Vi har fått en forsvarssjef som helt tydelig sier «aldri mer 9. april», men inntrykkene fra Afghanistan preger også hans tenkning. 

Av Dag Tangen Olsen

Når Eirik Kristoffersen tiltrer stillingen 17. august, vil langtidsplanen ikke være ferdigbehandlet av Stortinget. Det var intensjonen. Den ­politiske tautrekkingen om langtidsplanen vil likevel foregå i utenriks- og forsvars­komiteen, langt fra Kristoffersens skrivebord, men han kan ved innsettelsen trekke opp et historisk bakteppe og minne politikerne om at historien gjør brå kast.

Han pleier det – minne folk om annen verdenskrig, og hva den førte med seg. Under den enkle seremonien i mai, da han ble introdusert som forsvarssjef for pressen, holdt han en kort appell og viste til at det er 75 år siden krigens slutt og 80 år siden britiske krigsskip skjøt hjembygda hans, Bjerkvik utenfor Narvik, i brann. – Det er klart at det som skjedde den ­gangen, har preget meg, vedgikk han i et av de mange intervjuene etterpå.

I hele oppveksten i Bjerkvik var krigen – hvor hans nærmeste familie var sterkt involvert – en begivenhet folk snakket om. Legg så til at faren var befal, ansvarlig for å rydde eksplosiver og kontaktmann for Royal Marines. Spesialsoldater fra andre nasjoner var naturlige gjester i huset. Selv hadde den nye forsvarssjefen som gutt ­tribuneplass til militærøvelser, nærmest fra dørstokken. Med en slik oppvekst blir Forsvaret viktig, særlig i et hjem hvor f­orsvarsviljen og historien satt i veggene.

Verneplikten

Da han var sjef for Heimevernet, spurte ­Norges Forsvar ham om det var sammenheng mellom verneplikt og forsvarsvilje, og Kristoffersens klare svar var: Ja. Men tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener ikke det, innvendte vi. – Jeg er uenig med Diesen. ­Verneplikten knytter sterke bånd mellom borgeren og soldaten og mellom soldaten og myndighetene. Var Kristoffersens lange svar.

Som HV-sjef understreket han at «Soldat­er og trening er viktigere enn moderne utstyr». Her var det mannen med erfaring fra Afghanistan, som hadde møtt Taliban utrustet med enkle våpen, men med sterk vilje, som uttalte seg.

Selvsagt lå det innbakt en motiverende appell, tilpasset HV-folkene og organisasjonens oppgaver, men det er også uttrykk for en overbevisning: Personen bak våpenet og motivasjon er viktig.

Men Kristoffersen er ikke skeptisk til ny teknologi. Han understreker viktigheten av F-35 og P-8 Poseidon og betydningen av «felles operasjoner», der alle ressurser drar i samme retning, som da han ledet operasjoner i Afghanistan ved hjelp av høyteknologisk signaletterretning, presisjonsbombing og norske spesialsoldater som gikk timevis med 60 kg på ryggen.

Begynner i Spesialstyrkene

Det har gått raskt oppover for Eirik ­Kristoffersen. Han tok krigsskolen i 1995 og var sjef for fjernoppklaringseskadronen i 2000. Så meldte han seg til Forsvarets spesialkommando og tjenestegjorde som menig spesialsoldat i to år. De som velger å gå fra eskadronsjef til patruljemann i en alder av 31 år, er skrudd sammen på en spesiell måte.

Han deltok på patruljer i Afghanistan ­allerede i 2002, og som skvadronsjef i 2003 og 2005, deretter operasjonsoffiser i 2008 og 2009. Det er mange oppdrag. Han fikk Krigskorset med sverd for fremragende ledelse og tapperhet under operasjoner i Afghanistan og Forsvarets inn­satsmedalje med rosett. Han gikk til topps i FSK. Så i 2016 ble han sjef for plan og øving i Forsvarets operative hovedkvarter. Etter nærmere 15 år er dette den første oppgaven utenfor Spesialstyrkene. Eller som det i het i Forsvarsstabens ­vurdering av ham til HV-sjef: «Han har en smal tjenestebakgrunn», flere år med ledelse av styrker i strid gav ikke full ut­telling. Men generaler utnevnes av ­Kongen i statsråd, og etter en «dialog» med Forsvarsdepartementet endret man kriteriene til stillingen som HV-sjef, og i andre runde la man vekt på Kristoffersens «eksepsjonelle handlekraft» og «frem­ragende lederegenskaper». Her var det noen som tenkte flere trekk fram. Inn­stillingene var gradert «fortrolig», men som så ofte ellers, var noen misfornøyd, og saken ble lekket til Klassekampen.

Sjef Heimevernet

I Heimevernet gjeninnførte han det gamle motto: Overalt – Alltid! og startet opp med å reetablere lokale lagre, så HV-områdene kunne bli raskt klare. Han la vekt på kameratskap og hadde fokus på trening. Så skar han igjennom og fikk etablert seksmånede­rs førstegangstjeneste på Garnisonen i Porsanger for å styrke den lokale rekrutteringen til HV-17, og la opp direkte overføring av personell fra Hæren til HV.

Kristoffersen fikk rykte for å være kreativ, og det gav poeng i boka da han søkte ­stillingen som sjef for Hæren. Som sjef for Hæren overførte han stillingshjemler fra Rena til Garnisonen i Porsanger. Opp­byggingen av styrkene i Finnmark lå dermed foran skjema. Her var det en som gjorde det beste innenfor de rammene han var tildelt. I Forsvarsdepartementet gledet man seg over drivkraft og gjennomføringsevne.

Forsvarssjef

I januar gikk det ut en pressemelding fra Forsvarsdepartementet at man søkte ­Haakon Bruun-Hanssens etterfølger:

«Forsvarsdepartementet har bedt Forsvarsstaben om å nominere kvalifiserte kandidater etter kriterier fastsatt for stillingen som forsvarssjef. Mulige kandidater er alle to- og trestjerners generaler eller admiraler som ikke går av for aldersgrensen innen to år etter tiltredelse.»

Man kunne for eksempel gitt de to rutinerte generalløytnantene som snart faller for aldersgrensen noen år ekstra, det er hevd for det. Men Forsvarsdepartementet ønsket ikke videreføring. De ønsket fornyelse. – Vi ønsker en bred og grundig prosess, som følger kvalifikasjonsprinsippet. Ved å gjøre det på denne måten sikrer vi en vurdering av alle kandidater, ikke bare de som sender en søknad, sa departementets sterke mann, departementsråd Arne Røksund, i pressemeldingen, og la til at departementet har god oversikt over hvem som kan være aktuelle.

Kan sitte til 2028

Forsvarssjefen sitter i fire år, så kan han få to års forlengelse og to år til, til sammen åtte år. Kristoffersen kan altså bli sittende til 2028. Ved utnevnelsesseremonien i mai sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kort: – Kristoffersen har satt tydelige spor etter seg der han har vært. Han har vist meget gode resultater i Forsvarets spesialstyrker og som sjef for HV. I sin korte tid som sjef for Hæren har han sørget for at oppbyggingen av Finnmark Landforsvar nå ligger foran plan.

I det mylderet av portrettintervjuer med ulike vinklinger, hvor alle fikk sitt, var det en rød tråd: Annen verdenskrig, Norge og Afghanistan. Det var særlig Dagens Næringsliv som i intervjuet samlet dette og fikk ham til å komme med noe i nærheten av en tiltredelseserklæring

– DN spør: Tar du over et tynnslitt forsvar? – Nei, men jeg tar over et helt annet forsvar enn det jeg kom inn i, et mye mindre forsvar. Etter murens fall gjorde vi noen feilgrep, vi gikk over til å tenke internasjonale operasjoner, men glemte litt forsvaret av Norge. Utstyret vårt ble gammelt, Hæren forlot garnisonen i Lakselv, grensevakten ble mer polisiær. Det gikk for langt. Men nå er vi i positiv vekst. Jeg vil ha et forsvar i balanse, et så sterkt forsvar at ikke Nato eller USA vil forsøke å fylle hullene i de viktigste geografiske områdene våre.

– Nord-Norge kommer til å merke at du er blitt sjef? – Det er ingen tvil om at jeg vil prioritere oppbygging av Finnmark landforsvar. Vi må ha norske skip og norsk etterretningstjeneste i Barentshavet. Vi må kontrollere luftrommet vårt med norske fly.

– Hvor lenge holder vi ut når russerne kommer? Han ler kort. – Jeg tror ikke de kommer. Det er det som er poenget. Er vi sterkt nok rustet, er det ingen som roter seg inn hit. De som prøver å okkupere Norge, vil få en opplevelse av sakte tap. Det handler om geografien, om forsvarsviljen og samholdet vårt. Det handler om tilliten i samfunnet, alle disse tingene vi må ta vare på. Det er ikke Forsvaret alene som skal forsvare Norge, det er oss alle. Det er viljen vi har til å bevare friheten og demokratiet vårt. Det er kjernen.

Den nye ­Forsvarssjefen 

Eirik Kristoffersen (51)

2019 –  Sjef Hæren Generalmajor

2017 – 2019 Sjef Heimevernet Generalmajor

2016 – 2017 Sjef Plan og øving – Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) Brigader

2015 – 2016 Nestkommanderende/stabssjef Forsvarets spesialstyrker Brigader

2010 – 2014 Sjef Forsvarets spesialstyrker Oberst

2009 – 2010 Nestkommanderende Forsvarets spesialkommando Oberstløytnant

2005 – 2008 Operasjonsoffiser, Forsvarets spesialkommando Major

2003 – 2005 Skvadronsjef, Forsvarets spesial­kommando Rittmester

2000 – 2003 Operativ spesialjeger, Forsvarets spesialkommando

1995 – 2000 Troppssjef, NK og sjef Fjernopp­klaringseskadronen/ Oppklaringseskadronen/Brigade Nord Løytnant

1991 – 1992 Lagfører, Pionertroppen, UNIFIL, Libanon Fenrik

1989 – 1990 Lagfører Ingeniørbataljonen, Brigade Nord Sersjant

Utdanning: To mastergrader fra: US Army War College 2014-2015 og US Marine Command and Staff College. 2008-2009

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV