I fjor høst ble det inngått et bredt kompromiss på Stortinget om Landmakten mellom Arbeiderpartiet, KrF og regjeringspartiene. Nye stridsvogner, flere soldater til 2. bataljon, flere helikoptre til Hæren i Indre Troms og mer til Heimevernet. Det hele ble feiret som en viktig seier av Arbeiderpartiet.

Avtalen skulle konkretiseres og finansieres i revidert nasjonalbudsjett våren 2018. Det ble det ikke noe av.  I stedet klarte regjeringen å smyge seg rundt anmodningsvedtakene fra flertallet ( se neste side) og inngå en avtale med KrF som innebærer en midlertidig utsettelse av de vanskelige forsvars-sakene til  2019-budsjett til høsten.

Regjeringen får nå litt bedre tid på å svare på hvordan man skal sikre en god beredskap på helikoptersiden og fremskynde investeringen i stridsvogner, sier finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Arbeiderpartiet føler seg imidlertid lurt, selv om de ikke sier det rett ut. Men kritikken er kraftig. Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (AP) mener at Regjeringen har ført Stortinget bak lyset når de sier at det ikke er penger til stridsvogner. 

Så hva skjer med stridsvognene? Hvis vi legger regjeringens plan til grunn vil Leopard 2 stridsvognene være 47 år gamle når de eventuelt skal skiftes ut.

Jonas Gahr Støre viste i spørretimen i Stortinget til at regjeringen så sent som i 2015 skrev at Hærens Leopard 2 stridsvogner vil «nå sin tekniske levealder i 2020» 

Men regjeringen vil fornye stridsvognene tidligst i 2025, etter at de har passert sin tekniske levealder, sa Støre. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen forsøkte å berolige:

Vi skal rulle med de stridsvognene vi har, frem til vi anskaffer nye stridsvogner.

Aps Anniken Huitfeldt og Senterpartiets Liv Signe Navarsete som hadde vært på befaring i Brigade nord og fått, i følge NRK, en «nøktern og saklig» orientering om forholdene av Hærsjef Odin Johannessen, var også bekymret for de gamle stridsvognene.

I spørretimen kunne forsvarsministeren berolige: – Det er ikke sånn at etter 1. januar 2020 virker ikke stridsvognene, sa han.

Noen setter nå spørsmålstegn ved om selve den politiske bærebjelken for Forsvaret: Alliansen mellom Høyre og Arbeiderpartiet nå er i ferd med å briste. I så tilfelle er det langt mer alvorlig enn et ja eller nei til nye stridsvogner. Det å ha et stabilt, bredt flertall i forsvarspolitikken over tid har alltid vært framholdt som meget viktig for et lite land som Norge. 

Arbeiderpartiet ønsker mer penger til Forsvaret. Men Høyre, med statsminister Erna Solberg i spissen, holder igjen. Arbeiderpartiet har også endret kurs, noe som kanskje er uunngålig med fallende meningsmålinger. Selv har Arbeiderpartiet oppsummert situasjon om lag slik: De har vært for kompromissvillige og de har tapt på å inngå brede forlik.

En ting er sikkert: Arbeiderpartiet tapte stort i nord, og der er folk  sinte over at landsdelen ikke er prioritert og at regjeringen satser på ubåter , maritime patruljefly og F-35, og ikke på Hæren i Nord-Norge. Dessuten er det ikke bare folk på Andøya som er forbannet over at man nedlegger flyplassen. 

Resultatet av striden kan bli at hele avtalen om Landmakten sprekker eller at politikerne vedtar en struktur som det ikke er penger til å drifte.

Det betyr at F-35 og nye P-8 Maritime patrulje-fly blir stående på  bakken og nye ubåter fra Tyskland blir liggende ved kai.