Etter annen verdenskrig var det stor oppslutning om behovet for å bygge et sterkt forsvar. Vår felles oppgave er å bygge opp under denne forståelsen i dag.

Av Anniken Huitfeldt
Leder i utenriks- og forsvarskomiteen (Ap)

Retorikk og realitet

Da regjeringen tiltrådte, holdt forsvarsministeren sin første nyttårstale. En god tale med klare ambisjoner. Hun ville snakke mer ærlig om Forsvarets utfordringer og mangler. Bra! Men når hun presenterte årets forsvarsbudsjett fra regjeringen og omtalte det som en «historisk vekst» og «et historisk kapasitetsløft for det norske Forsvaret», bidrar statsråden på egen hånd til å øke det gapet hun selv ønsket å lukke.

Økningen er en varslet økning for å betale for nye kampfly til Forsvaret, og ikke særlig mer enn det. Kritikken var klar da hun satt i opposisjon. Høyre mente det ble bevilget for lite penger til Forsvaret, og at langtidsplanen var underfinansiert: «Vi er villige til å betale for regjeringas beslutninger i motsetning til dem selv», sa Eriksen Søreide om Stoltenberg-regjeringens budsjett i 2013 og foreslo 600 millioner kroner ekstra i tillegg til det som lå inne i langtidsplanen. Langtidsplanens ambisjon for de neste to årene er en økning på 1,5 milliarder for hvert år. Søreides forsvarsbudsjett for 2015 ligger under det nivået hun tidligere mente var altfor lavt.

Svakere forsvarsbudsjett enn ventet

Mange hadde store forventninger til Høyre før valget. Økningene i årets budsjett dekker først og fremst nye kampfly og kostnader til JSM. Med årets forsvarsbudsjett bidrar krav til interneffektivisering til kutt på over 100 millioner i forskning og innovasjon, forsvarsindustri, bygg og anlegg. Kutt i støttefunksjoner og drift rammer hele Forsvaret. Forsvaret er en del av offentlig sektor, og de som vil kutte der, kutter også i Forsvaret. Dette er ikke effektivisering. Det er et reelt kutt.

Folk i Forsvaret følger lojalt opp de kravene til effektivisering som de pålegges. Det som oppleves som urimelig, er politikere som gir uttrykk for økte ambisjoner, men som ikke er villig til å betale for det. Ingen deler av offentlig sektor har effektivisert mer enn Forsvaret. Omstillingen til et innsatsforsvar har handlet om det: å effektivisere og omprioritere til prioritert virksomhet. Det er brudd på avtalen i langtidsplanen for Forsvaret når midlene ikke går tilbake til Forsvaret, men rett i statskassa for å finansiere skattekutt.

Jeg tror ikke forsvarsministeren tror på det hun selv sier. Hun mener ikke at dette er en historisk økning. Hun er svært dyktig. Vi forstår alle at hun rett og slett har tapt kampen om budsjettkronene. Neste år skal den første virkelig store regningen for de nye kampflyene betales. Da vil vi virkelig se om regjeringen evner å lukke gapet mellom retorikk og realitet.

Et forsvar for vår tid

Vi må fortsette moderniseringen av Forsvaret for å styrke vår evne til suverenitetshevdelse dersom den skulle trues. Et reelt terskelforsvar gir stabilitet og forutsigbarhet. Vår etterretning må ha god kunnskap om aktiviteten i nord. Det er behov for økt tilstedeværelse og overvåkning av våre havområder. Det bidrar ikke til økt spenning. Forsvaret av våre nærområder er vår hovedprioritet, men deltakelse i internasjonale operasjoner, sammen med våre allierte, er også viktig for sikkerheten i våre nærområder. Skal vi forvente hjelp av våre allierte, må vi også stille opp når vi mener operasjonen er riktig, folkerettslig og nødvendig. Det handler om alliansesolidaritet, der våre nisjekapasiteter er etterspurt.

Klar på Ørland i 2017

Den inneværende langtidsplanen er Hærens, Heimevernets og Luftforsvarets langtidsplan. Hæren skal vokse seg sterkere i Indre Troms og på Rena, og få nytt materiell. Heimevernet skal øve og trene mer. Budsjettet i år setter dette under press. Forberedelser og strukturendringer i Luftforsvaret må gjennomføres slik at vi er klare for å motta F-35 på Ørland høsten 2017. Det vil være den viktigste og mest krevende utfordring i regjeringens periode. Evner den politiske ledelsen og forsvarsledelsen å styre, forvalte og videreutvikle den kompetansen organisasjonen både har, og har behov for?

Dybde og utholdenhet i strukturen

Forsvarsministeren snakker om behovet for «økt dybde og utholdenhet i strukturen». Det kan vanskelig forstås på annen måte enn økt ambisjon fra regjeringen. Flere besetninger på fregatter og i kystvakt, en større hær, og å sikre kritisk teknisk personell og nok piloter i Luftforsvaret, kompetanse og kapasitet i etterretningstjenesten, forebyggende sikkerhetsarbeid i NSM og et styrket cyberforsvar, samt en styrket og effektiv understøttelse av hele forsvarsstrukturen i FLO.

Viktige utredninger

To vesentlige utredninger vil få stor betydning for Forsvaret framover. For det første forsvarssjefens nye fagmilitære råd. At det er offentlig, er ikke noe nytt. Det er klokt med åpenhet rundt dette, og jeg er enig med forsvarsministeren i at vi trenger mer debatt. For det andre er det nedsatt en ekspertgruppe som skal komme med et «innspill i debatten om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig». Dette er et svært viktig arbeid som vil danne grunnlag for en ny langtidsplan.

Jeg ser fram til begge rapportene i vår og i høst, men aller mest regjeringens oppfølging og vurdering våren 2016 i form av en ny langtidsplan til Stortinget. Jeg har store forventninger til konkretiseringen av hva forsvarsministeren legger i «økt dybde og utholdenhet i strukturen». Forsvaret står overfor store investeringer i nye kampfly. Samtidig ble det rett før jul tatt en beslutning om konseptvalg for fremtidens ubåtkapasitet. Det som nå utredes i departementet, er en nyanskaffelse. Det er bra. En kyststat som Norge må ha moderne ubåter. Det er et svært viktig strategisk verktøy. Innen utgangen av 2016 skal det fremmes en anbefaling om den fremtidige ubåtkapasiteten. Dette vil ha vesentlig innvirkning på arbeidet med en ny langtidsplan etter 2016.

Økt operativ evne

Jeg forventer at utredningene vil peke vei videre. Hvis vi mener den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi øker våre ambisjoner, må regjeringen være villig til å betale for det fremfor skattekutt. Det fagmilitære rådet foreligger 1. oktober, noen dager før statsbudsjettet legges fram. Jeg forventer at forsvarsministeren har så god kontakt med forsvarssjefen at budsjettet bygger på det ambisjonsnivået som blir presentert i det fagmilitære rådet. Vi må finansiere Forsvaret slik vi har vedtatt i langtidsplanen. Og tilleggs-finansiere ikke-planlagte internasjonale operasjoner, slik at disse ikke belaster Forsvarets ordinære driftsbudsjett. Regjeringen øker ikke budsjettet mer enn Arbeiderpartiet. Vi må ikke ende opp med at den bare øker forventningene til hva Forsvaret skal levere.

Alliansesolidaritet

Norge har gått fra å være en småstat til å bli en mellomstor makt i NATO-sammenheng. Mens de fleste land har kuttet i sine forsvarsbudsjetter, har Norge relativt sett økt sine budsjetter. Vi har investert mye i materiell, og var tidlig ute med å omstille Forsvaret. USA har et ønske om at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet, mens de selv vender større oppmerksomhet mot Asia. NATOs nye generalsekretær har økt fokus på at investeringer og økte budsjetter i alle NATO-land vil være viktig i tiden som kommer. En revitalisering av det transatlantiske samarbeidet. Det handler om vår kollektive sikkerhet.

Felles trygghet – felles ansvar

I mitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund siterte jeg Jens Christian Hauge: «Det er dyrt å bygge opp et forsvar. Men det er en trygdepremie, og vi kan og vi må tåle det fordi det er nødvendig.» At endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen har medført endringer i forsvarsbudsjettet, har Norge stått overfor tidligere. Ved utbruddet av Koreakrigen i 1950 fremmet regjeringen forslag om en ekstrabevilgning til beredskapstiltak over 2,5 år, som nær tilsvarte et årlig forsvarsbudsjett. Stortinget sluttet seg til. Jeg regner med at endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen er årsaken til at forsvarsministeren ønsket å få det fagmilitære rådet noe tidligere enn før. Arbeiderpartiet vil være åpne for å finne brede løsninger i forsvarspolitikken og finansiere oppfølgingen av økte ambisjoner i langtidsplanen på grunn av et endret sikkerhetspolitisk bilde. Beredskap og sikkerhet må prioriteres fremfor skattekutt.

Arbeiderpartiet vil være åpne for å finne brede løsninger i forsvarspolitikken og finansiere oppfølgingen av økte ambisjoner i langtidsplanen på grunn av et endret sikkerhetspolitisk bilde.

Jeg forventer at forsvarsministeren har så god kontakt med forsvarssjefen at budsjettet (for 2016) bygger på det ambisjonsnivået som blir presentert i det fagmilitære rådet. (Foto: Lars Magne Hovtun/FMS)

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV