Vi har de senere årene levd i en internasjonalt svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon, med alvorlige konsekvenser, især etter Russlands invasjon i Ukraina 24. Februar 2022, og nå enda mer forsterket etter USA’s og Israels angrep på Iran. Konsekvensene har også slått ut i en dyrtid for folk flest med høye energipriser og et rentenivå få kunne se for seg, og nå enda mer forsterket av stengningen og blokaden av Hormuz-stredet.

Av Kari Vigerstøl, leder, Arendal og omegn forsvarsforening

Regjeringen har de siste årene uttalt ved hvert eneste framlegg av forslag til statsbudsjett at de satser på beredskap. I praksis har dette vært økte bevilgninger til Forsvaret. Samtidig har de varslet et økt fokus på totalforsvaret.

Totalforsvaret inneholder i tillegg til forsvaret også den sivile beredskapen. Den sivile beredskapen består av nødetatene brann, ambulanse, politi og siilforsvaret, i tillegg til kommunenes og statsforvalternes beredskapsplikt.

INGEN RISIKO?
Fagfolk på Forsvarets høgskole og Krigsskolen har lenge fortalt at trusselen fra Russland ikke sannsynliggjør militær russisk invasjon av NATO-land, da Russland binder opp mye av sin militære kapasitet i Ukraina. Samtidig hevdes det at Russland har kapasitet til såkalt hybride angrep og sabotasjeaksjoner mot kritisk infrastruktur i vesten. Hybride angrep kan for eksempel være hacking av sårbare samfunnskritiske datasystemer, sabotasjeaksjoner kan være rettet mot oljeinstallasjoner, kraftverk med mer.

Hvem er det som håndterer slike hendelser? Trusler mot for eksempel oljeinstallasjoner har bl.a. vært håndtert gjennom forsterket vakthold fra Heimevernet (HV). Men hybride trusler må håndteres av nødetatene, kommunene og statsforvalteren, kanskje med noe bistand fra HV etter hvert.

MANGLER BEVILGNINGER
Regjeringen har de siste årene økt bevilgningene til Forsvaret. Men nødetatene, kommunene og statsforvalterne har ikke fått styrking, snarere tvert om.

Kommunene har for eksempel ansvaret for å finansiere brannvesenet. I en tid der kommuneøkonomiopplegget fra regjeringens side har vært strammere enn på mange år, må også brannvesenene kutte i sine budsjetter.

Kommunene er underlagt forskrift om kommunal beredskapsplikt, som statsforvaltene fører tilsyn med at kommunene oppfyller. Vi erfarer at det i kommuneøkonomiopplegget ikke følger penger med plikten til å oppfylle forskriften. Og påleggene i forskriften gjelder alle kommuner i alle størrelser.

REDUSERTE RAMMER
De aller fleste kommuner har svært magre ressurser til å avsette tid hos en kommunal medarbeider som også skal være beredskapskoordinator. Også statsforvalterne har fått reduserte budsjettrammer.

Det må fortone seg svært ukomfortabelt forvaltningsmessig umusikalsk for statsforvalterne når de både skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller forskrift om kommunal beredskap og samtidig skal føre kontroll med at kommunene har budsjetter i balanse. Det er ikke underlig at kommunene får avvik etter beredskapstilsyn i de kommunaløkonomisk krevende tider vi har befunnet oss i en periode.

Dette negative inntrykket forsterkes ytterligere når justis- og beredskapsministeren har vært i media og poengtert kravet til kommunenes beredskapsplikt skal forsterkes.

IKKE TROVERDIG
Etter vår mening er ikke regjeringen fullt ut troverdig når den hevder at den satser på beredskap.

Skulle dette har vært tilstrekkelig troverdig, burde regjeringen også ha styrket kommunenes beredskapsarbeid mht. brannvesen og beredskapskoordinatorer med øremerkede midler, og også styrket sivilforsvaret og politiet.

Vi har, som en del av Norges forsvarsforening, fokus ikke bare på forsvarssaken, men også på den samlede samfunnssikkerheten og beredskapen. Derfor vil vi fortsatt følge samfunnsutviklingen på dette området nøye.