Det er tydelig at mange er opptatt av forsvars- og sikkerhetspolitikk

Av Christian Bugge Hjorth

Generalsekretær i Norges Forsvarsforening

Det er tydelig at mange er opptatt av forsvars- og sikkerhetspolitikk. Denne høsten har Forsvarsforeningen arrangert en rekke møter rundt om i landet. De fleste steder har det møtt over hundre -personer. På Norges Forsvarsforenings møte i Oslo var det påmeldt så mange som 220. Her debatterte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og tre av landets ledende forsvarsanalyt-ikere Forsvarets fremtid, sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjon. I Bodø fylte den lokale forsvarsforeningen -møtesalen med 130 interesserte. Professor Janne Haaland -Matlary og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen var innledere. NRK og Avisa Nordland var til stede og «streamet» møtet på sine internettsider. Dette er bare et par eksempler på vellykkede arrangementer. Mange steder har politikere møtt opp og latt seg informere om den alvorlige situasjon vi står -overfor, nemlig at forsvars-evnen stadig svekkes.

I Oslo takket forsvarsministeren oss for den innsats vi gjør. Hun sa det er bra at vi synliggjør vår utålmodighet og vårt engasjement og at våre utspill har en direkte positiv effekt for henne som forsvarsminister.

Det er tydelig at forsvarminist-eren trenger drahjelp. Vi har forlengst registrert den mang-lende interesse politikerne i sin alminnelighet har for forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er et problem i seg selv. Selv om vi har store utfordringer på andre områder i samfunnet, må det være lov til å rope et varsko når flyene ikke flyr, båtene ikke seiler og mannskapene ikke -trener.

Det som er positivt i debatten er at vårt viktigste budskap ser ut til å ha slått igjennom – i hvert fall til en viss grad. I forsvarsdebatten har det ofte vært satt fokus på lokale forhold, ved at man motsetter seg flytting eller nedlegging av baser. Selvfølgelig er Forsvaret svært viktig for mange lokalsamfunn, men flere og flere mener nå at kampkraften tross alt er viktigst og at vi må få mest mulig ut av hver forsvarskrone. Når det er sagt så er det selvsagt ikke uinteressant hvor forsvarskapasitetene er lokalisert ut fra militærfaglige -kriterier.

For foreningen har det viktigste grunnlaget for vår retorikk vært: Hvordan kan vi sikre oss at vi får et forsvar som svarer til landets sikkerhetspolitiske utfordringer, og – ikke minst – hva kan vi gjøre for at det forsvaret Stortinget vedtar blir tilstrekkelig finansiert i årene som kommer?

Vi mener at forsvarssjefen la frem en nøktern ramme – et minimumsforsvar – da han presenterte sitt militærfaglige råd for regjeringen i høst. Han kunne bedt om langt mer. Vår strategi i den offentlige debatt har derfor vært ikke å akseptere noe mindre enn hva forsvarsjefen foreslår. Renonserer vi denne strukturen, eller unnlater å finansiere den – vil det få -dramatiske konsekvenser. -Forsvarsevnen blir ubønnhørlig redusert og Forsvaret forvitrer på sikt.

Politikerne på Stortinget har dessverre ikke tatt dette inn-over seg ennå. Det er alvorlig. Derfor er vårt arbeid så viktig.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av |2017-01-04T12:03:14+00:001. desember 2015|Kategorier: Norges Forsvar 6-2015|Tags: |