Rena: I kjølvannet av den store ut­danningsreformen ble befalsskolene i Hær, Sjø- og Luftforsvaret nedlagt i 2018. Utdanning til det «nye» spesialistkorpset skulle heretter foregå i regi av Forsvarets høgskole. Planen var at grenaderer med minst to års fartstid skulle sendes på ca tre måneders leder kurs, for så å avansere i sersjantsøylen. Hæren vendte tommelen ned: Kvaliteten på utdanningen ville bli for dårlig og kapasiteten for liten. Daværende sjef i Hæren, Odin Johannessen, snudde seg derfor raskt rundt og opprettet Lagførerskolen. På den måten fikk Hæren fortsatt kontroll over utdanningen av lavere ledere. «Den beste beslutningen Odin har ­fattet», understreket hærsjef Lars Lervik nylig.

I 2023 ble Lagførerskolen utvidet fra vel tre måneder til 10 måneders skole, etterfulgt av 10 måneders plikttjeneste. Pilotprosjektet i fjor resulterte i 241 ferdigutdannete korporaler som møtte ved avdelingene nå i august. I sommer ble det tatt opp 330 nye elever. − Endringene presset seg fram. Mange eldre spesialister med over ti års erfaring sluttet i 30-årsalderen. I flere bataljoner opererte man med vernepliktige som ­lagførere. Mange hadde kun bakgrunn fra førstegangstjenesten og ingen utdanning. Det var ikke bærekraftig, sier oberstløytnant Lars Samuel Samuelsen, sjef for rekrutt- og fagutdanning ved Hærens våpenskole på Rena til Norges Forsvar.

Faglig løft

Det første kullet som fulgte den nye modellen ved Lagførerskolen har nå ­tjenestegjort ved avdeling i noen måneder, og tilbakemeldingene fra bataljonssjefene er positive, forteller Samuelsen.

− 241 nye lagførere representerer et betydelig antall. Oppfatningen er at de allerede har bidratt til et faglig løft i Hæren.

Bakgrunnen for den økte satsningen på utdanning finner vi i den nye langtids­planen (2024−2036). Hæren skal som kjent gå fra én til tre brigader: Brig N skal vokse, det skal etableres en brigade i ­Finnmark, og en ny brigade skal opprettes i sør. Skal alt stå klart i 2036, slik planen er, trenger man et erfarent sersjantkorps bunn, og da må utdanningen begynne nå.

− Vi får en ren mobiliseringsbrigade i sør som vil trenge mye befal. I tillegg har ­Heimevernet store behov. Så vi må kjøre på. Utdanner vi for mange, er det en sjanse vi må ta. Problemet med «over­produksjon» er noe man eventuelt må løse senere. Det har hærsjefen besluttet, og det forholder vi oss til, sier oberstløytnant Samuelsen, som legger opp til å utdanne rundt 350 korporaler hvert år i årene framover.

Alle «kvalifiserte» korporaler får tilbud om fast ansettelse som sersjanter etter ett års plikttjeneste. Fjorårets kull har bare ­tjenestegjort noen måneder så hvor mange som vil satse på en lang karriere som befal, vet man ennå ikke. Men Samuelsen understreker at Hæren ikke bare har behov for befal som står frem til de faller for aldersgrensen. − Vi har også behov for folk som bare vil tjenestegjøre i to−tre eller fire år.

Mange søkere

I år hadde Hærens lagførerskole nærmere 1800 søkere. 600 var inne til en ukes opptak i juni, og 330 ble tatt opp som elever i august. 10 prosent av elevene er tidligere grenaderer, 10 prosent kommer rett fra videregående skole, og 80 prosent har gjennomført førstegangstjenten eller er inne til tjeneste når de søker.

De som kommer rett fra videregående, går gjennom en fem ukers rekruttskole. Etter at de er tatt opp som elever, blandes nybegynnerne og de mer erfarne i seks tropper. De deles inn i lag på 10−12 soldater som følges av en instruktør. De som har mest erfaring, vil lære bort til de ferskeste. På den måten oppnår alle i løpet av ganske kort tid en god standard.

På Våpenskolen hadde man forventet flere søknader fra ungdommer som kom direkte fra videregående skole. − Lagførerskolen har et veldig godt renommé i Hæren, men vi registrerer at «merkevaren» Befalsskolen, som sto veldig sterkt hos ungdommen tidligere, ikke har den samme appell ute i samfunnet, slik den hadde for fem−seks år siden. Så her har vi en jobb å gjøre, sier oberstløytnant Samuelsen.

52 instruktører

Sjefsersjanten for Hærens lagførerskole, Petter Kvernbekkeng, har deltatt i totalt ni internasjonale operasjoner. Han spiller en viktig rolle i den praktiske utformingen av utdanningen. Med på laget har han 52 erfarne instruktører fra ulike våpengrener, i tillegg kommer et lite knippe ansatte i administrative stillinger, totalt snakker vi om nærmere 60. De fleste instruktørene er i midten av 20-årene med fem års ­tjeneste bak seg, men det er også de med kortere tjeneste.

Sjefsersjanten forteller at Forsvaret for ­ti-femten år siden så for seg at de kunne rekruttere erfarne grenaderer med kamp­erfaring fra Afghanistan til sersjantkorpset. Det skjedde ikke. Det forble en god teori, som ikke fungerte i praksis. Uansett tilhører Afghanistan historien. I dag er det ikke mange av de 52 instruktørene på Lagførerskolen som har erfaring fra Afghanistan.

− Den store gulroten nå er ikke inter­nasjonal tjeneste, men å utdanne ukrainske soldater og lavere ledere. Særlig er det å delta i videreutdanningen av ukrainere i Storbritannia attraktivt, sier sjefsersjanten. − Det oppfattes både som interessant og meningsfylt. Dessuten får den norske hæren på den måten en rask innføring i hvordan ukrainske soldater opplever krigen.

Hærens våpenskole følger selvsagt nøye med på utviklingen. Deres oppgave er å overføre noen erfaringer til norske forhold. Men på soldatnivå skjer overføringene raskt: − Drone- og minetrusselen er allerede blitt en sentral del av den norske soldat­opplæringen.

Utdanning av ledere

I de første fem månedene på Lagfører­skolen er infanterilaget og patruljetjeneste i fokus. Elevene skal utvikles som ledere og instruktører, og det skjer gjennom en kombinasjon av teori og praksis. En ­standard uke består av to dager med teori og tre dager praksis.

− Praktisk gjennomføring av tilegnet teo­retisk kunnskap står hele tiden sentralt i utdanningen, forteller sjefen på Lagførerskolen, major Eldar Hagen som har bred bakgrunn fra blant annet fra Heimevernet, Panserbataljon og Forsvarets Spesial­kommando..

Hagen forteller at man rullerer på å være lagledere, og elevene blir drillet i ulike ­scenarioer, hvor man legger vekt på deres rolle som ledere. Erfarne instruktørene følger elevene hele tiden og gir rettledning og korreksjoner. Egentrening og praktiske øvelser er bedre enn teoretiske leksjoner, er en gammel sannhet.

Skolen avsluttes med en mestringsøvelse som utfordrer elvene på godt og vondt. Her får de testet sin evne til lederskap under litt stressende forhold.

Siljesaken

Vinteren 2022 sto Silje fram i NRK og fortalte om mobbing, seksuell trakassering og overgrep under førstegangstjenesten i Brig N. Saken slo ned som en bombe i offentligheten. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram kom på banen, og forsvarssjef Eirik Kristoffersen måtte stå fram i NRK og beklage. Så kom NRK-serien Klare til strid, som fulgte noen soldater gjennom førstegangstjenesten i to av Hærens av­delinger. Filmen avdekket en «destruktiv lederstil» mente blant annet general­løytnant Robert Mood, som tidligere har vært sjef i Telemark bataljon. Et større ordskifte skjedde også internt bak lukkede dører. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa at «serien har skapt debatt internt i Forsvaret. Det er bra og bidrar til utvikling». Denne debatten har selvsagt satt spor.

− Det er absolutt nulltoleranse for seksuell trakassering og mobbing. De elevene som ikke holder mål, blir silt ut underveis. Vi understreker at de som ledere også er ansvarlig for å skape gode holdninger og et godt arbeidsmiljø i eget lag sier Hagen.

Førstegangstjenesten har nå om lag 20 prosent jenter. Lagførerskolen som ­rekrutterer tungt fra førstegangstjenesten, har ca 25 prosent jenter.

Fagperioden

Den felles elevperioden på Lagførerskolen løper fram til januar/februar. Et bevisst valg for at elevene skal få med seg en felles grunnleggende vintertrening. Deretter ­følger fem måneder med fagutdanningen.

Totalt kan det utdannes 29 ulike fagkategorier − som spenner fra vognkommandør på stridsvogn eller CV-90, kanonkommandør på de nye K9 artillerivognene, eller det kan være spesialisering til ulike ingeniøropp­gaver, samband, logistikk eller sanitet.

Til alle de ulike tjenestestillingene stilles det ulike krav. Skal du bli leder av et stormlag eller lagfører i et OP-lag i artilleriet, såkalt artillerijeger, er kravet høye skår på fysisk og psykisk robusthet.

− Inntrykket er grovt sett at de fleste som har gjennomført førstegangstjenesten, ønsker å komme tilbake til den avdelingen de tjenestegjorde i, forteller Hagen.

Han understreker at fordeling til de ulike kategoriene skjer gjennom dialog og ­veiledning.

– Men det er Hærens behov som er overordnet. Skoleresultater og egnethet basert på prøver og tester er også sentralt, mens den enkeltes ønske søkes tilfredsstilt så langt det lar seg gjøre, understreker skolesjefen.

– For noen vil det klaffe helt, for andre vil egnethet, eller det å inneha tidligere ­ervervet kompetanse Hæren sårt trenger, være med å påvirke utfallet.

Utdanningen varierer fra fagkategori til fagkategori. For noen foregår hele ut­danningen på Våpenskolen på Rena, andre vil ha en kortere mer teoretisk ­preget utdanning, der deler av opplæringen foregår ute ved avdeling.

Flere pansrede kjøretøy

Hæren består i økende grad av en rekke pansrede spesial kjøretøy: stormingeniørpanservogner, CV-90 med bombekaster, oppklaringsvogner med sensormast, ­ordinære stormvogner, sanitetsvogner osv.

Det å utdanne korporalene til vognkommandører er noe av det mest krevende. Alle de som skal tjenestegjøre som vognkommandører på pansrede kjøretøy, må nemlig også kunne håndtere vognfører- og skytterrollen. Det er en forutsetning for å fungere som vognkommandør og senere som instruktør når du skal videreutdanne soldatene som er inne til førstegangstjeneste. Som vognkommandør skal du også holde kontakt med de andre i troppen og forstå din egen plass i det store bildet. Som vognkommandør på CV90 skal du i tillegg lede og forstå hvordan fotlaget med åtte soldater opererer. Det er krevende.

Men når du er ferdig her på Våpenskolen og kommer ut som korporal og vogn­kommandør, er du ferdig utlært og skal fungere fra dag en. Eller som sjefsersjant Kvernbekkeng, sier det:

– Når du kommer til bataljonen, skal du klyve opp i vogna, sette deg på vogn­kommandørens plass og si: Vognfører sett i marsj.

90 prosent av elevene har utført førstegangstjenesten. Foran: Skolesjef major Eldar Hagen (t.v) sjefsersjant Petter Kvernbekkeng. (Foto: FMS)