Det russiske forsvaret får stadig tilført nytt, moderne utstyr, men mangler soldater. Målet er å ha en million menn under våpen innen 2020, klar til innsats på en times varsel. Det vil bli krevende, tror ekspert.

Av Dag Tangen Olsen

 

De økonomiske utsiktene for Russland de nærmeste årene etter oljeprisfall, rubelfall og boikott fra Vesten er ikke særlig oppmuntrende. Men selv om økonomien skranter, ønsker Kreml å gjennomføre en massiv opprustning. Det betyr at de militære utgiftenes belastning på økonomien vil øke, fra i dag på 4,1 prosent ( SIPRI-tall) av brutto nasjonalbudsjett (BNP) til nærmere 6 prosent av BNP i årene fremover. (USA har 3,7 prosent og Norge 1,6 prosent i sammenligning.)

I en opinionsundersøkelse i Russland som er tatt opp så sent som i november i 2014, lød spørsmålet: «Vil du ønske at Russland skal bruke mer på å styrke sitt forsvar, eller er det viktigere å prioritere høyere leve-standard for befolkningen?» Bare 20 prosent gikk inn for det militære alternativet.

I teorien kan Kreml bruke store deler av statsbudsjettet på forsvar, hvis Putin ønsker det. Men er det klokt? Jeg tror Putin kan bli svekket, i hvert fall på lang sikt, hvis han satser mer på forsvaret og totalt ignorerer de sosiale kravene,  var konklusjonen til forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som på Den norske Atlanterhavskomiteens konferanse på Leangkollen metodisk gikk gjennom oppbyggingen av det russiske forsvaret.

«Bemannings-situasjonen er de russiske styrkenes akilleshæl»

Ikke full styrke

Målet til de russiske militære styrker er å ha en million menn under våpen i 2020. Ambisjonen er at disse enhetene skal være klar på en times varsel. I tillegg kommer mobiliserbare styrker – i vesentlig grad hærstyrker – på 700 000 mann.

De har imidlertid problemer med å fylle opp sine avdelinger med nok soldater, likevel  tviholder den russiske forsvars-ledelsen på å opprettholde en stor struktur. Det betyr at mange enheter i Russland, det vil i praksis si de fleste hærenhetene, ikke er fullt bemannet, men opererer med 2/3 styrke. Dette så man i Ukraina og på Krim. Da måtte russerne fylle opp enhetene med soldater fra andre avdelinger for å oppnå full styrke like før de ble satt inn, noe som er lite gunstig siden de flest enheter som skal settes inn i krigsoperasjoner, bør bestå av enheter som har trent sammen.

Mangel på soldater

Denne mangelen på mannskap har vært et problem i hele perioden siden Sovjetunionens fall. I dag anses ca. 30 prosent av ungdomskullet for ikke å være fysisk skikket til militærtjeneste og slipper av den grunn unna. Men hvor stor andel av ungdomskullet som gjennomfører førstegangstjeneste, er usikkert. Uansett mangel på vernepliktige soldater oppfattes som et problem. Derfor har myndighetene igjen åpnet opp for å kalle inn menn fra Kaukasus, et område hvor Kreml tidligere stilte spørsmål ved lojaliteten i befolkning-en. Bukkvoll oppsummer det slik:

– Jeg vil si at bemanningssituasjonen er de russiske styrkenes akilleshæl.

Når det gjelder offiserenes lønn, ble den tredoblet for to år siden. Noe som gjorde at lønningene ble meget konkurranse-dyktige . Men siden har inflasjonen økt, og lønningene er ikke blitt indeksregulert, så nå reduseres kjøpekraften måned for måned. Men likevel er det grunn til å understreke at kombinasjonen av høyere lønn og mer moderne utstyr har økt moralen betraktelig i hele det russiske forsvaret.

De russiske styrkene som opererte på Krim, imponerte, men det var en forholdsvis enkel oppgave innenfor et begrenset område. Da russerne sto overfor ukrainske styrker, enheter som ikke hadde mottatt nytt utstyr på 20 år, ble de russiske styrkene påført betydelige tap, ifølge Bukkvoll.

Rustningsindustrien

For å gjennomføre en videre modernisering av forsvaret er man avhengig av leveranser fra egen industri. I en kort periode i 2010-12 kjøpte Russland militært materiell fra utlandet på de områder der egen våpenindustri hang etter, for eksempel innenfor dronetekno-logien. Nå er mulighetene til å importere våpen og utstyr ikke lenger til stede på grunn av boikott.

Ifølge Cast, et privat konsulentselskap i Moskva, holder bare 1/3 av den russiske våpenindustrien et høyt nivå. Dette er bedrifter som investerer i forskning og utvikling og som har moderne produksjonslinjer, og som konkurrerer på det internasjonale markedet  med produkter som er på linje, eller bedre, enn det man har i Vesten. Det finnes også flere bedrifter som leverer utstyr som ikke holder god kvalitet.

En gjennomgående trend er at store deler av rustningsindustrien er plaget av korrupsjon og dårlig ledelse. Det er tidligere anslått at 20 prosent av bevilgningene til militært materiell forsvinner av den grunn.

Marinen

Hva med marinen? Den russiske marinen er nå permanent til stede i Middelhavet , og hangarskipet «Admiral Kuznetsov» seiler jevnlig ut fra basen på Kola og viser flagget.

– Det å bygge opp en marine som kan gjøre seg gjeldende på verdenshavene, tror jeg er en drøm som marinen har, og det vil forbli en drøm fordi kostnadene blir for store, mener forsker Tor Bukkvoll.

Russlands -væpnende styrker:

Status i dag er følgende:

820 000 mann under våpen, hvorav;

300 000 vernepliktige
290 000 vervede på kontrakt
220 000 offiserer

Målet er en million mann under våpen. I tillegg kommer 700 000 mobiliserbare styrker.

Særlig ønsker man å øke antall vervede på kontrakt, men det er økonomisk krevende.

Førstegangtjenesten for de vernepliktige er på ett år.

Over 30 prosent av russiske 18 åringer ansees som ikke skikket til å gjennomføre militær-tjenesten. Det sier noe om helsetilstanden.
(Foto: Russiske militære styrker)

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV