Laster...

– Vi ser konturene av en ny verdens-ordning, hvor globaliseringen stanser opp, og risikoen for konflikter øker, mener
den tidligere E-sjefen 

Av Jan-Petter Helgesen

Tidligere sjef for Etterretningstjenesten i Norge, general-løytnant Kjell Grandhagen, er skeptisk til at USA trekker seg ut av internasjonalt samarbeid og inngåtte avtaler, samtidig som de i økende grad blir mer proteksjonistiske. Det er en fare for at Kina og EU kan komme til å opptre på samme måte.

– Dette gjør på lang sikt noe med det internasjonalt samarbeidet og øker risikoen for konflikt, mener den tidligere etterretningssjefen.

Grandhagen, som nå er geopolitisk rådgiver i storbanken Den norske Bank (DNB), tror det er en fare for at veksten i verdensøkonomien kan bli svekket, og at forholdene for fattige land og fremvoksende økonomier i fremtiden vil bli mer utfordrende.

Han er også bekymret for Norges nære forhold til USA.

– Selv om båndene mellom våre to land er ganske solide, er det en utfordring for Norge at USA beveger seg bort fra våre standpunkter på områder som handel, globalisering, klima og menneskerettigheter.

Løgner og bortforklaringer

De politiske vanskelighetene forsterkes av den amerikanske presidenten Donald Trumps lederskap. Løgn, bortforklaringer, personovergrep og manglende forutsigbarhet gjør i det hele tatt USA til en vanskelig partner.

Også i NATO skaper presidenten prob-lemer. Etter toppmøtet i alliansen i sommer støttet Trump først felles-kommunikeet fra Brussel. Deretter kom han med en rekke kontroversielle uttalelser, hvor han blant annet reiste tvil om USA ville forsvare Montenegro, et land som nylig var tatt opp som medlem.

– NATO står svekket tilbake når man spør om medlemslandene kan stole på amerikanske sikkerhetsgarantier.

– På denne måten skader Trump alliansens eksistensberettigelse, sier Grandhagen.

Noen gir uttrykk for at vi ikke må være opptatt hva Trump sier, men hva USA gjør. Her har Grandhagen følgende kommentar: – Det spiller en betydelig rolle hva en amerikansk president både sier og uttaler.

Lytter ikke

En beslutning om militær innsats etter artikkel 5 tas av presidenten alene. Han trenger ikke lytte til Kongressen eller rådgiverne. Og denne presidenten lytter heller ikke særlig til sine rådgivere, understreker Grandhagen, som fikk anledning til å fortsette som etterretningssjef ut over pensjonsalderen på 60 år, på grunn av sitt verv som leder for NATOs etterretningskomité.

Grandhagen tror ikke EU kan bli en viktig geopolitisk aktør i nær fremtid. Til det er unionen for splittet mellom landene i nord og sør, og mellom øst og vest.  I tillegg er Europa svekket av Brexit.

Russiske ambisjoner

Russland sier at de har som mål å være én av tre dominerende geopolitiske aktører sammen med USA og Kina i fremtiden. Sine ambisjoner demonstrerte russerne klart gjennom annekteringen av Krim og intervensjonen i Syria. I tillegg gjennomfører Russland hyppig statlige cyberangrep mot vestlige nasjoner.

Grandhagen tviler imidlertid på om Russland har ressurser til å være en stor internasjonal aktør i fremtiden. Landet har i dag et bruttonasjonalprodukt som plasserer det på 10. eller 12. plass i verden. Befolkningen er også aldrende og synkende.

– Hvorfor skal en slik nasjon med bare 130 millioner innbyggere være blant de to-tre store maktene i verden? Den eneste grunnen i så fall er Russlands kjernefysiske kapasiteter, sier Grandhagen.

Iranske langdistanseraketter

Situasjonen i Midtøsten preges for tiden av konflikten mellom sjiamuslimske Iran og blokken av sunnimuslimske land. Saudi-Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater ser alle på Iran som sin hovedfiende.

President Trump trakk i vår USA fra den inngåtte atomavtalen med iranerne. Det var det saklig sett ingen grunn til å gjøre. Iran har nemlig holdt seg til avtalen til punkt og prikke.

– Trump har imidlertid rett i at Iran representerer andre utfordringer, sier Grandhagen.

– Landet har nemlig fortsatt å utvikle langtrekkende missiler, et arbeid som riktignok ikke omfattes ikke av atomav-talen. Det er også klart at Iran driver en omfattende undergravingsvirksomhet i nabolandene.

Donald Trump ønsker derfor en mer omfattende avtale i tillegg til atomavtalen. Dette har prestestyret i Teheran vært avvisende til.

Grandhagen påpeker at Iran rammes kraftig av de nye internasjonale sanksjonene.

– De kan derfor bli tvunget til forhandlingsbordet for å finne fram til en ny og utvidet avtale, sier Grandhagen

KJELL GRANDHAGEN
KJELL GRANDHAGENGeopolitisk rådgiver i Den norske Bank
Født: 7. oktober 1954.
Yrke: Geopolitisk rådgiver i
Den norske Bank.
Utdanning: Krigsskolen i 1978. École Supérieure de guerre interarmées i Paris i 1990.
Siste militære stilling: Sjef for ­Etterretningstjenesten 2010-16.
2015-16 var han også leder for
NATOs ­etterretningskomité.
Bosted: Ski i Akershus.
Sivil stilling: Gift, tre barn.
FLERE ARTIKLER FRA NORGES FORSVAR
TIL ARKIV
Av | 2018-10-05T10:21:11+00:00 5. oktober 2018|Kategorier: Norges Forsvar, Norges Forsvar 4-2018|