Regjeringen fikk ompuss

Regjeringen skyver problemene foran seg. Det er ikke tilfredsstillende, mener opposisjonen som vil ha konkrete innspill for de fire neste årene.

Generalsekretær Christian Bugge Hjorth ledet nettdebatten som er sett av så mange som 70.000 personer.

Langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram midt i koronakrisen, og det tok noen uker før forsvarsdebatten fikk vind i seilene. Nå har som kjent et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FrP og SV – den såkalte Firer­banden – sendte langtidsplanen tilbake til regjeringen.

I en videodebatt før «bruddet» med obligatorisk to-meters avstand mellom deltakerne ble de prinsipielle skillene mellom regjeringen og opposisjonen godt utdypet. Bak arrangementet sto en rekke organisasjoner, blant annet Norges Forsvarsforening, en debatt som ble ledet av generalsekretær Christian Bugge Hjorth.

Vanskelig å binde Stortinget

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt, understreket at hennes viktigste innsigelse var at regjeringen ikke forpliktet seg til å gjøre noe konkret de fire neste årene. Dette er den operative delen av langtidsplanen som Stortinget kan forplikte seg til, i stedet for skyver regjeringen beslutningene ut i tid og lager en åtteårsplan. – Det å binde opp Stortinget etter 2024 er krevende – og i praksis politisk umulig, mente Huitfeldt. Hun ville ha penger og planer «på bordet nå», og viste blant annet til at det var helt nødvendig å øke antall ansatte raskere enn det regjeringen legger opp til. I langtidsplanen går man inn for en økning på 550 ansatte de fire første årene. – Det store løftet – en økning med 2200 – vil foregå etter 2024. Dette er ikke forpliktende og lite tro­verdig, mente hun. Personell er viktig, og Huitfeldt viste her blant annet til forsvarssjefen, som mener at flere ansatte er sentralt hvis Sjøforsvaret skal seile mer, men det er også meget viktig for Luftforsvaret.

Senterpartiet

Hun fikk tilslutning fra Liv Signe Navarsete i Senterpartiet: – Regjeringen skyver problemene foran seg, med den hastigheten i opptrappingen det nå legges opp til, vil man ikke ha realisert planene før nærmere 2030, mente hun, og etterlyste konkrete planer for helikoptre til Hæren, noe som er helt sentralt i et land med vår topografi. Planene for anskaffelse av nye stridsvogner er også uklare.

– Det er usikre tider vi nå går inn i. Det å vedta neste langtidsplan er derfor et tungt ansvar for Stortinget. Norge må få et godt utrustet forsvar raskere enn det langtidsplanen legger opp til, sa Navarsete, som selv har frasagt seg gjenvalg til Stortinget i 2021.

På direkte spørsmål fra Christian Bugge Hjorth om Senterpartiet vil øke rammen, var svaret: – Ja, hvis ikke må vi jo sitte i ro i båten.

Stormakter i nord

Også SV var villig til å gi mer til Forsvaret, og begrunnet det med at vi må bli mindre avhengig av USA. Lysbakken viste til de siste amerikanske og britiske marineøvelsene i nord. – Økt tilstedeværelse av stormakter i nord vil øke spenningen, understreket Lysbakken. – Derfor vil SV styrke Hæren og Sjøforsvaret, slik at vi slipper å lene oss på amerikanerne. Det vil redusere spenning, mente han.

Begrunnelsen for den uheldige skvisen Hæren og Sjøforsvaret er kommet i, skyldes flykjøpet. Vi kjøpte for mange og for dyre fly. På spørsmål fra debattlederen medgikk han at flykjøpet nå var vedtatt, men selv om Lysbakken ikke kunne «hente penger» fra flykjøpet, ville han personlig bruke mer på Forsvaret i nord, under forutsetning av at resten av SVs stortingsgruppe gav sin tilslutning.

Frank Bakke-Jensen signaliserte at regjeringen var villig til å forhandle, og at dette burde skje via regjeringspartienes representanter i utenriks- og forsvarskomiteen. Han stilte seg uforstående til at lite vil skje i neste periode og nevnte: – Innfasing av F-35 og P8 maritime overvåkningsfly, utbygging av Evenes luftstasjon og etablering av Finnmark landforsvar.

Svak og uforpliktende

Huitfeldt fastholdt at regjeringens langtidsplan var svak og uforpliktende. Planen ­verken tallfester eller tidfester de ulike tiltakene, og da er det vanskelig å forhandle. Hun understreket at endringene i Sjøforsvaret helst ikke burde kunne skyves ut i tid, og at konseptuelle veivalg i Sjøforsvaret bør avklareres i denne langtidsplanen. Hun ville helst hatt et forslag til ny fartøystruktur avklart i den første perioden, og få på ­bordet et konkret forslag til levetidsforlengelse av de ulike fartøyene.

Huitfeldt fikk støtte av Christian Tybring-Gjedde, som er FrPs fraksjonsleder i utenriks- og forsvarskomiteen. Han var ikke selv til stede under debatten, men sa i forbindelse med behandlingen i Stortinget at «langtidsplanen var for svak til å være utgangspunkt for ­eventuelle forhandlinger».

– Særlig innenfor Sjøforsvaret er planen utilstrekkelig, men det er også grunnleggende svakheter i satsingen på Hæren og Luft­forsvaret. At planen i realiteten ikke inneholder en skikkelig plan for Sjøforsvaret, men ­isteden varsler et nytt plan­dokument, er rett og slett ikke godt nok, sier Tybring-Gjedde.

Regjeringens plan er rett og slett ikke god nok, mener Christian Tybring Gjedde (FRP).

– Vi lever i urolige tider. Det er et tungt ansvar å fastlegge neste ­Langtidsplan, sa Liv Signe Navarsete (SP)

– Vi må styrke det norske forsvaret for å avverge ­stormaktsrivalisering i nord, understreket Audun Lysbakken (SV).

– Regjeringen skyver det hele foran seg. Vi vil ha «penga på bordet» nå, sa Anniken Huitfeldt (AP) leder av forsvars- og utenrikskomiteen.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV