Et klart og viktig veivalg
Av Lars Myraune
President i Norges Forsvarsforening
Figuren under som er utarbeidet av Forsvarets Forskningsinstitutt illustrerer på en god måte hva det norske samfunnet har prioritert siden 1993. Vi har særlig satset på helse, samferdsel og politi. Det er jo flott, men vi ser også at Forsvaret har blitt hengende etter.
I 1993 var Forsvarets andel av brutto nasjonalbudsjett 2,7 prosent. Den har nå falt til 1,4 prosent. En rekke studier viser at prisveksten på forsvarsmateriell øker mye raskere enn prisen på andre varer. Dette fører til at Forsvaret stadig blir mindre, hvis bevilgningene blir liggende flatt. Når Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har bedt om 180 milliarder kroner ekstra over 20 år, representerer det med andre ord ikke en opprustning. Ekstrabevilgningene er nødvendige for å opprettholde forsvars-evnen på dagens nivå.
Forsvaret har mye nytt materiell og mer er på vei i form av avanserte F-35 kampfly. Nye ubåter er også aktuelt. Men moderne fly og ubåter hjelper lite hvis man ikke har trente mannskaper som kan drifte dem. Da går det som med fregattene, de ble enten liggende til kai på grunn av for lav bemanning eller mangel på reservedeler.
På landsmøtene til Høyre og Fremskrittspartiet ble det vedtatt at man skulle trappe opp bevilgningene til Forsvaret. I skrivende stund vet vi ennå ikke hva regjeringen vil foreslå, men et taktomslag i bevilgningene er helt nødvendig. Regjeringen sier selv at verden sjelden har vært farligere. I en slik situasjon kan vi ikke fortsette å bygge ned Forsvaret.
Norge må med andre ord bruke vesentlig mer på Forsvaret enn det vi gjør i dag. På noen års sikt bør vi komme opp på NATOs mål om at forsvarsbudsjettet skal tilsvare to prosent av BNP. Det aller viktigste er at vi øker bevilgning-en de nærmeste årene slik at nedbyggingen stopper opp. Samtidig må vi også se nøye etter om vi kan drifte Forsvarets store organisasjon på en billigere og enklere måte. Første prioritet blir å drifte den strukturen og de våpensystemene vi allerede har anskaffet.