Denne våren har vært preget av ferdigstillelsen av mange ut­redninger som berører Norges sikkerhet. Alle har det samme budskapet: Særlig ­Russland, men også Kina utgjør helt klart en trussel mot Norge. Forsvaret, og alle andre samfunnssektorer, er veldig lite for­beredt på å møte denne trusselen. Dette fremkommer i forsvarsanalysen fra FFI, i Forsvarskommisjonens utredning, i Sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal sikkerhets­myndighet (NSM), i Totalberedskapskommisjonens rapport og til sist i Forsvarssjefens fagmilitære råd. Norge har rett og slett over mer enn et par tiår vært veldig lite flinke til å investere i beredskap og sikkerhet.

Russland

Russlands krig mot Ukraina har synliggjort at Norge grenser til et truende, ­totalitært og fullstendig uforutsigbart Russland. Dette er selvfølgelig harde ord, men det er noen ­ganger nødvendig å beskrive realiteten slik den er. Det er nemlig med denne virkeligheten som bakteppe at norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk må utformes. Det ekstremt ­hensynsløse og krigsforbryterske Russland vi ser i sving i Ukraina, er det samme som vi grenser til i nord, og som en dag kunne tenkes å angripe Norge.

Er Norge trygt?

Dette er et spørsmål som ikke kan ­besvares med et ja eller et nei. Akkurat nå er Russland opptatt med angrepskrigen mot Ukraina og har i tillegg lidd store tap. Det foreligger derfor ikke noen umiddelbar grunn til å anta at Russland vil igangsette et storstilt angrep mot Norge, men det betyr selvfølgelig ikke at Russland av den grunn ikke er en trussel. Russland er en daglig utfordring i form av utstrakt ­spionasje, desinformasjon og propaganda, ulike grader av politisk press og gjentatte dataangrep. De har truet med oppsigelse av delelinjeavtalen, økt blokkering av GPS-signaler som sivil luftfart er avhengig av, og har gjennomført et økende antall skyteøvelser til havs nær Norge. Og la oss heller ikke glemme den fullstendig uansvarlige retorikken omkring atomvåpen og dårlig skjulte trusler om bruk. Uheldigvis ligger jo Norge like ved den største ansamlingen av atomvåpen i verden, ­nemlig de russiske basene på Kola.

I praksis betyr alt dette at det første som trengs, er en sterkt øket bevissthet og ­kriseforståelse til daglig. I cyberdomenet og i det kognitive pågår krigen, og den har pågått lenge. George Kennan kalte dette «political warfare» allerede på slutten av 1940-tallet. Et nyere ord er hybrid krig­føring eller sammensatte trusler. Sofie Nystrøm – direktør NSM – skriver særlig velinformert og kortfattet om dette i forordet til Sikkerhetsfaglig råd. Dette burde bli folkelesning. Det er et utstrakt behov for å øke bevisstheten rundt sammensatte trusler, både i befolkningen, hos våre myndigheter og våre politikere.

Norge er selvsagt heller ikke forberedt på å kunne håndtere en større konflikt med, eller et angrep fra Russland. Så lenge Russland ikke retter et angrep mot oss, lever vi greit med et forsvar som er underfinansiert. Det er heller ingen som tenker så mye på at de har et underdimensjonert brannapparat før huset brenner, men da blir det til gjengjeld veldig synlig. Forsvarssjefen er helt tydelig på hva Norge trenger av «brannslukkingsapparater», bl.a. langtrekkende presisjonsild og avansert luftvern mot alle typer av trusler. Vi må være ærlige mot oss selv: Hvis Norge skulle bli utsatt for angrep − og vi står dårlig rustet − ville tapene av menneskeliv og skader på infrastruktur bli mye større enn hvis vi beskikker vårt bo vel. Regjeringens handlefrihet og mulighet til å treffe selvstendige beslutninger ved lav forsvarsevne vil være begrenset, noe som helt klart kan true vår nasjonale suverenitet.

Arbeidet fremover

Arbeidet med Langtidsplanen for forsvarssektoren er allerede i gang og vil bli intensivert utover høsten og vinteren. Vi i ­Norges Forsvarsforening (NFF) vil rette vår virksomhet mot å bidra til at mest mulig av de økonomiske behovene, beskrevet av Forsvarskommisjon av 2021 og Forsvarssjefen, blir å gjenfinne i Langtidsplanens foreslåtte budsjettbane. ­Norges Forsvarsforening har mulighet til å påvirke prosessen både mens Langtidsplan utvikles i Forsvarsdepartementet, og senere når denne behandles i Stortinget i vårsesjonen 2024.

NFF har et stort nettverk, særlig i form av våre landsdekkende lokalforeninger, men også på sentralt nivå i hovedstaden. Vi må alle jobbe sammen for å påvirke både regjeringen og Stortinget til å fatte ­beslutninger som tar hensyn til den sterkt forverrede sikkerhetssituasjonen. Jeg vil, sammen med generalsekretæren, sette i gang flere virksomheter som vil bedre NFFs evne til å spille en viktig rolle i arbeidet med å øke forsvarsviljen og styrke landets sikkerhet. Vårt arbeid fra sentralt hold vil ha et særlig fokus på å informere våre lokale ledere og medlemmer i ­utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Jeg takker dere alle for mange vel gjennomtenkte og nyttige innspill på vårt landsmøte helgen 9.−11. juni i ­Arendal. Jeg ønsker dere alle en fin ­sommer, og jeg ser virkelig frem til å ­samarbeide med dere i tiden fremover. Dette blir bra!