Forsvarssjefen vil doble antall luftvernenheter og i tillegg anskaffe systemer som kan skyte ned ballistiske missiler. Blir Forsvarssjefen lyttet til?

Av Dag Tangen Olsen

BBeskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler er avgjørende for forsvarsevnen, heter det i forsvarssjefens Militærfaglige råd, og han legger til: «Det krever en styrking av luftvernet slik at kritisk militær infrastruktur og kommando- og kontrollstruktur er beskyttet.» Konkret foreslår forsvarssjefen i alternativ A å øke antall luftvernbatterier utrustet med NASAM fra dagens tre, som vel å merke ikke er ferdig oppsatt, til seks. I tillegg vil han ha tre batterier med langtrekkende luftvernmissiler til forsvar mot ballistiske missiler.

Hva skal forsvares?

Hovedoppgaven til luftvernet er å beskytte kampflybasen på Ørland, det allierte mottaksområdet og lagrene til US Marines i Trøndelag og basen på Evenes, blir det understreket i gjeldende langtidsplan. De norske F-35 er helt sentrale for forsvaret av Norge, og siden Luftforsvaret har lagt alle eggene i én kurv, er hovedbasen Ørland meget viktig. Enhver rasjonell motstander vil prøve å ta ut flystasjonen mens flyene er på bakken, og sørge for at basen ikke er i stand til å fungere etterpå. Under den kalde krigen var det spredning som gjaldt. Flyene kunne operere fra ulike baser, inkludert reservebaser, for på den måten å øke overlevelsesevnen. Trusselen fra kryssermissiler har endret denne logikken, slo sjef for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland fast i fjor. – Nå må vi beskytte oss der vi er. Det er svært kostnadskrevende og bemanningskrevende, understreket hun. Men vil Stortinget lytte?

Status i dag

Status er at Ørland i dag har en Luftvernbataljon som består av to batterier, ut­rustet med NASAM. Evenes skal få en luftvernstridsgruppe om noen år. I tillegg har Hæren fått et eget luftvernbatteri, som nå er i ferd med å bli satt opp i Brigade Nord, men det berører ikke forsvaret av flyplassene. Det bør legges til at opp­graderingen av luftvernmissilene på fre­gattene, Evolved Sea Sparrow, også vil styrke Norges totale evne til forsvar mot kryssermissiler.

NASAM III

NASAM, produsert av Kongsberg og Raytheon, er blitt en verdenssuksess som stadig har blitt oppgradert. Siste variant NASAM III ble operativ våren 2019 og ble prøveskutt av Luftvernbataljonen på Andøya. Denne siste varianten har bedre programvare, mer fleksible løsninger som gjør at kommunikasjonen mellom enhet­ene i nettverket – radar, sensorer, kommandovogner og utskytningsenheter – blir mer effektive, noe som innebærer at de ulike enhetene kan plasseres hvor som helst i den teigen man skal forsvare.

Kryssermissiler

Enkelt sagt er arbeidsdelingen i det norske luftvernet slik: F-35 skal ta seg av motstandere i de høyere luftlagene. NASAM skal ta fly, helikoptre og kryssermissiler som kommer inn i lav høyde. Kryssermissiler er programmert til å følge terrenget, gjerne 50 meter over bakken, og er krevende mål, særlig hvis de følger senkninger i terrenget, daler og fjordarmer. Kommer de i flere ­bølger, vil de lett kunne mette systemet. – Det å forsvare et område som blir angrepet av kryssermissiler, er enklere når ­terrenget er ukomplisert, sa oberst Laila Kvammen Lie under sitt foredrag på ­Luftmaktseminaret i år. Hun understreket at NASAM er velegnet til dette: – Jeg vil påstå at Norge i dag har verdens beste system mot kryssermissiler. Hun påpekte at sammensetningen av luftvernet på Evenes og Ørland vil bli forskjellig. I nåværende Langtidsplan har man lagt til grunn følgende målsetning: «Luftvernstridsgruppen på Ørland skal være spesielt robust og fleksibel slik at den kan deles opp og gi beskyttelse til ulike områder samtidig, for eksempel beskyttelse av annen infrastruktur, befolkningssentra eller allierte.» Under den kalde krigen vurderte man å legge ned luftvernet, men det ble berget og i de senere årene har man vært inne i en oppbyggingsfase.

Ballistiske missiler

Ballistiske missiler er en stor utfordring og vanskelig å skyte ned. Norge har i dag ikke systemer som kan gjøre den jobben. Ballistiske missiler ble sist benyttet da Iran skulle gjengjelde drapet på general Soleimani i januar og 22 ballistiske missiler ble sendt mot amerikanske baser. Ingen amerikanere ble drept, men amerikanerne var altså forsvarsløse. Sverige valgte i 2018 å satse på det amerikanske Patriot-systemet til forsvar av ballistiske missiler. Svenskene bestilte kommandoenheter med radar pluss missiler til 3,2 milliarder dollar, altså rundt 35 milliarder kroner, hvis vi legger dagens d­ollarkurs til grunn. Også andre land i Europa har kjøpt Patriot, blant annet Tyskland, Hellas, Nederland og Spania. Et slikt system står også på forsvarssjefens ønskeliste. Om Stortinget vil lytte, blir det avgjort når langtidsplanen skal behandles senere i år. Norge vil ikke delta i NATOs ballistiske missilforsvar. Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen orienterte Stortinget tidligere i år, understreket han at NATOs missilforsvar ikke var rettet mot Russland, men hadde «til hensikt å ta seg av trusselen fra ballistiske missiler utenfor det ­eurasiatiske kontinent». Han sa videre: «Gjennom en bredere sikkerhetspolitisk vurdering, har regjeringen besluttet at Norge ikke vurderer å anskaffe øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan inngå i NATOs ballistiske missilforsvar.»

NASAM utskytningsenhet kan løftes rundt.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV