Det vakte atskillig oppmerksomhet

Av Christian Bugge Hjorth

Generalsekretær i Norges Forsvarsforening

 

Det vakte atskillig oppmerksomhet da den norske, svenske, danske, finske og islandske forsvarsministeren sammen gikk ut i en kronikk i Aftenposten og erklærte at de nordiske landene må forholde seg til Russland annerledes enn før.

I artikkelen vises det til annekteringen av Krim, intervensjon-en i Ukraina og Russlands satsing på økt militær evne. Og, ikke minst, vises det til den økende russiske militære øvings- og etterretningsvirksomhet i Østersjøområdet og nordområdene. «Det russiske forsvaret opptrer utfordrende langs våre grenser, og det har vært flere grensekrenkinger overfor landene ved Østersjøen», heter det i artikkelen.

Som svar på økt russisk aktivitet ønsker de nordiske land å forberede seg på sammen å kunne agere effektivt i en eventuell krisesituasjon, gjennom felles trening og utdanning. De ønsker å dele informasjon om hva som rører seg i luftrommet, med sikte på å redusere risikoen for overraskelser og misforståelser. De nordiske land er også enig om å bygge videre på felles øvingsvirksomhet med jagerfly, såkalt cross border-training.

Alt dette er for så vidt ikke nytt og burde ikke kvalifisere for de store overskriftene i media som Newsweek, Financial Times, Reuters og EU Observer, som viste stor interesse for artikkelen. Vi har lenge hatt et nært samarbeid med de øvrige -nordiske land, spesielt på grunn av behovet for å effektivisere.

Vi husker tidligere forsvarssjef Sverre Diesen som sa at Norge – selv med en positiv budsjettutvikling – ikke lenger kan bære de voksende kostnadene ved et komplett militært forsvar alene. Han hevdet at vi burde inngå et langsiktig strategisk samarbeid med små land, for å dele på kostnadene ved militære styrker og kapasiteter.

Det som imidlertid er nytt er retorikken. Samarbeidet er ikke lenger begrunnet i behovet for kostnadskutt, snarere ut fra politiske og strategiske motiver. Nå argumenteres det med at «det nordiske samarbeidet kompletterer samarbeidet i NATO og EU» og at «en solidarisk handlemåte overfor de baltiske land bidrar til å styrke sikkerheten i vår region».

De nordiske land tar også et skritt videre ved å tilby de ulike landenes flyvåpen å bruke hverandres baser, noe som ikke bare begrunnes politisk, men også strategisk. «Gjennom å tilby kvalifiserende øvelser sikrer vi at andre land og organisasjoner er kjent med vårt nærområde», heter det i erklæringen fra de fem ministrene.

Det nye er at det nå ikke bare fokuseres på de sikkerhetspolitiske utfordringene i det enkelte land, men også på Norden og de baltiske landene som en helhet. Dette kan oppfattes som en politisk og strategisk dreining i forsvarssamarbeidet i den nordlige del av Europa. Det kan også oppfattes slik at Sverige og Finland gjennom et utvidet nordisk samarbeid er på vei til å finne en løsning på sine sikkerhetspolitiske ut-fordringer.

Det burde derfor ikke overraske at artikkelen Aftenposten har skapt reaksjoner.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV