For ikke så lenge siden fikk ­sjefen for det russiske statistisk sentralbyrå sparken pga. mangel på oppmuntrende analyser av ulike forhold i Russland. Da Putin ansatte den nye sjefen fikk denne som eksplisitt oppdrag å produsere «optimistisk statistikk». I realiteten er jo dette også oppdraget til den hær­skaren av spinndoktorer våre politiske ledere omgir seg med. En sentral ukrainsk politiker jeg hadde mye kontakt med i de tre årene jeg jobbet i Donbas sa ofte at spinndoktorer og medierådgivere er noe som trengs når det føres en politikk som en vet strengt tatt ikke virker. Alle disse mediefolkene er der for å skape en illusjon av at den politiske retorikken sammen­faller med virkeligheten selv om alle som blir berørt oppfatter at gapet er stort. Med dette som bakgrunn skal vi se med litt nøkterne øyne på forsvarsbudsjettet for 2024.

Svarer ikke på utfordringene

Den helt åpenbare konklusjonen er at Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett neste år på ingen måte svarer på de store sikkerhetsutfordringene som alle vårens utredninger peker på at er til stede i stort monn. Særlig Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd har begge kommet med analyser og konklusjoner som leder frem til et budsjettnivå som ­ligger ganske mye høyere enn foreslått budsjett. Det er derfor direkte misvisende å utrope Forsvaret til årets budsjettvinner. 

Sterkt forenklet kan vi si at begge utredninger kommer med en anbefaling som bortimot dobler forsvarsbudsjettet og som ville kreve opp mot ca. 3,5% av BNP. Det kan synes som et høyt beløp, men under Den kalde krigen lå Norge på over 3% og vi levde fint med dette. Det er selvfølgelig slik at denne økningen ikke kan gjennomføres fra 2023 til 2024. Budsjettet må ­derfor vurderes ut fra om Regjeringen tar et krafttak allerede i 2024 med siktemål få budsjettet til å begynne å vokse mye og raskt. 2024 er siste år av inneværende langtidsplan og det er ingen hemmelighet at Forsvaret trolig mangler nærmere 40 milliarder på å få vedtatt struktur til å virke som forutsatt. Det er bl.a. særlig store mangler innenfor ammunisjon og reserve- deler. 

Skrinlegger Forsvarskommisjonen

Enkelt fremstilt legger Forsvarskommisjonen opp til en heving av budsjettet med 30 milliarder uten at Ukraina-pengene er med, noe vi kan kalle «første løft». Hvis regjeringen ønsker å bevege seg i denne retningen over tre år skulle budsjettet for 2024 ligget på omtrent 100 milliarder, deretter plusset på 10 milliarder i 2025 og ytterligere 10 milliarder i 2026. Grunnet prisstigning vil selvsagt beløpene bli ­høyere, men dette illustrerer prinsippet. Man kan også starte med noe lavere tall og øke med mer enn 10 milliarder årlig etter hvert. 

Kompliserte beregninger

Å beregne hva den reelle økningen er fra 2023 til 2024 er ganske komplisert, men den ligger kanskje nærmere 3 milliarder. Regjeringen opplyser selv at bevilgningene ligger 1,5 milliard over det som opprinnelig lå til grunn for langtids­planen, men det er ikke helt åpenbart hvordan Nansen-midlene (dvs støtten til Ukraina) håndteres i dette regnestykket. Uansett regnemåter er hovedkonklusjonen at Regjeringen har foreløpig ikke vist gjennom bevilgningene til Forsvaret at den har tatt inn over seg den sterkt ­forverrede sikkerhetssituasjonen som beskrives i Forsvarskommisjonens ­rapport, og heller ikke den økonomiske banen som anses å være nødvendig.

NATOs toprosent mål

Avslutningsvis, det er egentlig ganske frekt å skryte av at Norge beveger seg i retning NATOs mål om 2% av BNP til forsvarsformål i 2026, og i tillegg påstå at Norge ligger foran tidsplanen, når alle vet at den ambisjonen som ble vedtatt i 2014 var at dette skulle være på plass i 2024. Sverige har bekreftet 2% neste år og Finland vil ligge på 2,3%. Regjeringen skryter av en tidsplan de selv bare har funnet på. I tillegg ble det under NATOs toppmøte i ­Vilnius i sommer klart uttalt at 2% bare er blitt en bunnplanke og at vesentlig mer kreves. Det er riktig at ikke alle land i NATO vil være oppe på 2% i 2024, men Norge er det eneste landet med grense til Russland som ikke allerede ligger på 2% eller mer. Under forutsetning av at ­beregningen for 2024 viser seg å bli 1,8% av BNP for Norges vedkommende vil dette plassere oss litt over midten av NATOs medlemmer, omtrent på nivå med Slovakia.   

Det er vanskelig å spå om hva budsjett­forhandlingene mellom SV og Regjeringen kan lede frem til, og det er all grunn til å anta at SV har mange krav som vil koste mye penger for Regjeringen å etterkomme. Overveiende sannsynlig kommer ikke SV til å kjøre hardt på en større økning av ­forsvarsbudsjettet. Det kan tenkes endringer i forsvarsbudsjettet av mindre omfang, men det er ikke noen grunn til å vente en økning av en slik størrelse at spørsmålet i overskriften ikke forblir relevant. Om ikke Regjeringen har skrinlagt Forsvarskommisjonens rapport fullstendig, så er i hver fall lokket minst halvveis lukket. 

Norge vil først nå NATOs 2 prosent mål i 2026. Regjeringen skryter av en tidsplan de selv har funnet opp. Sverige vil nå to prosent neste år og Finland vil ligge på 2,3 prosent. Som den historiske grafen viser brukte Norge etter andre verdenskrig tre prosent av BNP på Forsvaret.
(Graf fra Forsvarskommisjonen)