NATO-land med felles grense til Russland ruster opp. Sør og vest i Europa er president Putin en fjern trussel. Der satser man på å være gratis passasjerer. 

Av Dag Tangen Olsen

Nato-målet om at landene skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret, ble vedtatt i Wales i 2014. Dessuten skal investeringene i nytt materiell ligge på over 20 prosent, for å sikre en jevn fornying. Vedtaket er sikkert viktig, men trusselen fra Russland er viktigere. For tallene viser (se tabell) at det i første rekke er nabolandene til Russland som ruster opp. Eller sagt på en annen måte: Når arbeidsløsheten øker og velferdsordningene kuttes, er det ikke høflighet overfor USA som gjør at landene øker sine forsvarsbudsjetter, men egeninteresse.

I tabellen ser vi at land som Estland og Polen, ligger over to prosent. De andre baltiske statene er på rask vei oppover. Litauen som var hardt rammet av finanskrisen, har økt forsvarsbudsjettet de tre siste årene med henholdsvis 20-30 og 33 prosent. Også i Romania skjer det endringer.

Land langt vest og i sør – som Nederland (1,2), Danmark (1,2), Italia (1,1) og Spania (0,9) – ligger langt fra målet. Belgia ligger også godt beskyttet. Her kan politikerne tillate seg å bruke 0,8 prosent av BNP på forsvaret, og ikke investere i nytt utstyr (2 prosent), men benytte 80 prosent av budsjettet på personell.
For hva skal true Belgia?

Men bidragene fra de små landene i NATO teller likevel lite i den store sammenhengen. Det som virkelig betyr mye for Europas slagkraft, er hva Storbritannia, Frankrike og ikke minst den økonomiske tungvekteren Tyskland gjør. Disse tre landene står alene for 64 prosent av forsvarsutgiftene til NATO-landene i Europa, så mindre endringer i et av disse landene gir store utslag.

Det er særlig Tyskland amerikanske politikere har rettet skytset mot. Hvorfor bruker Europas økonomiske stormakt bare 1,2 prosent av BNP på forsvar og bare 12 prosent på investeringer i nytt utstyr? I tillegg har det kommet en rekke pinlige avsløringene om hvor dårlig det står til i det tyske forsvaret – Bundeswehr. Noen eksempler: Bare to av totalt 33 NH90-helikoptre og 16 av totalt 83 Eurofighterfly var operative i 2015, ifølge nyhetsmagasinet Spiegel.

Men i oktober i år inntraff en forsvarspolitisk kursendring i Tyskland. På CDUs ungdomskonferanse i oktober understreket kansler Angela Merkel at Tyskland vil øke sitt forsvarsbudsjett fra 1,2 prosent til 2 prosent av BNP – på sikt. Det vil i praksis innebære at Tyskland må øke forsvarsut-giftene med nærmere 50 prosent, fra dagens 39 milliarder euro til nærmere 60 milliarder euro. Hvis dette gjennomføres, vil Tyskland ikke bare bli det økonomisk og politisk viktigste landet i Europa, men også den største militærmakten. Så får vi se hvordan de andre landene i Europa vil reagere på det?

Fra de tyske sosialdemokrat-ene kom det ikke noen hurrarop, snarere kritikk. SPD-formann Sigmar Gabriel sa at dette minnet ham om den kalde krigen. Andre gikk l-enger og snakket om sabel-rasling fra Merkel. Men skal vi tro meningsmålingene, har Merkel opinionen i ryggen. I en opinionsundersøkelse fra noen måneder siden stilte 56 prosent av tyskerne seg positive til økte forsvarsutgifter, 30 prosent var imot.

Generalsekretær Stoltenberg har understreket at Tysklands beslutning er viktig. Og president Trump vil sikkert app-laudere? Nå er ikke Trump den første amerikanske -politikeren som har understreket at Europa betaler for lite.

Amerikanske politikere har i en årrekke sagt at de lei av å bære de økonomiske byrdene med å forsvare Europa. President Obama har sagt det samme og lagt et press på Europa, men Trump er den første politikeren som har brakt temaet fra seminarrommene og ut til folket i Iowa og Arizona.

Jens Stoltenberg fikk selv tid-ligere i år merke klimaskiftet da han ble kjørt knallhardt på manglende bevilgninger til forsvaret i Europa i den amerikanske kongressen  Men det er kanskje håp. Stoltenberg kom Trump   diplomatisk i møte da han gratulerte ham med valgseieren og understreker at han hadde  mye rett i sin kritikk av forsvarsbevilgningene i Europa. I sin første telefonsamtale med generalsekretær Jens Stoltenberg kvitterte Trump: «I love NATO.» (Samtalen er gjengitt på Nato-nett).

FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV