Forbudt i Norge, brukes av Russland

85 prosent av alle tapene i Ukraina kommer fra krumbanevåpen – artilleri og raketter.

Her bruker russerne i stor grad såkalt klaseammunisjon, der hver granat eller rakett innholder 60-70 småbomber. Disse småbombene kan være miner, anti-personell- og pansergranater som detoner når de treffer panserkjøretøyene på toppen, der de er mest sårbare.

Mens vestlige land har satset på og ut-viklet presisjonsammunisjon og perfeksjonert presis ild, for i minst mulig grad å skade tredjepart i Irak og Afghanistan, har -russerne gått i stikk motsatt retning. De satser på konsentrert ild, fra ulike k-rum-bane-våpen, med ulike typer raketter og haubits – ofte i kombinasjon – og teppebomber et helt område, med «katastrofale resultater».

Dette går blant annet fram av «’Lessons Learned’ from the Russo-Ukrainian War», en rapport fra den kjente forsvarsanalytik-eren dr. Philip Karber. Han oppsummerer i rapporten sine inntrykk etter femten turer til Ukraina i perioden 2014-15, der han blant annet har gjennomført inter-vjuer med ukrainske offiserer og besøkt avdelinger ute ved fronten.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Fors-varets stabsskole mener rapporten fra det amerikanske instituttet virker solid.

– Styrken er at dette er en ren militær analyse, basert på øyevitneskildringer, uten politisk filter, sier han. Han understreker at bruk av artilleri fra gammelt av er en russisk spesialitet, som de nå har videreutviklet.

– Det som er interessant, er hvordan -russerne klarer å kraftsamle flere ulike typer artillerivåpen mot et område, på en meget sofistikert måte, sier han til Norges Forsvar.

Ved å bruke en kombinasjon av miner levert fra artilleri som hindrer avdelingen å forflytte seg, for så å følge opp med -panservåpen i kombinasjon med thermobaric-granater levert av raketter som sprer flytende, lett antennelig væske i et område, har man oppnådd «dødelig effektivtet». Når væsken antennes, resulterer dette i et enormt trykk og en etterfølgende ildstorm, som fører til store ødeleggelser. I ett tilfelle ble to pansrede, ukrainske bataljoner bokstavelig talt utslettet i løpet av tre minutter.

I rapporten fremgår det at det bare er stridsvogner med solid panser som over-lever på morgendagens slagmark, mens stormpanservogner med tynt panser blir et lett bytte for russisk artilleri.

– I Israel har man tatt konsekvensen av denne utviklingen. Der begynner de å ta i bruke tungt pansret stridsvognunderstell i sine nye infanterivogner, forteller Ydstebø.

Droner

Mens vestlige land var alene om å bruke droner i Afghanistan og Irak, er dette ikke situasjonen i Ukraina; der blir droner benyttet av begge parter. Russerne er klart mest avansert og har benyttet nærmere 14 ulike typer, fra de helt enkle – som -opererer i noen hundre fots høyde – til de som flyr i 20 000 fot. Russerne har stor evne til raskt å fremskaffe et situasjonsbilde og i løpet av kort tid legge meget effektiv ild på målet. Dette skjer ofte fra den russiske siden av grensen, mens -ukrainerne er presset av Vesten til ikke å beskyte artilleri som står på russisk område. Ukrainerne, som stort sett har -benyttet seg av enkle, egenproduserte droner, er blitt utsatt for elektronisk -jamming av russerne, med det resultatet at de har gått i bakken eller forsvunnet. -Dette er overraskende, siden russerne i liten grad har vært oppfattet som særlig sofistikert på elektronikkområdet.

Nye stridsvogner

Den ukrainske hæren er oppsatt med sovjetisk materiell, har et stort innslag av vernepliktige og har i liten grad blitt modernisert de siste 25 årene. Våren 2014 var den vestlige oppfatningen at «den ukrainske hær ikke ville kjempe i mer enn to dager». Over ett år senere er konklusjonen: På tross av gamle våpen, tapte slag og dårlig logistikk holder den fortsatt stand. Styrken er også betydelig og besto i en periode av 14 mekaniserte brigader og 20 selvstendige bataljoner øst for den store elven Depnr, som deler Ukraina i to.

Russerne har benyttet eldre stridsvogner, men med oppdaterte sensorer (T-72 B3). Ukrainerne som har samme type stridsvogner fra sovjettiden, men med eldre utrustning, taper i forholdet tre til én. De klarte likevel i begynnelsen å påføre separatistene to klare nederlag, og gjennomførte et raid i august 2014, der 95. mekanisert brigade tilbakela 450 km i fiendtlig område og delte seperatistens styrker i to. Men så satte russerne inn en motoffensiv i slutten av august 2014 med stort innslag av ordinære styrker, noe som påførte Ukraina store tap.

Russerne har også satt inn en eskadron (10-12 vogner) med sin nyeste stridsvogn, T-90 av den mest avanserte typen, med kraftige sensorer og en radar som fanger opp innkomne panservernmissiler. Når et missil nærmer seg stridsvognen, utløses en haglskur som får pansermissilet til å gå i bakken. Avdelingene med T-90 har bare vært satt inn når russerne har vært hardt presset, og da med stor suksess. Ukrainske avdelinger har ennå ikke klart å ødelegge en eneste russisk stridsvogn av typen T-90, heter det i rapporten.

Alle sovjetiske stridsvogner ble på 80-tallet utstyrt med reaktivt panser – bokser -plassert på utsiden av vognen. Disse -eksploderer når granaten treffer, dermed ble «ildstrålen» brutt, og vognen gikk fri. Dette gjorde at amerikanerne utviklet våpen med tandemladning, det vil si at den første ladningen utløste det reaktive panseret – den andre ladningen trengte gjennom. Både Javelin, som Norge har, og TOW 2, har tandemladninger og kan treffe mål på 4 kilometers avstand.

Ukraina har derfor presset hardt på for å kjøpe Javelin, men Obama-administrasjonen har sagt nei for å unngå en eskalering. De har kun tillatt eksport av skuddsikre vester og enkle artilleriradarer.

Rolig

I Ukraina er det for tiden rolig, og man glemmer lett at det her i over et år har blitt ukjempet de hardeste kampene på europeisk jord siden annen verdenskrig. NATO holder Ukraina på armlengdes avstand og har tonet ned den militære dimensjonen og understreker at det bare finnes politiske løsninger. President Barack Obama har da også forbudt CIA og den militære etterretningen å sende observatører til Ukraina for å unngå eskalering.

Den uavhengige «tenketanken» Potomac Foundation, som gjennom 20 år har bygd ut et nettverk i Øst-Europa, har imidlertid fylt tomrommet. Tenketanken har blant annet sendt over tidligere sjef i NATO, general Wesley Clark, som ledet krigen i Bosnia og som senere ble amerikansk presidentkandidat i 2004, og instituttets leder, dr. Phillip A. Karber, tidligere -rådgiver til USAs forsvarsminister Caspar Weinberger.

Karber understreker at det er viktig å analysere småkriger for å se i hvilken -retning stormakter utvikler sine militære styrker. Historiske eksempler her er Spania, der tyske Wehrmacht utviklet sine nye doktriner, noe som fullstendig ble ignorert av Storbritannia og Frankrike, uten at den sammenligningen skal gjøres for bastant.

Vestlig overlegenhet

Det er ellers verdt å notere at under den kalde krigen antok man at vestlige stater hadde overlegen ammunisjon. Man hadde blant annet et stort innslag av klaseammunisjon, noe som gjorde at Vesten var seks ganger så effektiv – kanskje mer – når det gjaldt å bekjempe pansrede kolonner. Nå mener Karber at russerne ikke ligger etter på dette området, men foran. Russerne har også i økende grad satset på rakett-artilleri. Forholdet er nå nesten én til én (tidligere én til fire), og de har utviklet raketter som kommer i ulike størrelser og med ulik rekkevidde, fra 20 km til 90 km.

Legg så til at Vesten i de siste krigene har hatt total luftkontroll. Ukrainerne har ikke kunnet benytte sitt flyvåpen fordi Russland har lagt en effektiv luftvernkuppel over hele området. Også det er noe nytt for Vesten.

For å sette det på spissen er Karbers oppsummering følgende: Lett pansrede infanterivogner er rene dødsfeller stilt overfor russisk krumbane ild. Stridsvogner overlever. Artilleriet er slagmarkens dronning, og ammunisjonsforbruket er enormt. I Ukraina har hvert løp i perioder vært oppe i 300-400 skudd i døgnet.

TOS-1 ”Buratino” skyter ut raketter som sprer en væske som når den antennes skaper et enormt trykk og en ildstorm som er ”dødelig effektiv”. (Foto: Russisk forsvarsdepartement).

Russerne har satt inn den siste og mest avanserte stridsvognen av typen T-90, når de er hardt presset. Ukrainske styrker har ikke klart å ødelegge en eneste en.