Andøya skal bli base for de nye store langtrekkende dronene som Norge skal anskaffe, heter det i Langtidsplanen som ble vedtatt av Stortinget. De største dronene er noen skikkelige beist med et vingespenn på nærmere 40 meter. Sensorene overvåker alt som foregår til havs og langt innpå land. De kan være i lufta i 30 timer og videreformidle en kontinuerlig strøm av informasjon til bakkestasjonene, der dataene analyseres eller videreformidles som «rådata» til NATO og USA, noe særlig Washington setter pris på. Men det er norske politikere som bestemmer om de vil sende dataene over Atlanterhavet. I langtidsplanen er ambisjonen klar: «Norge skal bli fremst på situasjonsforståelse i nord». «Spiondronene», en moderne marine, satellitter og P-8 maritime overvåkningsfly, skal sørge for en god oversikt i nord.

Det å holde kontroll på russiske ubåter, overflateskip og det russiske basekomplekset på Kola er viktig. Men Norge har også blikket festet mot Svalbard, fisk og ressurser. Allerede i Forsvarskommisjonen løftet man inn droner og satellitter i debatten. Her ble det understreket at også klima og befolkningsøkning vil øke presset på matforsyningen. «Norge kontrollerer verdens rikeste fiskefelt». Norge må være forberedt på tilspisset kamp om ressursene i havet».

USA er selvsagt mest opptatt av Norges beliggenhet nær baseområdet for Russlands kjernevåpenubåter på Kola-halvøya. Sentralt for USA og NATO er at russiske ubåter oppdages og stoppes før de når ut i Atlanterhavet. Det er her Andøya kommer inn.

Besøk på Andøya

Noen dager før regjeringen la fram langtidsplanen i Oslo i april besøkte finans­minister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) Andøya. Men det var Senterpartiet som kjørte showet. «Nå skal Andøya ­flystasjon bygges opp», slo Vedum fast. Stortingsvedtaket fra 2016 om å nedlegge Andøya er nullet ut. Noen dager før hadde NATO også vært på besøk og blåst ny optimisme inn i befolkningen på øya. Andøyposten meldte gledesstrålende: «NATO har i dag fem droner stasjonert på Sigonellabasen i ­Italia. Andøy kan bli det maritime mot­svaret i nord.»

Senterpartistatsrådene sa at dronesatsingen vil skape 50 nye arbeidsplasser. I tillegg ble det formidlet at målet var et 40-talls vernepliktige til sikring av basen. Det står det ikke noe om i langtidsplanen, men overfor pressen var spinndoktorene veldig klare. Men la det være klart: Andøya flystasjon er i ferd med å bli en operativ base som vil være i stand til å ta imot både ­droner og allierte eller som en fra luftforsvaret sa: «P-8 stasjonert på Evenes ville neppe vært vedtatt i dag»

Tidspunktet for når de nye norske ­dronene kan lande på Andøya omtales i relativt vage ordelag i langtidsplanen, men den inneholder en tabell som setter tidspunktet til 2029. Og her kan selvsagt mye skje. Forsvarsminister Gram understreket at rullebane, hangarer og forlegninger var på plass selv om de måtte oppgraderes. Ja, man kan kanskje søke om NATO-midler for å opprette en tverrgående rullebane. Når lokalpolitiske krav går hånd i hånd med meningsfulle forsvarsinvesteringer, blir gjerne prosjektene realisert.

To produsenter

To amerikanske produsenter ligger i startgropa: Northrop Grumman med MQ-4C Triton HALE (High- latitude-long- endurace). Den flyr høyt – det vil si 50-60 000 fot høyt og den opererer dermed over dårlig vær og sivil flytrafikk.

General Atomics med SeaGuardian omtales som MALE ( Medium- latitude-endurance). Den opererer i lavere høyder – dvs 40 000 fot.

Northrop Grumman med Triton har allerede rukket å avholde et pressetreff i Oslo. Jane Bishop, direktør i Northrop Grumman, bekreftet at det hadde vært samtaler mellom den amerikanske droneprodusenten og norske myndigheter.

Senere lanserte Luftmilitært Samfund et seminar der flere sentrale personer i Luftforsvaret deltok.

Det er ingen hemmelighet at Triton fra Stor høyde – 55 000 fot kan overvåke et meget stort område. Dronene vil overføre enorme mengder data «real-time» til bakkestasjonene.

US Navy opererer disse dronene i dag. Planen er å anskaffe 65 maritime droner av typen Triton, mens Australia nøyer seg med fire. Produsenten understreker at Triton er spesialdesignet for å samarbeide med P-8 maritimt overvåkningsfly.

Norge har fem P-8 fly med fem crew på Evenes. Det betyr at man må avsette tid til hvile og vedlikehold. Det er her dronene kommer inn. P-8 er altså en begrenset ressurs, som må spares til den kan innlede en målrettet jakt.

Enkelt sagt kan en slik ubåtjakt foregå ved at P-8 flyene dropper lydbøyer. Signalene fanges opp av Triton, P-8 rykker så ut ­lastet opp med anti-ubåt torpedoer. Men en slik «ubåt-jakt» er selvsagt også en kompleks fellesoperasjon som involverer ­droner, satellitter, P-8 fly og fregatter.

Etter miseren med NH-90 er Norge allergisk mot utviklingsprosjekter, og amerikanerne forsikrer at Trinton nå er operativ, gjennomtestet og tilpasset arktisk klima.

Produsenten mener det er oppsikts­vekkende at Norge får tilbud om en type Triton med en «innmat» som er identisk med den US Navy opererer, og hvor ­samarbeidet med våre P-8 vil passe inn som hånd i hanske.

Politikerne ønsker ubevæpnete droner «High north-low tension»

Pris

I internasjonale media varierer estimatene om hvor mye en anskaffelse vil koste fra en til to milliarder kroner pr maskin. Dette er selvsagt avhengig av hvilken pakke man kjøper og hvor mange droner man ønsker, opplæring, vedlikehold og ekstramateriell. Eksperter mener at for å kunne ha en operativ drone kontinuerlig i luften, vil det kreve anskaffelse av tre til fire droner til Andøy. Men er dette den norske ambisjonen?

General Atomics Sea Guardian er noe rimeligere, men igjen, alt avhenger av ­hvilken type utstyr og hvilke podder man velger å anskaffe. Det kan festes mye utstyr på Sea Guardian, inkludert anti-ubåt torpedoer og lydbøyer, men som ekspertene understreker: last vil redusere operasjonshøyde og flytid. Dette vil innebære at man må anskaffe flere Sea Guaradian for å kunne gjennomføre de samme oppgavene.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa i sin kommentar til forsvarskommisjonen at dronene som Norge skulle anskaffe burde kunne bære våpen. Det sier man ingenting om i Langtidsplanen. Forsvarsminister Gram har flere ganger understreket at dronene som skal avskaffes skal være ­ubevæpnete, muligens som en forlengelse av statsminister Jonas Gahr Støres parole «High north- low tension». Altså et flyvende kystvaktfartøy.

En annen usikkerhetsfaktor er Danmark. Hva skjer med overvåkning av Grønland og området rundt Island? Gram har inn­ledet et samarbeid med Danmark på ­dronesiden, men hva som er det konkrete innholdet er ikke kjent.

Sjefen i Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland, kommenterer anskaffelsen av droner på side 8.

Sea Guard
Lengde:  11,7, Vingespenn 24
Totalvekt: 5,7 tonn (hvorav maks nyttelast 2,7 ton)
Flytid: 30 timer (reduseres med høy last)
Kan utstyres med en egen ­«anti-ubåt-pakke»
Anskaffet av Storbritannia. India skal anskaffe 31 Sea Guradian

MQ-4 C Triton
Lengde: 14, 5 m, Vingespenn: 40 m
Totalvekt: 14,6 tonn fult lastet
Maks hastighet: 575 km
Flyhøyde: 56 000 fot, Flytid: 30 timer
US Navy har bestilt 56. Australia skal anskaffe 4