Hvis planen holder, skal Norge innen 2036 ha bygget inntil 28 nye standardfartøy: 10 havgående og 18 kystnære. Om dette blir det endelige ­resultatet, gjenstår likevel å se.

I den første, optimistiske planfasen skulle Sjøforsvaret motta det første standard­fartøyet i 2028. Nå er det 2030–2031 som oftest går igjen i de offisielle dokumentene. Til nå har Sjøforsvaret ikke sagt noe endelig om byggetempoet eller når fartøyene skal overleveres. Svaret avhenger trolig blant annet av om skipene skal bygges ved ett eller flere verft.

Designfasen startet

Hittil er bare én stor milepæl passert: designkontrakten ble etter konkurranse i mars tildelt Kongsberg Defence & Aerospace og SALT Ship Design. Design­arbeidet skal pågå ut året.

Alle sivile og militære parter viser naturlig nok stor tilbakeholdenhet med å antyde noen kontraktspris. SALT lyser riktignok ut stillinger, og Kongsberg viser fram strømlinjeformede marinefartøyer i illu­strasjoner. Men dette er ikke nødvendigvis de skipene som faktisk skal bygges. Først når designfasen er over, vet vi hvordan fartøyene vil se ut og hvilken tonnasje de to skipstypene får.

Kommandørkaptein Torbjørn Grimeland, totalprosjektkoordinator i Sjøforsvaret, har imidlertid slått fast at det blir to standardiserte skrog: et kystnært på rundt 55 meter og en havgående modell på om lag 90 meter.

Fartøyene skal ha en fast besetning og stor kapasitet til å ta om bord moduler. Sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver ­Berdal, har omtalt de nye standardfar­tøyene som «store, seilende verktøykasser».

I den kystnære varianten vil bemanningen trolig ligge på om lag 25 til 45 personer totalt. Den havgående varianten får større utholdenhet og bemannes med rundt 45 til 70 personer. Begge fartøysvariantene skal fordeles mellom Kystvakten og ­Marinen.

Bygges i Norge

– Så snart vi har fått tegningene fra KDA og SALT, skal vi lyse ut en konkurranse for å få bygget de nye skipene. Vi håper norsk maritim næring er klar til å konkurrere om det viktige oppdraget, understreker kontreadmiral Berdal.

Stortinget har slått fast at fartøyene skal bygges i Norge av hensyn til nasjonal sikkerhet og forsyningsberedskap. ­Tanken er å ha bedrifter tilgjengelig som kan støtte, vedlikeholde og reparere ­skipene langs hele kysten. Signalene fikk Umoe Mandal, Fosen, Westcon Yard, Myklebust Verft og Kleven til å etablere en sammenslutning for å komme i posisjon når byggingen skal starte. Vard i Tomrefjord, som har bygget flere ­kystvaktfartøy, må også regnes med.

Standardfartøyene skal avløse sju eldre fartøyklasser med stor teknisk variasjon og komplekse vedlikeholdsbehov. Målet er å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader, redusere kompleksiteten og øke den ­operative evnen. Besetningene skal i større grad kunne gå fra det ene skipet til det andre uten omfattende omskolering.

Også den skjerpede internasjonale ut­viklingen og krigen i Ukraina tvinger Sjøforsvaret til å tenke nytt. Norge har svært store havområder og en lang kystlinje, noe som skjerper behovet for over­våking, avskrekking og beredskap. Signaler om at USA kan redusere sin maritime tilstedeværelse i Nord-Atlanteren, trekker i samme retning.

Samtidig endrer trusselbildet seg. ­Russland har satset tungt på undervannsdomenet og har mange kapable enheter, samtidig som landet disponerer en aktiv skygge­­flåte. Russland har også demonstrert evne til å bruke hybride ­virkemidler som det er vanskelig å beskytte seg fullt ut mot.

Sjefen for Sjøforsvaret, Oliver Berdal, har tidligere slått fast at sabotasje mot undersjøisk infrastruktur i dag utgjør en av de mest alvorlige sikkerhetstruslene mot Norge.

Skjold korvettene må ut

I den kommende omstillingen i Marinen skal korvettene i Skjold-klassen etter ­planen fases ut på sikt. Korvettene har en toppfart på 60 knop og regnes blant ­verdens raskeste operative marinefartøyer. De kan forflytte seg raskt fra Haakonsvern til Nord-Norge. Utfasingen kan likevel ikke være nært forestående, ettersom ­Forsvarsmateriell i februar signerte en kontrakt verdt om lag 410 millioner ­kroner med Kongsberg Defence & Aerospace for sensoroppgradering av fire av de seks korvettene i Skjold-klassen. Kontrakten er en videreføring av moderniseringstiltak som startet i 2022.

Fartøyene får oppgraderte ildlednings­radarer og nye elektrooptiske sensorer integrert i det eksisterende kampsystemet. Maskinsystemer, samband og kampledelsessystem er også modernisert eller under modernisering. Målet er å opprettholde maritim overflatekapasitet i kystsonen fram til nye standardiserte fartøy overtar.

Halvt sivile kampfartøyer 
i sakte fart

Den kommende omstillingen inneholder også mer kontroversielle sider. Forsvarsmateriell skriver at fartøyene i størst mulig grad skal baseres på sivile standarder og kommersielt tilgjengelig teknologi, etter prinsippet «så sivilt som mulig, så militært som nødvendig». ­Formulert slik kan det oppfattes som at de sivile aspektene prioriteres høyt, selv om fartøyene samtidig skal kunne løse militære oppdrag.

En annen omdiskutert side er at standardfartøyene etter dagens konkurransegrunnlag er dimensjonert for en fart på 18–20 knop. I den sjømilitære debatten i år har kritikere pekt på at lav fart kan redusere evnen til krigføring i kystnære farvann betydelig. Fart er viktig. Med små, ­rimelige og raske fartøyer som MTB-ene og Skjold-klassen kunne Marinen raskt flytte store mengder våpen over store avstander. Krigføring i kystsonen med små, raske fartøy var lenge en norsk ­spesialitet. Sier man nå farvel til dette?

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, hovedlærer ved Sjøkrigsskolen, setter saken på spissen og spør om standardfartøyene designes og bygges for krig eller overvåking. Han er kritisk til at Kystvakten ser ut til å få seks av de ti store fartøyene, og frykter at de i for stor grad utrustes for politioppgaver. De nyeste kystvaktfartøyene er ikke fast bevæpnet. I deler av Kystvakten og i enkelte politiske miljøer har det lenge vært motstand mot at Kystvakten skal ha en tydelig rolle i krig. Det omtaler Strømmen som «hjelpeløst».

De nye fartøyene omtales som flytende verktøykasser.