Vi bygger en kampflybase på Ørland til ca. 10 milliarder kroner, men har ikke penger til å -bygge sikre betongbunkere til flyene. I fremtiden vil 48 F-35 til 68 milliarder kroner stå opp-marsjert som fete mål uten beskyttelse.

Av Dag Tangen Olsen

Oslo Militære Samfund, 16. februar: Administrerende direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg holder foredrag og forklarer hvordan utbyggingen på Ørland skrider fremover. Bestillingen fra Stortinget i juni 2012 var klar: Bygg en ny base på Ørland og en mindre fremskutt QRA-base – for hurtig utrykning i nord – på Evenes.

På hovedbasen Ørland skal man reise 45 000 kvm ny bygningsmasse. Dessuten skal gamle bygninger moderniseres. Rullebanen skal forlenges. Forhandlinger med grunneiere må gjennomføres. Anbud er innhentet og byggekontrakter skal inngås. På det meste vil 600 mann arbeide på Ørland. Et enormt komplisert prosjekt til ca. 5,7 mrd. kroner, som lett kan spore av. I tillegg kommer modernisering til 4 mrd. kroner, vi snakker altså om en utbygging til nærmere 10 mrd. kroner.

Alt må klaffe

I 2017 skal Luftforsvaret motta de første F-35. Her må alt klaffe. Til høsten begynner første byggetrinn. Skvadronbygget skal stå ferdig våren 2016. Sjursen tegner og forklarer. Skvadron- og vedlikeholdsbygget er plassert ved siden av hverandre. Små avstander betyr reduserte driftskostnader og effektiv «flytimeproduksjon». Flyene på power pointen som Sjursen viser fram, står pent på rekke foran lyse pene hangarer – også det ser kostnadseffektivt ut.

En del flygeneraler som er til stede på møtet, er skeptiske. – Ja, det er en fredsbase, sier Sjursen da han får spørsmålet. – Det er ingen tvil om at det er bedriftsøkonomiske vurderinger som rår grunnen. Ikke spredning, med anlegg i fjell for å gi størst mulig ”seighet”, slik det var under den kalde krigen. Her er det lyse, arbeidsvennlige bygg med store vindusflater, kort gangavstand mellom hangar og verksteder og bygninger som sikkert holder vind og regn ute, men som gir dårlig beskyttelse mot bomber og missiler.

Sjursen understreker at betongbunkere, de såkalte shelterne på Ørland, er bygd for F-16. De er for små for de langt større F-35-flyene, noe som bekreftes av Luftforsvaret (se neste side).

«Time rules»

– Jo, vi har i det siste fått en del innspill fra Luftforsvaret om justeringer, vedgår Sjursen, – men her gjelder regelen «Time rules», slår han fast.  Om de endrede rammebetingelsene (les Russland og kortere varslingstid – noe for øvrig både forsvarsminister og forsvarssjef har understreket) sier Sjursen: «Det er ikke vårt bord.» Han understreker at Forsvarsbyggs ansvar begrenser seg til å gjennomføre prosjektet.

– Vi er kommet til «the point of no return», slår han fast. Hvis noen ønsker endringer og mer beskyttelse, må de ta på seg «knebeskyttere og krabbe» over til Stortinget og be om mer penger – mye penger.

Reaksjoner

En av dem som reagerte, var pensjonert generalmajor Tom Henry Knutsen (59) i Luftforsvaret, som forlot Forsvaret i mai i fjor: – Jeg er overrasket over at øverste leder i Forsvarsbygg ikke viser mer forståelse for at rammebetingelsene har endret seg. Dette påpekes jo nå fra flere hold, også fra sentrale myndigheter. Toget er satt på skinnene, og ingen kan stoppe det, ser ut til å være Sjursens syn.

– Det er greit nok at Forsvarsbygg har et oppdrag å forholde seg til, men det må jo være lov for en ansvarlig leder på det nivået å stille noen spørsmål rundt relevansen av det som nå gjennomføres, sier Knutsen til Norges Forsvar.

Han sammenligner utbyggingen på Ørland med Kråkvåg kystfort i Trondheimsfjorden, som ble påbegynt like etter Murens fall. Behovet for fortet hadde falt bort, de fleste så det, men byggingen fortsatte. I 1996 sto det ferdig: Pris 1,2 mrd. kroner. Da ble det nedlagt.

– Dette er samme historien, men med motsatt fortegn. Verden endrer seg, men planene er umulige å endre. Det setter jo begreper som «forutseende utenriksledelse» i et godt perspektiv, sier Knutsen, som spisser det litt til:

– Vi kjøper verdens best fly – flotte Mercedeser – men har ikke råd til å bygge solide garasjer, og det er det tilsynelatende heller ikke tid til.

Knutsen tror at mange ønsker å ”sitte rolig i båten”  for unngå at et skjørt politisk kompromiss skal rakne.

– Det  tror jeg er feil. Jeg tror man kan foreta justeringer hvis man vil, men det vil selvfølgelig koste, sier han. – Forhåpentligvis vil Forsvarssjefens fagmilitære råd adressere disse problemstillingene, men noen garanti for det har vi ikke.

Verden i endring

Når vi bygger en ny kampflybase må vi ha et langsiktig perspektiv, og huske på at de sikkerhets-politiske forholdene er i endring, mener Knutsen:

  • Det amerikanske hegemoniet er svekket. USA ser mot Asia og reduserer sitt forsvar.
  • Europas økonomiske helsetilstand er dårlig, og flere land kutter i forsvars-bevilgningene.
  • Russland ruster opp og fører en mer aggressiv politikk. Kreml orienterer seg østover mot Kina.

– Samlet sett representerer dette en meget dramatisk endring for Norge. Noen svar vil foreligge når forsvarssjefen legger fram sin militærfaglige utredning til høsten. – Men jeg syns vi kunne tatt en debatt om Ørland allerede nå, sier Knutsen.

Kald krig

For å sette det hele i perspektiv: Under den kalde krigen var en base som Ørland, en MOB – Main Operation Base – basert på prinsipper som spredning og -beskyttelse. Her lå det sentrale bygg- og ledelsesapparatet inne i fjellet. I dag fremstår skvadronbygget, der ledelsen skal oppholde seg, som et moderne kontorbygg. Lyst, fint, luftig og meget synlig.

Under den kalde krigen var det rutiner for hvordan man raskt kunne spre flyene til nærliggende flyplasser. Ble runwayen ødelagt, kunne flyene lande på mindre flyplasser i nærheten – såkalte spredningsbaser. Her var det klargjort både for refueling og etterforsyning av raketter og ammunisjon.

Hele systemet fra den kalde krigen eksisterer ikke lenger. Og det vil ta lang tid å bygge opp et nytt, og det vil bli dyrt.

Knutsen mener at Luftforsvaret må ta stilling til et fremtidig operasjonskonsept, noe som antagelig vil innebære færre muligheter for bruk av spredningsbaser.

– Det betyr i så fall at mer vekt må legges på beskyttelse i form av aktivt forsvar, for eksempel luftvern , samt passivt forsvar i form av fortifisering, rask rullebanereparasjon osv., sier han.

Luftstøtte fra USA

Et annet viktig poeng: Hvis Norge skal motta amerikansk luftstøtte, har vi et problem. Det mest tydelige og raske svaret i en tilspisset situasjon i våre nærområder, et signal som tydeliggjør NATOs støtte, er amerikanske fly. Men hvor skal 40-50 amerikanske fly lande? Hvor skal de hente fuel og missiler? Dette var under den kalde krigen godt forberedt. Hva er situasjonen i dag? Hva med baseforsvaret og luftvern-artilleriet? Norge har kun to mobile NSAMS-batterier.

– Vil amerikanerne sende store flystyrker til baser som ikke er godt sikret? Vil de tillate at flyene står ubeskyttet på baser hvor det er et meget svakt luftvern, spør Knutsen, som understreker at han regner med at vi vil få mange svar på disse spørsmålene når forsvarssjefen legger fram sitt militærfaglige råd til høsten.

– Jeg tror likevel vi kan begynne debatten nå. De sikkerhetspoltiske forholdene har endret seg. Men jeg ser ingen sentrale politikere som forbereder opinionen på  hva det vil koste, sier generalmajor Tom Henry Knutsen.

Adm. dir i Forvarsbygg, Frode Sjursen har dårlig tid. ”Time rules”, sier han.

Det må være lov for en ansvarlig leder i Forsvarsbygg å stille noen spørsmål rundt relevansen av det som nå gjennomføres, sier generalmajor Tom Henry Knutsen.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2017-01-02T13:36:16+00:00 1. mars 2015|Kategorier: Norges Forsvar 2-2015|