Luftforsvaret: Ørland en fullverdig base

Norges Forsvar sendte noen spørsmål til Luftforsvarsstaben og fikk følgende svar fra major Stian Roen, kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, på mail.

1) Ørland er en kompakt fredsbase, konstruert for å få billigst og mest

mulig effektiv drift. Har Luftforsvaret tatt initiativ for å endre noen av planene i lys Ukraina og en ny utenrikspolitisk situasjon? Vi viser også til E-tjenestens syn på nye, meget presise russiske kryssermissiler.

Målsettingen er at Ørland skal bygges opp som en fullverdig stridsbase samtidig som den muliggjør en mest mulig kostnadseffektiv styrkeproduksjon i fredstid. Denne målsetningen har ligget fast lenge før krisen i Ukraina. Luftforsvaret er enig i at Ørland bør bygges og utvikles for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv styrkeproduksjon i fredstid, samtidig som behov og krav til beskyttelse og overlevelse i fred, krise og krig ivaretas, og ser ikke at situasjonen i Ukraina medfører noe behov for å endre på dette. Snarere understrekes vel heller betydningen av å være forberedt på at det på kort tid kan skje store endringer i det sikkerhetspolitiske klimaet.

2) I Oslo Militære Samfunn
sa Frode Sjursen, adm.dir -Forsvarbygg (16. feb) at han hadde fått nye innspill fra Luftforsvaret, men ” Time rules”  og vi er kommet forbi ”The point of no return”. Har Luftforsvaret samme syn på denne saken? Er det umulig å foreta endringer?  

Spørsmålet bør rettes til Forsvarsbygg, men på generelt grunnlag henvises det til svaret ovenfor, hvor det fremgår at målsettingen er at Ørland skal utvikles som en base som fungerer på alle konfliktnivåer, dvs både i fred, krise og krig. Generelt vil man på et gitt tidspunkt måtte fryse tegninger og starte byggingen av enkeltbygg (time rules/point of no return). Disse enkeltbygg må ideelt sett kunne endres og utvikles over tid, dvs at byggets grunnkonstruksjon muliggjør en viss fleksibilitet og videre utvikling. Samtidig er det viktig å se utviklingen av Ørland i et helhetlig og langsiktig perspektiv, (se spørsmål 5). Selv om ikke alle ønskelige beskyttelsestiltak kan realiseres fullt ut i første byggetrinn, ligger den langsiktige målsetningen fast.

3) Det er ulike sheltere på Ørland og Evenes tilpasset F-16. Veldig trangt for F-35 ca 30 cm klaring. Er dette tilfredsstillende? Kan shelterne benyttes av F-35?

Evenes har sheltre som er store nok til å kunne nyttes i operasjoner og daglig drift. F-35 går så vidt inn i sheltrene på Ørland, men de er for små til å kunne nyttes effektivt i operasjoner og daglig drift. Det planlegges derfor med hangar-ettløsninger for Ørland, og dette gjøres i lys av den prosessen og det bakteppet som jeg tidligere har beskrevet (Spm 1).

4) På Evenes er det 36 sheltre. Holder de god standard? Kun 15 sheltere skal settes i stand i følge de nåværende planer. (Sjursen)? Stemmer det?

Shelterene på Evenes skal etter det Luftforsvaret kjenner til være i god stand. Evenes skal som kjent fungere som base for QRA og som en  fremskutt operasjonsbase ved behov. Behovet for shelter vil mao variere og forventes avklart i lys av den pågående prosessen med Forsvarssjefens militærfaglige råd.

5) Noen mener at shelternes tid er forbi (presise missiler og bomber) og at som et alternativ foreslår man meget stor spredning?

Sheltere gir fortsatt meget god beskyttelse mot bakketrusler, nærtreff og indirekte våpenvirkninger. De begrenser hvilke våpen som kan benyttes for å ødelegge kampflyene og gjør at det kreves direkte treff for å lykkes. Sheltre gjør at ett  treff ikke ødelegger mer enn ett fly selv om sheltrene har kortere innbyrdes avstand enn fareavstanden for sekundære  våpenvirkninger. Denne avstanden kan være betydelig, avhengig av våpentype og netto eksplosivvekt.

Spredning uten ytterlig passiv beskyttelse medfører betydelig sårbarhet og risiko. Luftfors-varets vurdering er derfor at et spredningskonsept ikke i seg selv fullt ut løser behovet for beskyttelse. I tillegg vil stor spredning komplisere driften vesentlig og svekke konsentrasjonen av begrensede ressurser i den helhetlige verdikjeden som bidrar til å beskytte kampflyvåpenet. Sheltre er jo kun ett element i et helhetlig beskyttelsessystem som også bla inkluderer kapasitet til å oppdage og varsle ulike trusler, kapasitet til å bekjempe trusler (gjennom bla luftvernet), andre passive forsvarstiltak (bla redundans på viktige systemer. mv), samt et spekter av baseforsvarskapasiteter, herunder også kapasitet til å kunne utbedre skader og reetablerer operativ drift. Dette er krevende oppgaver som det medfører noen dilemmaer for et lite luftforsvar som det norske. Slike dilemmaer og utfordringer adresseres bla i det pågående arbeidet med  Forsvarssjefens militærfaglige råd..

Fortifikatorisk beskyttelser er fortsatt en relevant og viktig del av et helhetlig system for beskyttelse av kampflyvåpenet. Balanseres hele verdikjeden på en god måte, vil det kunne bli svært krevende å ta ut de norske kampflyene. Det vil gi høye terskler for en motstander. Både fordi det vil kreve en åpenbar militær innsats å ta ut de norske kampflyene, noe som utløser alliert støtte, og fordi det vil medføre en betydelig militær risiko om en ikke er sikker på å kunne lykkes med å ta hele kampflyvåpenet på første forsøk.