Militærfaglig?
Av Christian Bugge Hjorth
Generalsekretær i Norges Forsvarsforening
I2015 la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt militærfaglige råd til regjeringen. Det man i dag kan spørre seg er hvor militærfaglig blir den forsvarsstrukturen Stortinget til slutt kommer til å vedta.
Det er tre forhold vi mener gjør det naturlig å stille dette spørsmålet.
FOR DET FØRSTE er det økonomien. Hvor mye er vi villig til å betale for borgernes sikkerhet? Vi har lenge hevdet at forsvaret av landet må være et prioritert område og at det er politikernes oppgave å sørge for at vi har et Forsvar som kan stå imot mulige trusler. Det er feil å sette satsingen på Forsvaret opp mot andre samfunnsområder. Det er altså ikke et enten eller, men et både og. Derfor har -Norges Forsvarsforening gjennom en rekke år gått inn for en nødvendig økning av de ressurser som tildeles Forsvaret og støtte Natomålet om to prosent av brutto nasjonalprodukt.
DET ANDRE forholdet er de mange særinteressene. Vi er ikke alene når vi sier at distriktspolitiske eller næringsmessige interesser ikke må fortrenge muligheten til å ut-vikle en forsvarsstruktur som virker avskrekkende overfor mulige angripere. I ledere i VG, Aftenposten og andre aviser hevder man det samme. Vi mener at en av de største hindrene for utvikling av en hensiktsmessig forsvarsstruktur og effektivisering av Forsvaret er nettopp at utgangspunktet for mange er ønsket om å beskytte næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Det er i og for seg legitimt, men ikke nødvendigvis i Forsvarets interesse. Da vi la frem vårt syn på regjeringens langtidsplan i Stortinget ga vi også uttrykk for at det må være militærfaglige, og ikke nærings- og lokalpolitiske interesser som må ligge til grunn. Det falt noen ordførere tungt for brystet, noe vi i og for seg kan forstå. Vi angrep imidlertid ingen spesielt, men rettet en appell om at dette må være viktigst.
DET TREDJE forholdet er den uenighet som har oppstått mellom norske admiraler og generaler om hva som bør prioriteres. Skal vi styrke landmakten, hvordan skal landmakten utformes, skal vi ha en en tung mekanisert brigade eller skal vi satse på spesial-soldater? Her er det mange spørsmål som krever avklaring, fordi det også dreier seg om hvilket forsvarskonsept Norge er best tjent med.
Det uheldige er at det er stor uenighet blant ekspertene om hva slags angrep det sannsynligvis vil være snakk om dersom Norge skulle bli angrepet og hva som er mulig å utrette med landstyrker i den forbindelse. I tillegg argumenterer noen for løsninger som krever et langt høyere budsjett, mens andre mener at diskusjonen må dreie seg om hva som er den best mulige bruk av langtidsplanens økonomiske rammer – uten å sause det sammen med diskusjonen om hvordan et dobbelt så stort budsjett bør brukes.
Her finnes det flere varianter drevet av ulike motiver – hos militære som hos sivile. Spørsmålet er hvor militærfaglig adekvat blir den struktur som til syvende og sist blir besluttet? Det er et tankekors og en bekymring for oss. Og ikke minst, det representerer et stort dilemma for våre folkevalgte.