mistillit i befolkningen. Det er kriser som dette denne meldingen handler om, og som også kan være inngang til en krig.
Ruster opp sivilsamfunnet
Vi bygger opp Forsvaret. Men vi må også ruste opp sivilsamfunnet. Sammen utgjør det Totalforsvaret. Dette har vi klart før, da vi var et fattigere land. Vi skal klare det igjen. Men vi må skape en beredskapskultur i alle deler av samfunnet.
Totalforsvaret er Forsvaret, men det er også myndigheter, næringsliv, frivilligheten og kommunene. Det er brannvesen, helse og politi, som står midt i krisene i sin hverdag, og i ekstraordinære hendelser. Det er sivilforsvaret og frivilligheten som rykker ut på kort varsel vi trenger hjelp. Det er eksperten på datasikkerhet som beskytter oss mot svarte skjermer, og gravemaskinføreren som graver grus ut av elva når den flommer over.
Det er bonden som produserer mat og kjører tankvogn når brannen herjer i skogen. Det er alle kommuner og bedrifter. Det er eiere av infrastruktur som har tenkt på sine sårbarheter og tatt grep for å redusere risikoen. Mediene som formidler uavhengig journalistikk har også en viktig rolle i Norges totalforsvar.
Totalforsvaret er sterkt når det bor folk på hele Norges territorium, der beredskapen er lokal og bygges nedenfra. Det er også egenberedskapen til alle oss hjemme, som har vann på lager, tørrmat i skapet og kontanter i skuffen, og som kan ta vare på naboen eller bestefaren som trenger hjelp. For å håndtere kriser og det uforutsette må vi samarbeide og finne sammen.
Samarbeid viktig
I denne meldingen legger vi frem konkrete planer for hvordan vi skal få det til, og på den måten sørge for at Norge er best mulig forberedt, selv om vi aldri kan vite sikkert hva vi møter i fremtiden.
I en krise vil koordineringsansvaret ligge hos Justis- og beredskapsdepartementet. Men alle sektorer og alle departementer har et ansvar for beredskap og sikkerhet på sine områder.
Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonen sine hovedanbefalinger og inneholder over 100 ulike tiltak. Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil blant annet:
- Legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025
- Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser
- Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år
- Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg
- Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett
- Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig
- Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029
- Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser
- Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører
- I samarbeid med Forsvaret, styrke kontrollen på havet og i maritim sektor
- Lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter
- Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk
- Bidra i NATO sitt arbeid med sivil motstandskraft og samarbeide i Norden og internasjonalt om beredskap, for eksempel på helse
- Lage en nasjonal sikkerhetsstrategi
- Regelmessig sette ned en totalberedskapskommisjon
Gjennom våre år i regjering har vi også gjort mange tiltak for å sikre bosetting i hele landet. For eksempel har vi kuttet studielånet og tilbyr gratis barnehage til de som bor i distriktene. Vi har styrket Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark og lagt nye statlige arbeidsplasser til distriktene. Dette er også beredskapspolitikk. Det at folk bor i hele landet har en avskrekkende effekt og vi trenger folk for å kunne møte alvorlige kriser.
Den siste tiden har bevisstheten har økt i samfunnet om at beredskap er noe man bør og må prioritere, enten som enkeltperson, kommune eller bedrift.
Det er mye god beredskap i Norge. Det skal vi bygge videre på, men vi skal også legge om til en ny retning. Med Totalberedskapsmeldingen møter vi en ny tid hvor vi må være bedre forberedt på krise og krig.
AP og SP skal legge frem en langtidsplan for sivil beredskap og politiet. Arbeidet starter i 2025 (foto: Forsvaret)