Av Dag Tangen Olsen

− Det eneste som fremkommer i budsjettet, er at Forsvarsdepartementet på en litt forsiktig måte vedgår at vi har for lite luftvern, og det er interessant nok, sier talsmann for Luftmilitært Samfund, generalmajor (p) Tom Henry Knutsen, som har bred erfaring fra luftvern.

Status i dag er at produksjonen av NASAMS – Norwegian Advenced Surface-to-Air Missile System, som blant annet produseres på Kongsberg, sannsynligvis ikke er forberedt for å møte etterspørselen som har meldt seg i kjølvannet av krigen i Ukraina.

− Det betyr at ikke bare er det langtrekkende luftvernet i Norge blir skjøvet ut i tid til etter 2030, men at krigen også får betydning for de leveransene av materiell til det luftvernsystemet som vi har vedtatt å bygge ut videre, nemlig NASAMS.

Han understreker at USA har sagt at Ukraina skal få NASAMS, men de har, bortsett fra et batteri som skal forsvare Det hvite hus og hovedstaden Washington, ikke noe materiell selv.

NASAM til Ukraina

Så hvor skal det hentes fra? − Det er vanskelig å si. Forsendelser til Ukraina er selvsagt helt nødvendig, men om materiellet til Ukraina hentes fra den «kvoten» som skulle gått til Norge eller andre land og som dermed blir skjøvet lenger bak i køen, er vanskelig å si, sier Knutsen.

Han mener at situasjonen som har oppstått understreker et viktig poeng. − Når politikerne har skjøvet beredskapshensyn foran seg, da blir problemene i den krisen vi nå står i, ganske akutte, sier han.

I dag har Norge knapt tilstrekkelig luftvern til å forsvare våre to flybaser Ørland og Evenes.

− Vi har ikke luftvern til å forsvare havner og mottakssentre eller befolkningssentra og kritisk infrastruktur. Det er et tankekors, sett på bakgrunn av hvordan russerne nå opererer i Ukraina.

Norske F-16 er i ferd med å fases ut. Noen eldre fly er allerede avhendet, mens 34 fullt operative F-16 er solgt til Romania. − Vi har nå altså et gap mellom F-35, som ikke er fullt operative, og F-16, som nå er solgt. I dag har F-35 kun begrenset offensiv kapasitet, og full operativ status blir trolig skjøvet ut til etter 2025. − Man har tatt en kalkulert risiko og solgt unna F-16 før F-35 er klar. Vi står altså i den farligste situasjonen siden Cuba-krisen uten fullt operative kampfly. Det jo tankevekkende, for å si det mildt, sier Knutsen.

Norske flyplasser vil bli sentrale når Sverige og Finland kommer med i NATO. Det er til Norge allierte fly sannsynligvis vil komme i første omgang. Men da må de flyplassene oppgraderes og rustes opp.

Rust opp flybasene

I tillegg til luftvern må de tre hovedbasene Rygge, Evenes og Ørland også oppgraderes til å bli reelle kampbaser slik de var under den kalde krigen. Det innebærer at basene må kunne fungere selv om de blir angrepet i en innledende fase. Det betyr at utstyr og mannskaper er trent til raskt å reparere rullebaner som blir ødelagt, at luftvernstillingene har beskyttelse, at sanitet er på plass, og at flyene kan få «fuel» fra beskyttede tankanlegg, og ikke minst at flyene må kunne få plass i sheltere som tåler en trøkk.

− For å sikre en trygg ilandføring av alliert materiell og forsyninger i mottaksom­rådene trengs luftvern − helst langt­rekkende luftvern som også er i stand til å forsvare området mot ballistiske missiler, som nå russerne anvender flittig i Ukraina, understreker han.

Hvis vi overlater til allierte selv å bringe med seg luftvern ser Knutsen for seg flere vanskelige politiske avveininger. − Luftvernet må da komme i god tid i ­forkant – noe som er en klar indikasjon på en eskalering. Et annet alternativ er at USA forhånds­lagrer luftvern i Norge. Dette vil de sannsynligvis kunne gjøre med bakgrunn i den baseavtalen som Norge og USA har inngått.

Rygge viktig

Rygge er i dag helt uten luftvern, en flybase som ligger i nærheten av Oslo-om­rådet med all sin kritiske infrastruktur. Her er det også sterkt behov for langt­rekkende luftvern som er i stand til å forsvare viktige deler av Østlandet mot ­strategiske missiler.

− Ukraina-krigen, hvor russerne anvender terrorbombing av befolkningssentra, gjør det ikke lenger relevant bare å prioritere Nord-Norge i forsvarssammenheng, sier Tom Henry Knutsen og legger til

Sør-Norge vil få en stor strategisk betydning ved et eventuelt angrep på Sverige og Baltikum. I tillegg kan russerne ramme et hvert mål i hele Norge med langtrekkende presisjonsvåpen hvis de vil. Norden i NATO vil bli betraktet som ett operasjonsområde med to strategiske retninger- mot Nordområdene og mot Østersjøen/Baltikum.

FD vedgår i budsjettet at vi har for lite luftvern, sier generalmajor (P) Tom-Henry Knutsen
Anskaffelse av NASAM til Norge blir utsatt
FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV