Langtidsplanen vil først bli behandlet i forbindelse med neste års forsvarsbudsjett. Regjeringen signaliserer at den vil strekke seg lenger. Vi får en hektisk høst.

Av Christian Bugge Hjorth
Generalsekretær i Norges Forsvarsforening

Den langtidsplanen regjeringen har lagt frem denne gangen skiller seg vesentlig fra hva vi har sett tidligere. Det mest påfallende er at det er lagt opp til få nyinvesteringer de første fire årene og at den er lite konkret på en rekke områder, noe som førte til at Utenriks- og forsvarskomiteen sendte planen tilbake til regjeringen med beskjed om å konkretisere på til sammen åtte punkter. Komiteen mener dette er nødvendig for i det hele tatt å kunne behandle planen.

Når komiteen returnerer planen, fører det selvsagt til forsinkelser. Tiden fra langtidsplanen fremlegges og til statsbudsjettet 2021 skal behandles er i utgangspunktet knapp, og en forsinkelse bidrar åpenbart til å vanskeliggjøre prosessen.

Stortingets rolle

Langtidsplanen anslår hvor mange som skal ansettes i tiden fremover, men gir få detaljer om bemanningsøkningen. Når det gjelder økningen i personell er forsvarssjef Haakon-Bruun Hansens kommentar at oppbygging av kapasiteter og styrking av bemanningen kommer senere enn ønskelig fra et fagmilitært ståsted. Dette er alvorlig tatt i betraktning at Forsvaret har et uttrykt behov for å styrke bemanningen på flere områder. I det svakeste alternativet, alternativ D, foreslo Bruun-Hansen å trappe opp med 3.500 ansatte frem mot 2028, mens regjeringen på sin side går inn for 2.200. Samtidig legger regjeringen opp til en økning på beskjedne 550 de første fire årene.

Bemanningen har prioritet

Opposisjonen på Stortinget mener dette er altfor svakt, og referer til de mange uttalelser fra forsvarets ledere, som lenge har signalisert at Forsvaret står i fare for å bli underbemannet og mangle kritisk ekspertise på flere områder. Blant disse er tilgangen på teknisk personell og piloter til de nye F-35 flyene samt offiserer til Marinen. Personell som det tar lang tid å utdanne.

Det er først og fremst på dette punkt opposisjonen vil legge inn støtet og forlange en raskere og mer omfattende opptrapping. Men det kan først skje etter at regjeringen har presentert en opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret, sett i sammenheng med videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem.

Ifølge Norges Forsvarsforenings kilder ­forsterker den finansielle krisen og et stort antall ledige i kjølvannet av korona­epidemien Stortingets ønske om økt bemanning, både fordi den kan bøte på arbeidsløsheten, og fordi koronakrisen gir Forsvaret en gylden anledning til å trekke til seg dyktige medarbeidere.

Hva kan rasjonaliseres?

Det andre Stortinget ikke fikk vite er hvilke konkrete effektiviserings- og rasjonaliseringstiltak regjeringen vil gjennomføre i den kommende fireårsperioden. Forsvaret har iverksatt en rekke slike tiltak gjennom de seneste årene. Regjeringen legger opp til at Forsvaret skal spare 500 millioner kroner hvert år i den kommende fireårsperiode. Det betyr at dersom Forsvaret ikke greier det, vil budsjettet bli redusert tilsvarende de neste årene. Her stiller forsvarssjefen seg mer enn skeptisk til regjeringens krav og sier rett ut at han «anser en frigjøring av 2 milliarder kroner de neste fire årene til å være for ambisiøst og utfordrende til å la seg realisere». Opposisjonen stiller seg ikke negativ til at Forsvaret skal rasjonalisere og effektivisere, men vil at regjeringen kommer tilbake og angir på hvilke konkrete områder innsparingene skal gjøres.

Sjøforsvaret uavklart

Det tredje vi ikke har fått vite er hvordan Sjøforsvaret skal møte fremtidige utfordringer, spesielt i nord. Regjeringen sier i proposisjonen at det i kommende langtidsperiode skal utarbeides en plan for Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur. Det er komiteen ikke fornøyd med. Her må fartøystrukturen i det minste være tilstrekkelig klargjort for at Stortinget skal kunne fatte «informerte beslutninger om fremskynding av maritime anskaffelser». Norges Forsvarsforening har også stilt seg spørrende til hvorfor ikke planene for alle forsvarsgrener, inklusiv Heimevernet, ­legges frem under ett. Ved fremleggelsen av forrige langtidsplan i 2016 meldte regjeringen at det ville komme en egen proposisjon om landmakten. Flere viktige investeringer ble dermed utsatt, og Hæren ble nærmest en salderingspost.

Hæren sterkt forsinket

I dette nummeret av Norges Forsvar beskrives den foreslåtte langtidsplanen og hva den betyr, spesielt for Hæren som nå blir styrket med mer ildkraft og med til sammen fire mekaniserte manøverbataljoner. Her etterkommer regjeringen flere av opposisjonens ønsker. Investeringene kommer imidlertid i seneste laget ifølge opposisjonen. Blant de spørsmål som stilles er hvorfor regjeringen ikke vil anskaffe helikoptre til Hæren, noe Senterpartiets Liv Signe Navarsete fremholder er en skandale. Det er heller ikke sagt hvilket antall stridsvogner Hæren skal ha, noe flere mener er nok en svikt. Under debattmøtet Norges Forsvarsforening arrangerte på Internett med statsråden og forsvarspolitikere (se side 18) anslo imidlertid forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tallet til 82, noe som tilsvarer NATOs kapabilitetskrav.

Mange løse tråder

Foruten å inneholde en opptrappingsplan for ansatte, en avklaring av Sjøforsvarets struktur og måltall for effektivisering, avbyråkratisering og effektivisering, må planen dokumentere status for de tiltak, investeringer og beslutninger i den langtidsproposisjonen som ble vedtatt i 2016. Her ber man om oppdatert informasjon om tiltak som er gjennomført, utsatt, endret e.l.

Regjeringen blir bedt om å komme formelt tilbake med svar på til sammen åtte punkter senest 15. oktober, men svarene kommer antakelig en stund før, sannsynligvis i august/september. Så skal proposisjonen behandles med nye høringer før komiteen leverer sin innstilling i andre halvdel av oktober, med sikte på formelle vedtak i oktober/november. Arbeidet med langtidsplanen vil med andre ord skje parallelt med prosessen rundt statsbudsjettet for 2021. En viktig del av bakteppet er koronakrisen, som man selvsagt vil ta høyde for. Blant annet gjelder det endringer i kronekursen. I slutten av mai erklærte forsvarsminister Bakke-Jensen at regjeringen vil støtte industrien i en vanskelig periode og fremskynde forsvarsinvesteringer for mer enn en milliard kroner. Dette skal skje ved at regjeringen forserer oppgraderingen av Sjøforsvarets kystkorvetter og CV90 kamp- og støttevogner til Hæren. I tillegg økes tildelingen til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid i 2020.

Den sikkerhets­politiske analysen viser at fremtiden er svært usikker.

Langt til mål

Regjeringen vil trolig komme opposisjonen i møte på enkelte punkter, men det er fortsatt langt igjen dersom kravene fra opposisjonen skal realiseres rimelig raskt.

Bemanningsøkning vil trolig få aller høyest prioritet. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fremholder at den bemanningsøkningen regjeringen foreslår vil innebære at «samtidighetsutfordringene knyttet til å løse Forsvarets viktigste oppgaver vil vedvare i flere år fremover». Han hevder videre at en redusert bemanningsøkning i forhold til den han foreslo i sitt alternativ D, vil medføre en risiko for at operative leveranser svekkes i de nærmeste årene.

Når det gjelder kapasitetsanskaffelser så har helikoptre og stridsvogner til Hæren lenge vært en fanesak for Senterpartiet og Arbeiderpartiet og en avklaring her er så å si uunngåelig.

Videre er det spørsmål om hva Stortinget vil kreve når det gjelder innføring av en ny generasjon overflatefartøyer til Marinen. Dette kan også bli en viktig sak på grunn av koronakrisen. Kilder i Arbeiderpartiet opplyser til Norges Forsvarsforening at en videre utvikling av Kongsbergs konsept for et multirolle-skip (Vanguard), kan være et viktig bidrag til norsk industri i en vanskelig tid. En realisering av konseptet kan også innebære en erstatning for tapet av KNM Helge Ingstad.

Også SV signaliserer behovet for kontroll og overvåking av våre havområder og er villig til å strekke seg langt når det gjelder Sjøforsvaret; hvem skal overvåke norske havområder andre en vår egen marine?

Må beskytte F-35

Også når det gjelder luftvern kan det bli stilt krav fra flertallet i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Dette en sak Norges Forsvarsforening har tatt opp ved en rekke anledninger. Om dette skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen:

– Regjeringens anbefaling innebærer både en utsatt innføring og en lavere satsing på luftvern enn hva jeg anbefalte. Dette vil medføre at Forsvaret på kort og mellomlang sikt vil ha mangelfull beskyttelse mot trusler fra langtrekkende presisjonsild. Dette øker sårbarheten særlig mot F-35, deres baser og tilhørende støttestruktur. Vi får håpe at Stortinget ser alvoret dette og fremskynder anskaffelsen av et tilfredsstillende luftvern.

Uansett hva Stortinget vil falle ned på så er det et tankekors at det er et så stort sprik mellom det regjeringen gikk inn for og det forsvarssjefen gikk inn for i det fagmilitære rådet han leverte i fjor høst. Det er også et tankekors at svarene bygger på samme sikkerhetspolitiske analyse.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV