Det slo ned som en bombe at forsvarssjef Eirik Kristoffersen har kommet med en tilråding til forsvarsministeren om å si nei til nye stridsvogner. – Det stemmer at jeg har gitt en anbefaling. Jeg tar den videre dialogen med regjeringen, skrev Kristoffersen i en e-post. Etter det har det vært taust.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram står fast ved at stridsvognprosjektet skal videre­føres. Men general Eirik Kristoffersen har en høy stjerne både i media og blant mange politikere, og leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide, har for eksempel tatt til orde for å utsette stridsvognprosjektet til Forsvarssjefens militærfaglige råd foreligger i mai.

Ingen strid i Hæren

I media er det blitt vist til strid internt i Hæren mellom de som går inn for en «tung», og de som går inn for en «lett» hær. Nylig avgått sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og tidligere sjef for Hæren, generalløytnant Rune Jakobsen, har følgende kommentar:

− I løpet av de siste 15 årene har det ikke vært intern uenighet om stridsvognens berettigelse som knyttneven i brigaden. De som har vært imot stridsvogner, har vært utenfor Hæren.

Å avbryte den planlagte fornyelsen av Hærens stridsvogner, som allerede er utsatt fem ganger på grunn av penge­mangel, vil være en politisk og fagmilitær skandale av dimensjoner. Ikke bare vil anskaffelsen av CV90 være delvis bort­kastet, men det vil føre til en betydelig dip i Hærens kampkraft og avskrekkingsevne, som vil vedvare i mange år.

Forsvarskonseptet i Norge er bygget rundt en mekanisert brigade. Dette er grundig utredet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i mange studier, over mange år. Å kaste et godt utredet konsept opp i luften og tro at du kan utvikle noe nytt som har tidsriktig effekt i dagens europeiske sikkerhetssituasjon, er ikke bare useriøst, det vil være en nasjonal skandale, sier Rune Jakobsen til Norges Forsvar.

Han får følge av nåværende sjef for FOH, generalløytnant Yngve Odlo, som mener at behovet for stridsvogner er godt dokumentert, og at stridsvogner er en viktig komponent i landforsvaret, som det vil være behov for i minst 15−20 år fremover.

40 år gamle stridsvogner

Anskaffelse av 70−80 stridsvogner har en kostnadsramme på 19,3 milliarder kroner, og kontrakten skal etter planen signeres i løpet av året. Alternativet er Leopard 2 A7 fra Tyskland og K2 Black Panther fra ­Sør-Korea. De nåværende rundt 30 stridsvognene er over 40 år gamle og er meget krevende å vedlikeholde.

Hærsjef, generalmajor Lars Lervik, forsvarssjefens rådgiver i landmilitære spørsmål, er også motstander av å kutte ut stridsvogner, ut over det har han ingen kommentar.

Sjef for brigaden, brigader Pål Eirik ­Berglund, har tydeligvis fått et litt utvidet mandat til å uttale seg og sier til Aften­posten at det kom overraskende at forsvarssjefen har frarådet å kjøpe stridsvogner. Om dette blir utfallet, mener brigadesjefen at det norske forsvaret vil være svekket:

– Uten nye stridsvogner vil vi mangle en vesentlig komponent i den kampkraften vi trenger. Stridsvognene er det som har evne til å gå i duell med en motstander på bakken og forflytte seg over lange avstander, og skape forutsetninger for å bruke de andre virkemidlene vi har tilgjengelig, som for eksempel artilleri.

Målløs

Pål Nygaard, hovedtillitsvalgt for Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) i Hæren, sammenligner forsvarssjefen med Lucky Luke: «Forsvarssjefen trekker fra hofta og avfyrer skudd raskere enn sin egen skygge.» Nygaard skrev at han ble «målløs» da han leste avisene. Forsvarssjefens mantra om «åpenhet har fått seg en alvorlig ripe i lakken». Nygaard legger til at hvis man skrinlegger stridsvognprosjektet, kan resultatet «bli en personellflukt fra en hær som allerede i dag står overfor store utfordringer». Det er bred enighet i hæren om at uten stridsvogner vil anskaffelse av de fulldigitaliserte CV90-ene, et prosjekt til flere milliarder, være en total feilinvestering.

Mulig utsettelse?

Mange, blant annet stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP), har tatt til orde for å utsette beslutningen om å anskaffe stridsvogner og foreta en ny vurdering i mai når Forsvarssjefens militærfaglige råd skal legges fram. Men anskaffelse av nytt materiell som HIMARS og helikoptre som forsvarssjefen har ønsket seg, vil ta lang tid å anskaffe. Hurtigspor for anskaffelse finnes, men brukes sjelden, får Norges Forsvar opplyst. I en situasjon hvor det er stor pågang hos produstene, vil en anskaffelse ta mange år. Det er heller ikke gjort i en håndvending å utvikle et nytt konsept for Hæren. Den politiske behandlingen kan ta lang tid. De nye stridsvognene skal leveres i 2025.