For en tid siden hadde vi en sak hvor en uskyldsren brigader i Vernepliktsverket bestemte at unge menneske fra visse land ikke fikk avtjene verneplikt. Fra brigaderens ståsted en praktisk avgjørelse som forenklet sikkerhetsklarering og andre praktikaliteter. På nasjonalt nivå en beslutning som holdt visse grupper utenfor, og et helt vanvittig tiltak om man ønsker integrering. For alt jeg vet reiste noen av de forsmådde til Syria slik at de i hvert fall fikk våpentrening. Brigaderen kom i skade for å drive politikk langt utenfor sitt eget felt. Det er fort gjort når så mye henger sammen med så mye. Forsvarsministeren skjønte dette og sørget for at brigaderen  ombestemte seg.

Nå ryktes det at vi står overfor et nytt tilfelle av hva vi kan kalle bevisstløs politisk handling. Denne gangen er det adm. dir Sjursen i Forsvarsbygg som fra talerstolen i Oslo Militære Samfund kan fortelle oss at ”Time Rules”, man endrer ikke noe av utbyggingsplanene for Ørlandet nå. Der ute i havgapet skal vi få en ”kompakt fredsbase”. Man kan være usikker på hva dette betyr, trolig noe slikt som at veien mellom messa og kontoret skal være kort. Og så skal lokalene være lyse og trivelige slik at man bak store vindusflater kan se sørvesten komme feiende innover. Flyene til bortimot en milliard stykket skal stå i hangarer. Og går vi inn på nettsidene til Forsvarsbygg finner vi sågar tegninger av flygarasjene med flyene utenfor. I gamle dager var det straff for å offenliggjøre slikt.

Vi bygger altså ikke flybunkere til de nye jagerflyene. De skal stå som fete mål for den som kan tenkes å benytte kryssermissiler for å ødelegge lagerinventaret. Nå kan selvsagt ingen tenkes å være så slemme, men allikevel. Vi er i ferd med å bygge oss til en nesten utrolig sårbarhet. Om ikke verden har forandret seg siden den gang toppanalytikere som Diesen og Matlary med flere trodde på dyp fred og den gode militærmakt? Ikke for adm. dir. Sjursen i hvert fall.

Når Ørlandet ikke er en base vi kan bruke i krig, og vi heller ikke har andre baser vi kan bruke, og jeg ser da bort fra en håndfull flybunkere på Evenes, så er det en rimelig tolkning at vi ikke planlegger å bruke flyene i en stridssituasjon i Norge. De skal med andre ord brukes i utlandet i et område hvor vår venn Sheriffen skal ut og opprette orden sammen med sine deputies.

Så kan man si at dette er bare tull. Det finnes ingen slike beslutninger. Nei, nettopp. Ingen har besluttet dette. Men noen har enten unnlatt å tenke muligheten av krig i Norge, eller ikke ønsket å bygge bombesikre skjul for flyene av budsjettmessige årsaker. Og da ender vi altså opp med at viktige beslutninger som innskrenker handlingsrommet i norsk sikkerhetspolitikk, tas av en ingeniør i byggetjenest-en, sånn i forbifarten. Nok en utilsiktet konsekvens.

Det finnes et lite brev i det britiske sentralarkivet i Kew som inneholder en norsk forespørsel om å få prøvefly de nye britiske flymodellene Hurricane og Spitfire. Forespørselen ankom det britiske utenriksdepartementet en gang i 1938. I margen er det antegnet med departementsrådens sirlige håndskrift, ”Please inform the Norwegians, no hope for the forseeable future.” Så slik sett har vel Sjursen et poeng, i forsvarsplanlegging er tid viktig. Kanskje man skulle ta det viktigste først?

(Etter møtet i Oslo militære Samfund har Forsvarsbygg redigert sine nettsider. Blant annet er detaljerte kart tatt bort. Red)

Ørland kampflybase. Noen har unnlatt å tenke på muligheten av krig i Norge.