Russland provoserer baltere, svensker og finner med sine «tett-på-flyvninger» i Østersjøen. Norges forsvarssjef føler seg ikke truet. I flere år har russerne testet norsk beredskap på denne måten.

Av Kjell Dragnes
Journalist, tidligere Moskva-korrespondent

Forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssen var ikke urolig for Russlands mer foroverlente militære virksomhet i landets nærområder, både i Arktis og i Østersjøen, da han fikk spørsmål om dette på Atlanterhavskomiteens årsmøte 12. mai.

«Russerne tester oss. Vi har ikke sett noen store endringer, men de flyr noe mer», sa forsvarssjefen. Han kan vel ha rett i det. Det er ikke mange år siden at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre kunne vise sin russiske kollega, Sergej Lavrov, et kart med et mønster av russiske simulerte bombeangrep mot Bodø og andre militære anlegg i Norge.

Slike flyvninger er de beste argumenter for norsk NATO-medlemskap, mente Støre.

Den ellers så munnrappe Lavrov hadde lite å si i den anledning.

Men både de tre baltiske land og Sverige har fått vann på mølla etter at Russland har overført sitt mer aggressive, nærmest provokatoriske øvelsesmønster til Østersjøen. Det kan knapt være noen tvil om at Moskva vil sende kraftige signaler til både Stockholm og Helsingfors, pluss selvfølgelig de baltiske hovedsteder. Om noen skulle ha vært i tvil, var det bare å lytte til Lavrov.

Russisk advarsel

I et intervju med den svenske avisen Dagens Nyheter i april advarte utenriksminister Lavrov Sverige mot å bli medlem av NATO. I så fall vil Russland gjennomføre nye militære tiltak i nord, sa han.

Men allerede nå har Russland styrket sitt militære nærvær i nord, med en ny arktisk brigade og øvelser både på is og russiske øyer i Arktis. Så hvilke ytterligere tiltak det kan dreie seg om, vet vi ikke. Men at Russland hevder seg i nord, har vi fått merke.

Moskva har utfordret norsk suverenitet på Svalbard og Svalbard-traktatens bestemmelser om ingen militær virksomhet. I vinter mellomlandet tsjetsjenske spesialstyrker i Longyearbyen. Norge valgte ikke å reagere.

Økende uro

De utilslørte truslene fra Moskva viser tydelig at russerne har fått med seg at det er økende uro i Sverige så vel som i de andre av Russlands naboer i Østersjø-området. Men Russland evner ikke, eller ønsker ikke, å innse at det er en sammenheng mellom landets utenrikspolitikk og de eventuelle mottiltak av politisk og militær art som ville kunne komme.

Balterne har lenge advart NATO mot Russlands hensikter, og har fått syn for sagn for dette gjennom okkupasjonen av Krim og den uerklærte krigen i Øst-Ukraina.

I Sverige har man heller ikke glemt den såkalte påskincidenten i 2013, da russiske fly simulerte et atomangrep mot Stockholm og livsviktig svensk infrastruktur. I fjor merket man så også at Russland gjennomførte en større øvelse der øvelsesmønsteret avslørte at det dreide seg om angrep på, og okkupasjon av, Baltikum. Svensk område vil uvegerlig måtte trekkes inn i et slikt scenario.

Opinion i endring

Moskva ser ut til å forstå at opinionen i både Sverige og Finland er i ferd med å endre seg, og at et NATO-medlemskap kan bli mer spiselig i de tradisjonelt allianse-frie landene. Men det er høyt opp og langt frem til medlemskap kan bli virkelighet. Folkemeningen er på glid, men de politiske partiene vil ennå ikke ta opp medlemskap som mulighet. I Sverige har den erfarne diplomaten Krister Bringéus fått i oppdrag å utrede Sveriges sikkerhetsforhold. Rapporten kommer i august, men gode kilder sier at Bringéus ikke vil konkludere med at NATO–medlemskap er viktig for Sverige.

Slik er svensk politikk, men noe er i gang. Sverige undertegnet i 2014 en vertslandsavtale med NATO, og denne ble ratifisert av Riksdagen i mai. Finland har en lignende avtale. Felles øvelsesvirksomhet har økt, både i Sverige og Finland. Dette er direkte motsvar til Russlands nye sabelrasling. Men det betyr ikke noen snarvei til NATO, og svensk og finsk sikkerhets-politikk er så sammenvevd at begge land vil måtte slutte seg til alliansen omtrent samtidig. Som en svensk forsvarsanalyt-iker har sagt det: – Sveriges og Finlands forsvar er som et tokomponentlim. Det ene virker ikke uten det andre. Ennå er motstanden mot NATO-medlemskap så stor i de to landene at det skal mye til før spørsmålet virkelig settes høyt oppe på dagsordenen. Russland hadde ikke trengt å true med mottiltak, men jo flere trusler, desto mer styrkes NATO-tilhengerne.

Nærmere USA

Det også Russland ser, er at både Sverige og Finland nå er i ferd med på knytte seg nærmere til USA. Styrkede militære og sikkerhetspolitiske forbindelser kan -erstatte det noe mer uspiselige NATO-medlemskapet. Det påpeker den finske sikkerhetseksperten Tomas Ries, lektor ved Försvarshögskolan i Sverige, i et -intervju med nettstedet Politico. Og Russlands opptreden i Østersjøen for-klarer han med at landet sender sterke advarsler til Sverige og Finland og samtidig forteller verden at Russland er sterkt og skal og må regnes med.

Slike sterkmannsfakter kan imidlertid virke kontraproduktivt. Nærmest livsfarlige flymanøvre over amerikanske marinefartøyer i Østersjøen har økt faren for uhell. Nå spekuleres det også om data-angrep på viktig svensk infrastruktur kan være en form for hybridkrigføring. Også for å fortelle Stockholm at NATO er «no-go».

Med et spennende amerikansk presidentvalg til høsten er det ikke lett å forutse utviklingen. Men i alle de nordiske land har man merket seg at president Barack Obama innbød stats- og regjeringssjefer fra Norden til statsmiddag i mai. Etter møtet sa Obama:

«Store land skal ikke bølle med små land.» Adressen var klar. «Vi er forent i vår bekymring over Russlands voksende aggressive militære nærvær og opptreden i det baltisk-nordiske området.»

Spørsmålet er bare om president Vladimir Putin hører på det øret.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV