Situasjonen er bare blitt enda mer spent, nå som Moskvas krig mot Ukraina er inne i sitt femte år. Balterne frykter, med god grunn, at uheldige episoder med droner over deres ­territorium kan brukes som påskudd til at den russiske tommeskruen blir strammet ytterligere noen hakk. Nye lover i Moskva og bombastiske påstander beviser Kremls intensjon: å presse de tre ­baltiske statene til ettergivenhet – ikke minst fordi de ifølge Putins doktrine tilhører den russiske innflytelsessfære.

Beskytte militært

25. mai vedtok Den russiske statsdumaen en lov som gir presidenten rett til å bruke militær makt for å «beskytte russiske borgere» i utlandet. Det får alarmklokkene til å ringe. For spesielt Estland og Latvia har store russisktalende minoriteter, rundt 24 prosent.  Helt siden de tre landene ­gjenvant sin selvstendighet ved Sovjets sammenbrudd i 1991, har Moskva pøst på med påstander om at russisktalende blir diskriminert.

Det er talende at samme dag som loven om bruk av militær makt ble vedtatt, krevde Russland at Den internasjonale domstolen i Haag skulle holde de baltiske landene ansvarlig for å ha krenket russernes ­rettigheter.

Beskytte regimet

Ikke nok med det. Dumaen fulgte opp med en lov som gjør at russiske borgere, gjerne de som har flyttet ut fordi der er mot Putin-regimet, kan straffeforfølges. Mange av disse oppholder seg i de tre baltiske landene. Kriteriene er enkle, for Moskva. Borgere som har «krenket Den russiske føderasjons interesser» kan dømmes til fengsel, bøter og inndragning av eiendom og andre midler. «Krenkelsen» er det domstolen som fastsetter.

Droner på avveie

Drone hendelsene har vært flere. Ukrainske droner er k­ommet på avveie etter russisk jamming av deres styresystemer og har krenket luftrommet over Estland, Latvia og Finland. Noen av disse er blitt skutt ned av fly fra NATO, som overvåker de baltiske landene. Mest alvorlig var at et av dronetilfellene førte til at den latviske regjeringen måtte gå av i  midten av mai fordi luftforsvaret hadde sviktet. Det vakte også oppmerksomhet, til dels frykt i befolkningen at myndighetene sendte ut følg­ende SMS til landets mobil­telefoner: «Dette er en flyalarm. Søk dekning.» 

Mens Ukraina har bedt om unnskyldning for dronene har Moskva på sin side benyttet muligheten til å påstå at de tre baltiske landene bevisst har tillatt at deres område blir brukt til å styre droner mot russiske mål. Det er på det sterkeste blitt tilbakevist.

Bevisst strategi 

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen er derimot sikker i sin sak: – Dette er ikke isolerte hendelser. Det er en bevisst russisk strategi for å destabilisere demokratiske samfunn, sa hun under en tale i Vilnius i slutten av mai. EU skal gjøre sitt til for å beskytte de tre landene nemd luftvern og andre midler, lovet hun.

Bekymringen for at Russland kan gå til verks med enda mer kontante midler, enten i form av et lynangrep eller en større, invasjon mot de tre NATO-landene, er likevel til å ta og føle på i Baltikum. De historiske erfaringene virker ikke nettopp tillitsskapende. Molotov-Ribbentrop- pakten i 1939 ga Sovjet herredømmet over Baltikum. Igjen. Deportasjoner og undertrykking på det verste fulgte, også i sovjettiden etter at annen verdenskrig var over. Slike erfaringer, som ennå sitte fast i minnet, skaper ikke tillit.

Øvelser

For tiden har NATO styrker, også norske, både på bakken og i luften i landene. Alliansen har også vist muskler gjennom den store øvelsen BALTOPS 26, tre uker i juni, der styrker fra 25 land har deltatt, både til sjøs og til lands. 

Dette bidrar til å berolige befolkningen, selv om Moskva på sedvanlig vis har fordømt øvelsen «tett opp til Russlands grenser» som en provokasjon. 

Militære og politiske analytikere tar ikke de russiske ut­talelsene som forspill til et direkte militært angrep på ­Baltikum. Årsakene er flere. For det første har Russland hendene mer enn fulle i krigen mot Ukraina. Den går ikke spesielt bre for Kreml. Russland her rett og slett ikke nok militær kapasitet til en full invasjon. Ikke nå, i det minste.

Et annet scenario er et lynangrep i mindre skala, for å teste NATOs vilje til felles forsvar, altså artikkel 5 i Atlanterhavstraktaten.  President Donald Trumps krumspring har skapt tvil om denne viljen er tilstede. Et annen usikkerhetsmoment er også hvordan Putin vil opptre om krigslykken for alvor vender seg mot ham i Ukraina. Hans metode er å vende oppmerksomheten bort fra egne feil og kriser ved å skape andre kriser. Og da ligger Baltikum laglig til for hogg.

Missilfeil?

Kanskje kan et lite angrep med missiler og droner mot militære og sivile mål i de ­baltiske statene være en måte å teste deres og NATOs motstandskraft, og samtidig skape splittelse i både EU og NATO. Det er jo ingen bevisst handling fra Moskva side et russiske droner og missiler, i liten eller stor mengde, enten ved en «teknisk feil, eller «påvirkning av ukrainske mottiltak», plutselig regner ned over Tallinn, Riga og Vilnius?

Det vil skape både splittelse og uro, blant folk flest og beslutningstagere i NATO og EU. Splittelse er Moskvas mål og middel. 

Usannsynlig er en slik ut­vikling ikke.

Få politikere og analytikere trodde på russisk okkupasjon av Krym i 2014 og fullskalakrigen i 2022.

Men for øyeblikket pågår ­Moskvas krig mot Baltikum med ikke-militære hybride midler, forøvrig helt i tråd med generalstabssjef Valerij Gerasimovs doktrine om hybrid krig.

Litauens tidligere president Dalia Grybauskaite sa rett ut i et intervju med Aftenposten i 2011 at Russland kriger mot Litauen hver dag.

Det har ikke forandret seg.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen mener at Russlands mål er å destabilisere de demokratiske landende i Baltikum. – Vi skal beskytte de tre landene med luftvern og andre midler, understreket hun i Vilnius.