Kaosmakt på grensen

Det var et underlig skue da asylsøkere i tusentall tok seg over grensen på sykkel. Så underlig at verdenspressen sendte det ene team etter det andre til Kirkenes og Storskog for å filme og rapportere om den eksotiske, nye asylsøkerveien – den arktiske rute. Og når verdenspressen slår til, blir også nyheten om en forholdsvis farefri rute til Vesten spredt raskt. Strømmen økte.

Mens Norge famlet, håvet menneskesmuglere og sykkelforhandlere på den andre siden av grensen inn store summer i dollar og rubler. Russlands grensevakt, underlagt Den føderale sikkerhetstjeneste, FSB, rettet blikket bort fra sitt eget strenge regelverk og russisk lov.

Bevisst? Ja, mener Andrej Zubov, tidligere professor ved det meget prestisjetunge instituttet MGIMO. MGIMO, Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk, er selve utklekkingsanstalten for tjenestemenn i den russiske utenrikstjenesten. Men Zubov fikk sparken da hans kritiserte Russlands anneksjon av Krim i 2014.

Streng grensesone

– Har du noen gang forsøkt å reise gjennom grensesonen? spurte han undertegnede, retorisk selvsagt. For vi hadde etter Zubovs foredrag på Atlanterhavskomiteens Leangkollen-seminar i begynnelsen av februar, snakket litt videre om kaoset på grensen, og hva som kunne være årsaken til det. Begge hadde en rekke ganger reist gjennom sonen langs Russlands yttergrense. For den gjelder det bestemte regler for adkomst, opphold og transitt. Strengt kontrollert av FSB.

Reglene ble, mildest talt, ikke håndhevet fra august 2015.

Topporganisert

På seminaret var Zubov krystallklar om hvorfor det er blitt et flyktning- og asylkaos i Europa. – Denne bølgen ble ikke organisert uten støtte fra herr Putin. Herr Putin forstår svært godt virkningene for Europa, han håper at det vil styrke de høyreorienterte, antieuropeiske partiene, og at Europas enhet rundt sanksjonene vil forsvinne, sa professor Zubov.

Han knyttet Syria-krigen, Russlands aktive militære deltagelse på president Bashar al-Assads side, direkte til Krim og den mislykkede russiske intervensjonen i Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina. Asylsøkerstrømmen via Russland er ifølge ham, en konsekvens av konflikten med Ukraina.

Nå må vel sant sies at få til nå har full innsikt i hvorfor det også kom en så stor strøm av asylsøkere via Russland via den arktiske ruten til Norge i fjor høst. Men slik russiske lover og regler er – for utstedelse av visum, for reiseregler og ikke minst lover og forordninger om grensen – er det knapt noen tilfeldighet at strømmen plutselig gikk nordover. Det er for øvrig en strøm som har fortsatt, men nå til Finland.

Noen, og disse «noen» er ikke enkelte korrupte tjenestemenn, slik det er blitt fremstilt, må ha visst hvilke virkninger en slik asylsøkerbølge ville få. Og gjerne ville fremprovosere disse virkningene.

Destabiliseringsforsøk

Skal vi følge professor Zubovs tankegang, er flyktning- og asylbølgen et ledd i Russlands destabilisering av Vesten for å oppnå to hovedmål.

Det ene målet er at Vesten og det internasjonale samfunnet må akseptere Russland som det er, altså ikke pukke på folkerett og internasjonale normer og regler som også Russland formelt har sluttet seg til.

Det andre er at Russland, rettere: dagens Kreml-ledelse, igjen skal stå frem som en supermakt med en egen interessesfære som alle andre må godta.

Hvis man så skotter til den russiske militære og utenrikspolitiske doktrine, og ikke minst de tiltak som generalstabssjef Valerij Gerasimov anbefaler i det han kaller hybridkrig, eller ikke-lineær krig, finner man igjen elementer som tyder på at asylstrømmen var bevisst politikk fra høyeste hold i Moskva.

Svar på sanksjoner

Sanksjonene fra Vesten, blant dem Norge, har bitt i Russland og – ved siden av oljeprisfallet – bidratt til en økonomisk situasjon som er svært utfordrende for Kreml. Selv det nesten hellige forsvarsbudsjettet vil nå bli kuttet med fem prosent på grunn av resesjonen. Det skulle likevel være nok å ta av fortsatt, Russland bruker 4 prosent av sitt BNP til militære formål.

Kreml, som fnyser av sanksjoner som politisk middel, innførte sanksjoner mot Tyrkia etter nedskytningen av en russisk jagerbomber i tyrkisk luftrom 24. november i fjor. At dette rammer russisk -økonomi og enkeltmennesker, bryr Kreml seg lite om. Slik er maktens logikk.

Hovedfienden i vest

Men så lenge tenkningen i Moskva er at Vesten, spesielt NATO, er Russlands hovedfiende, må man vente at Russland bruker alle de midler landet har til rådighet for å svekke fienden. Det sier også den norske etterretningstjenesten i sin siste rapport.

Da er det altså helt på sin plass å tilsidesette egne lover og regler. Det gjelder i dette tilfellet grensesonen, eller grense-sikkerhetssonen som den også kalles. Sonen ble opprettet i sovjetisk tid, og ble i 1993 endret fordi Russlands grenser også var blitt endret.

Loven tilsidesatt

28. september 2006 utstedte FSB en -forordning – nærmest tilsvarende våre forskrifter – som utfylte grenseloven. Den inneholder en rekke detaljerte opplysninger om hvem som har rett til å oppholde seg i grensesonen, og reguleringer av transitt inn og ut av sonen fra et annet land.

De viktigste punktene er paragrafene 1.7.5 og 1.9.2. Reglene her ble eklatant brutt av russiske myndigheter da flere tusen asylanter krysset grensen ved Storskog. Utlendinger som skal inn og ut av sonen i transitt, må vise gyldige dokumenter for transitt i Russland og til «bestemmelseslandet». Ettersom de aller fleste asylanter ikke hadde Schengen-visum, brøt altså FSB instruksen ved kontrollpunktet Titovka – der grensesonen begynner på Kola.

Paragraf 1.9.2 sier tydelig at personer i transitt skal kjøre korteste vei, og at det er forbudt å stanse, ta opp eller sette av personer underveis. Sammenlign dette med bilder og film av asylanter som har tatt bena fatt i grensesonen.

FSB uten kontroll?

Det er en formastelig tanke at hele situasjonen skyldtes at FSB ikke har kontroll med grensen og grensesonen. Det ville i så fall være meget uheldig, også for Kreml, som er besatt av å ha kontroll med alt og alle, både personer og organisasjoner. Ikke minst på Kola, som er et viktig base-område for det russiske forsvar.

Men FSB har nok kontrollen når organisasjonen vil.

Det Norge bør innse, er at vi – som et land i NATO , Russlands hovedfiende – utsettes for press på ymse vis når vi tråkker den store nabo på tærne.

Og selv om Russland ikke er Sovjetunionen, er landet nå militært modernisert. Det er igjen blitt mer autoritært, mer aktivistisk i utenrikspolitikken, men svakere økonomisk. Russland kan lett skape kaos. Kreml skapte bevisst kaos på den norsk-russiske grensen. Den norske regjeringen forsto det ikke.