Hæren er for tung og vil ikke klare å forflytte seg raskt og etablere seg i Finnmark i en kritisk situasjon, mener kritikerne. Telemark bataljon på vei til Porsanger. (Foto: Anette Ask/FMS)

Av Dag Tangen Olsen

Hæren er ikke blitt behandlet i Langtidsplanen, noe som har utløst sterk politisk kritikk. Venstre og Senterpartiet har sagt helt klart fra at de vil satse mer på Hæren og Heimevernet. Regjeringen har lovet at Landmakten vil bli utredet i løpet av 2017.

Om Hæren heter det i Langtidsplanen: «I et norsk perspektiv med store avstander og krevende topografi er problemstillinger med ildkraft, mobilitet og beskyttelse av særlig betydning.»

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier det mye klarere: «Hærens hovedproblem er at den er for tung å flytte.»

Særlig har situasjonen i Finnmark stått i fokus. Følgende scenario som vil berøre Hæren, er blitt skissert: Russland sender inn styrker i Finnmark for å etablere en buffer på landjorden. På den måten vil de sikre de viktige ubåtbasene i Murmanskfjorden, som ligger mindre enn ti mil fra den norske grensen.

I en slik operasjon vil Russland kunne velge tid og sted. Hvis hensikten er å beskytte basene på Kola, vil de ikke rykke fram til Lyngen-linjen i Indre Troms, slik de norske forsvarsplanene la opp til under den kalde krigen. De vil bli stående i Finnmark.

I en interessant artikkel for litt siden (Hærens problemer -FFI-nett) stilte sjefforsker Sigurd Glærum ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) spørsmålet hva Norge skulle gjøre i en situasjon der russerne har satt seg fast i Finnmark.

Glærum skriver blant annet følgende:

Hærens tyngste element i dag, Brigade Nord, er i fredstid stasjonert i Indre Troms og i Østerdalen. Det er en svært krevende operasjon å flytte denne langs den ene veiaksen inn i Finnmark. Selv i fredstid representerer det et nesten uoverstigelig problem å gjennomføre dette i løpet av noen få dager. Hvis vi i tillegg har en motstander som bokstavelig talt legger hindringer i veien, blir ikke problemene mindre.

For å spisse Glærums argumentasjon og være litt mer konkret: Med to bataljoner i nord og én i Østerdalen eksisterer brigaden kun på papiret. I en gitt situasjon skal Telemark bataljon med noen hundre kjøretøy forflytte seg til nærmeste havn (Drammen), kjøre om bord i et ro-ro-skip og seile langs kysten til Finnmark. Hvor realistisk er det i en spent situasjon? Hvor mange dager vil det ta? Hvis Brigaden skal rykke inn i Finnmark fra Indre Troms, må de forflytte seg 500 kilometer langs en kjent veistrekning som lett kan blokkeres. Igjen: Hvor realistisk er det?

Så over til Glærum fra FFI:

Om Hæren skulle klare å flytte seg til Finnmark, vil den lille norske brigaden møte en svært sterk motstander. Våre analyser indikerer at Hæren må styrkes kraftig for å kunne gjennomføre slike offensive operasjoner. Hvor mye gjenstår å se, men det kan dreie seg om en dobling eller mer. I tillegg er det høyst usikkert om norske flystyrker vil kunne sørge for tilstrekkelig grad av luftkontroll så langt øst som over Finnmark i den første kritiske fasen. Siden 1939 har ingen tradisjonell hær lykkes med offensive operasjoner hvis motstanderen har hatt kontroll i lufta.

Partiet Venstres svar på dette spørsmålet er å stasjonere norske styrker permanent i Finnmark. Det vil heve terskelen for en innmarsj, men vil også kreve en massiv styrking av Hæren som vil bli dyrt. Dessuten vil man måtte investere store beløp i forlegninger og infrastruktur.

Tar man disse pengene fra F-35-programmet, bærer det feil av sted. Det å beskytte norske hærstyrker som er fast stasjonert i Finnmark vil nemlig kreve flere F-35, ikke færre. FFI vil heller satse på fly, ubåter og spesialstyrker for å hindre Russland i å etablere et fait accompli i Finnmark. Hvis FFI skal komme med råd i Landmaktstudien, vet vi altså hvor pilene peker.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV