Langtidsplanen skal behandles i Stortinget rett før en forventet dramatisk budsjettforhandling. Dermed kan det bli ekstra mye politisk spill.

Av Kjell Dragnes
Journalist, tidligere Moskva-korrespondent

Alt er og blir annerledes: Prosessen med å lage den nye Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) startet med at forsvarsministeren gjorde et stort poeng av at hun fremskyndet arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd, fordi behovene for endring og opptrapping var så presserende. Så fulgte en mangemåneders utsettelse med LTP-arbeidet i departementet fordi arbeidet som skulle gjøres, var så veldig omfattende. Parallelt pågikk det en sjeldent effektiv og uvanlig påvirkningskampanje – trolig regissert av folk meget nær statsråden selv.

Det uvanlige frem til nå blir småtterier sammenlignet med den prosessen som skal løpe i Stortinget utover høsten. Høringene i august blir ordinære – da vil alle de som har tapt kampen om baser og penger, presentere sine argumenter for at Stortinget bør endre på regjeringens forslag til LTP. Deretter kommer lobbyistene til å jobbe – mot partiene og spesielt mot de stortingsrepresentantene som akkurat i den perioden kjemper for å bli nominert til fire nye år som folkevalgt – fra det fylket eller det området som risikerer å miste mange arbeidsplasser. På Stortinget er det nå mange utenom Høyre som oppriktig føler med -Høyres forsvarspolitiker Regina Alexandrova fra Bardu – Hærens hjemkommune. De tror hun kommer til å bli lobbyistenes hovedmål.

Mot slutten av oktober skal utenriks- og forsvarskomiteen starte innspurten for å gjøre ferdig innstillingen om regjeringens forslag til LTP. Det er i denne innstillingen den endelige politikken blir fastlagt, og det er her opptrappingsplanen for Forsvaret skal bekreftes eller styrkes. Ikke minst skal det bestemmes hvor mye -ekstra penger som skal settes av i opptrappingsplanens første år – nemlig 2017.

Dermed er vi inne i et politisk landskap som er uoversiktlig selv for aktørene. Regjeringen legger frem det samlede forslaget til statsbudsjett i begynnelsen av oktober. Der kommer det helt sikkert til å ligge inne en økning i forsvarsbudsjettet i tråd med det som er anbefalt i forslaget til LTP. Men hva skjer om Aps og Sps forsvarspolitikere presser frem en økning ut over det som er anbefalt av regjeringen? Arbeiderpartiet vil neppe overby regjeringen på den totale rammen for opptrappingen, men det blir veldig fristende for partiet å presse igjennom en tøffere start på opptrapp-ingen. Jo mer man bevilger i 2017, jo lettere blir det for fremtidige regjeringer å fortsette opptrappingen.

Dersom Ap og Sp skulle kreve en halv milliard ekstra i 2017 for å få til et forsvarspolitisk forlik, må regjeringspartienes representanter fortelle budsjettforhandlere i finanskomiteen at de må hoste opp den halve milliarden. Det skjer akkurat på det tidspunktet regjeringspartiene og samarbeidspartiene sliter med å finne inndekning for de gjennomslagene Venstre og KrF skal og må få i budsjettforhandlingene. Erfaringene fra de to siste årene er at det er ekstremt smertefullt å finne ekstra penger.

Regjeringen ser selvfølgelig dette scenarioet og kan sørge for å ha penger i bakhånd. Venstre og KrF, derimot, må bare vente til forhandlingene starter i Stortinget, og de har ikke den kunnskapen om mulige ekstrapenger som regjeringspartienes representanter har. De kommer mildt sagt til å bli sure dersom det uten videre lar seg fikse å plusse en halv milliard på forsvarsbudsjettet, mens det tilsynelatende er umulig å gi mer penger til fattigdomsbekjempelse ute og hjemme (vanlige KrF-krav) og til en ekstrastimulering av det grønne skiftet (forventet Venstre-krav).

De to partiene kan forsøke å kutte ned på antallet kampfly som skal kjøpes, men foreløpig virker det som om Ap, Høyre og Frp står beinhardt på an-tallet. Om det blir færre fly, kommer til å bli bestemt om noen år.

Resultatet kan uansett bli at regjeringens forsvarspolitikere ikke får noe særlig forhandlingsrom om den delen av LTP som dreier seg om økonomisk opptrapping. Ap, som nok i utgangspunktet ønsker seg et forlik, kan bli så forbannet på regjeringens manglende fleksibilitet at det blir masse spill og offentlig bråk.

Det ovenstående er ett scenario. Mange flere kan lages. Kanskje kan det tjene Forsvaret at debatten om langtidsplanen kommer sammen med en budsjettdebatt som tiltrekker seg oppmerksomhet fra hele Stortinget og store deler av offentligheten. Politisk spill om en sektor trenger ikke være negativt.

Det har vi antageligvis fått illustrert denne våren. I skrivende stund er ikke LTP offentlig kjent, men alle signaler tyder på at satsingen på Forsvaret blir mer ambisiøs enn det så ut til ved juletider. Årsaken er at flyktningetilstrømningen blir mindre dyr enn fryktet, men også at det har vært drevet en påvirk-ningskampanje som savner sidestykke.

Utsettelsen av departementets arbeid med LTP førte til at Høyres og Frps landsmøter kunne legge føringer for penge-bruken. Noen sørget for at det i begge partier vokste frem et hovedkrav om å innfri NATO-forpliktelsene om å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret innen 2024. Kravet vokste frem fordi Forsvarsforeningen, HV og forsvars-ordførere var flinke til å mobilisere, men også fordi det kom to ytterst velplasserte lekkasjer i Dagens Næringsliv. Lørdagen under Høyres landsmøte var overskriften «Forsvar på sparebluss» det het seg at Ine Eriksen Søreide var blitt overkjørt i regjeringen.

Dagen før Frps landsmøte kom den andre lekkasjen. Over hele førstesiden fastslo DN at 1500 jobber og ni baser skulle legges ned. I artikkelen ble det tatt forbehold om at LTP ikke var helt ferdig, og at det kunne komme endringer. Og det skjedde. Høyre og Frp mobiliserte så sterkt at Siv Jensen og Erna Solberg ga litt mer slakk.

Kampanjen var så effektiv og god at regissøren burde ha fått en pris. Men han eller hun kommer aldri til å stå frem. De kan være litt for nær forsvarsministeren.