De 28 nye standardfartøyene skal bygges i Norge, slår Stortinget fast. Det skal sikre at norske bedrifter langs hele kysten kan understøtte Sjøforsvaret i fremtiden.
Av Dag Tangen Olsen, redaktør Norges Forsvar
Foruten fem fregatter og seks ubåter er det de 28 standardiserte fartøyene − 10 store og 18 mindre − som har fått mest oppmerksomhet. Stortinget slår fast at man skal gjennomføre en nasjonal konkurranse, og understreker at «fartøyene av hensyn til nasjonal sikkerhet utvikles og bygges av norskkontrollerte virksomheter». Hensikten er å ha bedrifter som kan understøtte og reparere militære fartøy langs hele kysten i fremtiden.
Fire store standardfartøy skal til Marinen, mens seks skal leveres til Kystvakten utpå 2030-tallet. Av de 18 mindre fartøyene som skal operere nær kysten, er fordelingen slik: 12 små til Marinen og seks til Indre kystvakt (IKV). Fartøyene skal være så sivile som mulig og så militære som er nødvendig. De skal erstatte tolv ulike fartøysklasser i Kystvakten og Marinen (se figuren).
Standardfartøyene i Marinen skal brukes til minelegging, minerydding og maritim styrkebeskyttelse. De skal også til en viss grad ha evnen til å delta i antiubåtoperasjoner. Vi snakker altså om ulike moduler med militært utstyr som skal monteres om bord i fartøyene, eller for å si som sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal, «de vil bli store seilende verktøykasser’». Kystvaktfartøyene skal også kunne ta om bord enkelte av «Marinens modulære systemer» når det er behov for mer skarpe oppdrag.
Maskin og elektronikk vil standardiseres, og fartøyene vil for eksempel utrustes med felles navigasjonssystemer. Alt dette vil gjøre det enklere å bruke personell på tvers av fartøyene uten behov for ekstra utdanning. Vedlikehold og oppgraderinger vil også bli enklere på denne måten.
Havbunnen viktig
Antiubåtoperasjoner og overvåkning av havbunnen blir en viktig oppgave i fremtiden for Sjøforsvaret. Russland har satset på undervannsdomenet og har mange kapable enheter. De har vist stor evne til å anvende hybride virkemidler, som blant annet kan innebære kutt av fiberoptiske kabler eller utsatte gassrørledninger, som er sentralt for europeisk energiforsyning. − Uansett hvem som stå bak, var sprengningen av Nord Stream i Østersjøen en wake-up call, var konklusjonen til Oliver Berdal i NFF-møtet, og han la til: − I dag er vi mye bedre rustet, og nøkkelen til videre suksess er et tett sivilt-militært samarbeid.
Teknologien raser videre, og en kontinuerlig oppdatering av alle fartøyene med nytt «sivilt» elektronisk utstyr blir viktig. Berdal viste til at Kystvakten i syv år har operert med droner til søk og redning og inspeksjon av fartøy. De har også tatt i bruk miniubåter, som kan dykke ti ganger dypere enn froskemenn. Utstyret er levert av en sivil norsk bedrift.
− Vi må bruke «sivil hyllevare» når vi kan, mener Berdal.
For å ta høyde for raske endringer har Kystvakten valgt å lease sine droner.
Fregatter
Fire Nansen-fregatter skal erstattes av fem nye fregatter med antiubåt-helikopter. De skal «anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert», slår et enstemmig Storting fast, og legger til at valg av strategisk partner bør skje raskt. Selvsagt må Norge bruke midler på å holde Nansen-klassen gående, og i en lang periode vil Sjøforsvaret seile Nansen-klassen og de nye fregattene parallelt. Men man ønsker å bruke minst mulig på Nansen-klassen. Derfor er tempoet i anskaffelsen av nye fregatter viktig.
De mest sannsynlige kandidater som nevnes på uoffisiell «short list», er: Type 26-fregatt fra Storbritannia Fregatt F-126, som bygges i Tyskland FDI-fregattene fra Frankrike
I Sjøforsvaret løftes den britiske fregatten fram av mange som en favoritt. Det siste er at Royal Navy har akseptert lengre leveringstid på sine identiske Frigate 26, som nå er under bygging. På den måten vil Sjøforsvaret få på plass en ny fregatt i 2029, slik planen er, sier britene. Norge kobles da til det britiske programmet som vil sikre kontinuerlige oppgraderinger ut levetiden, helt fram til 2060. I tillegg vil opplæring av norske mannskaper kobles tett til Royal Navy.
Stortinget slår fast at «nasjonen som leverer fregatten, skal ha sammenfallende strategiske interesser med Norge». Strategien til Royal Navy er at den vil være til stede i nord med flere av sine åtte identiske fregatter. Begge nasjoner vil være utrustet med P-8 Maritime overvåkningsfly i jakten på stillegående russiske ubåter. Så her har vi mye felles.
Det franske gigantselskapet Naval Group er godt i gang med byggingen av fem fregatter som befinner seg på ulike byggestadier. De franske fartøyene omtales av offiserer i Sjøforsvaret som innovative og teknisk avanserte. Den franske marine kan også skilte med et meget velfungerende maritimt vedlikeholds- og logistikksystem.
Norge har et nært forhold til Tyskland, der vi kjøper både stridsvogner og ubåter. Dessuten kan det tyske alternativet realiseres raskt, siden tysk verftsindustri har mye ledig kapasitet.
Mange sier at regjeringen ønsker en hurtig avgjørelse på hvilken nasjon vi skal koble oss til. Byråkratene ivrer for en mild konkurranse, men det vil kunne ta tid. Stortinget vil som sagt ha en rask avgjørelse på valg av partnerland.
Norge skal anskaffe fem fregatter. Den britiske Type 26 frigate løftes av mange fram som en favoritt.
De nye standardfartøyene skal erstatte tolv ulike fartøysklasser i kystvakten og marinen.