2017 blir et svært aktivt militært år i Østersjøområdet. Faren for uventede hendelser øker. Og Norge kan ha hatt feil fokus i debatten om amerikansk marineinfanteri i Trøndelag.

Av Kjell Dragnes
Journalist, tidligere Moskva-korrespondent

Fakta taler for seg. Russland har økt sitt militære nærvær i Østersjøområdet med avansert luftvern (S-400), mellomdistanse atomraketter (Iskander) og kryssermissilskip. Alt basert i den russiske enklaven Kaliningrad. Moskva har økt sin evne til å hindre NATO i å komme de baltiske land til unnsetning, altså Anti-Access/Area Denial (A2/AD).

Til sommeren forberedes en ny øvelse Zapad («Vest»). Den har ved tidligere anledninger vist en strategisk innretning som ikke har harmonert med angitt formål: anti-terror. Store, mobile troppestyrker med tungt utstyr er ikke det best egnede middel til å bekjempe terrorister.

I de tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, har alarmklokkene lenge ringt høyt og skingrende. NATO har på sitt vis reagert med å styrke det allierte nærværet i disse landene. Men nå har den nye amerikanske president, Donald Trump, skapt usikkerhet med sine uttalelser om at USA ikke vil forsvare Baltikum for enhver pris.

Marineinfanteriet

Trumps virkelige politikk vet vi ennå lite om. Uansett hva den vil inneholde, vil den påvirke sikkerhetspolitikken i Norden og tilgrensende geografiske områder. Og uansett Trump er det allerede klart at det er truffet tiltak for å sikre større militær evne i en usikker tid. Det gjelder i første rekke Sverige, som gikk svært langt – lenger enn Norge – i å ta ut «fredsdividenden» etter den kalde krigen og nå angrer dypt på alle nedskjæringene.

Dette er noe av bakgrunnen for den norsk-amerikanske avtalen om å ha en rotasjonsstyrke på 350 amerikanske marineinfanterister på Værnes i Trøndelag.

Den norske debatten har stort sett gått på om dette er et brudd på norsk basepolitikk, og om Russland vil oppfatte 350 soldater ca. 1500 km fra den norsk-russiske grensen som en trussel. Både det politiske, geografiske og militære fokus kan vise seg å være helt feil.

Sverige styrker Gotland

Se heller mot sørøst, mot Østersjøen. Sverige er i ferd med å styrke sin forsvarsevne igjen. Etter at landet nedla sin siste base på Gotland i 2009, er det nå igjen utplassert både stridsvogner og soldater på den strategisk viktige øya – sannsynligvis permanent.

Og i slutten av november kom den overraskende meldingen om at Sverige blåser nytt liv i sitt kystartilleri. Kustrobotbatteri 90 var planlagt med fire mobile, landbaserte rakettbatterier. Bare ett, med missilet RBS-15, ble tatt i bruk før systemet ble nedlagt i 2000. Likevel ble både raketter og annet utstyr  tatt vare på, til dels på museum(!). Nå er museene tømt, batteriet gjenopprettet og under utprøving. Hvor det skal utplasseres, er ikke oppgitt. Men Gotland kan være en god gjetning.

Verneplikt

Og på nyåret vil den svenske regjeringen trolig legge frem et forslag for Riksdagen om å gjeninnføre verneplikten. En utredning antyder en form for «norsk modell» – en blanding av vervede og vernepliktige styrker. Opphevelsen av verneplikten i Sverige har mildest talt ikke vært noen suksess.

Forsvarsminister Peter Hult-qvist har lånt sitt navn til den såkalte «Hultqvist-doktrinen» – at Sverige skal samarbeide så tett som mulig med NATO og spesielt USA, uten å bli medlem.

I mai ratifiserte Riksdagen en vertslandsavtale mellom Sverige og NATO. I september, under den største svenske militærøv-elsen på 20 år, kan man trolig se amerikanske styrker – marine-infanteri fra Trøndelag? – delta. Det er et lite bidrag i forhold til svensk-enes 19 000 soldater i øvelse Aurora 17. Men det viser at den amerikanske rotasjons-styrken i Norge er meget godt plassert for operasjoner i -Sverige og Baltikum. Slik de amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag også er.

Fra Stjørdal til Bottenviken

Det er ikke så veldig langt fra Stjørdal til en rekke havner i Bottenviken – om utstyr fra lagrene skulle transporteres via Sverige til Baltikum.

Forsvarseksperter har lenge påpekt at svensk territorium er så si uunnværlig for et troverdig forsvar av de baltiske stater. Kanskje så mye som 1/3 av alle NATOs flystyrker må bruke svensk område om det skulle komme til en konfrontasjon med Russland.

Det er Russland og landets konfrontatoriske linje som har bidratt til at Sverige nå igjen øker sin forsvarsevne. Det slår til og med inn i opinionen, slik forskerne Karl Ydén og Joakim Berndtsson påpekte under et seminar om svensk og finsk sikkerhetspolitikk ved Institutt for Forsvarsstudier i november.

Bekymring

Hele 76 prosent av svenskene er bekymret for Russland. Den finske forsvarseksperten Kimmo Rentola kunne ikke gi tilsvar-ende sifre for Finland. Men i begge land, alliansefrie men i publikums bevissthet fortsatt nøytrale, følger man nøye med i utviklingen i sitt nær-område.

Sverige og Finland har inngått avtaler om et stadig tettere forsvarssamarbeid, og begge land har vertslandsavtaler med USA.

Det betyr likevel ikke at landene nå er klar for fullt medlemskap i NATO. Russland er helt klart lite interessert i en slik utvikling, det har landet gjort til kjenne fullt ut.

Russisk advarsel

Under NATO-øvelsen BALTOPS 16 i juni, der både svenske og finske styrker deltok, møtte Finlands utenriksminister Timo Soini sin russiske kollega Sergej Lavrov i Moskva. Lavrov var ytterst kritisk  og sa at Russland ville bruke sin suverene rett til å «garantere sin sikkerhet» med tiltak. Soinis svar var lakonisk: Finland styrker sin sikkerhet, men det er ikke rettet mot noen.

Uansett politiske uttalelser blir 2017 et år med økt militær aktivitet i Østersjøområdet.

Vi har allerede sett eksempler på meget uheldige episoder, nesten-kollisjoner mellom fly og meget nærgående russiske fly over amerikanske marinefartøyer. Det er selvsagt lite ønskelig at dette mønsteret skal fortsette. Og det kan få direkte skadelige virkninger, for forholdet Moskva-Washington under Trump-Putin. Men også for hele Nordens sikkerhet.

Forsvarsminister Peter Hultqvist har lånt sitt navn til den såkalte «Hultqvist-doktrinen» – at Sverige skal samarbeide så tett som mulig med NATO og spesielt USA, uten å bli medlem.

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV