I etterkant av en av stormene her vest som er så kraftige at vi er på fornavn med dem, kunne Adresse­avisen melde at en telthall på Ørlandet Hovedflystasjon var blåst ned (Adressa 14/2). Hva den bortblåste plasthallen inneholdt, ville man ikke fortelle oss som hører til utenfor porten. Det var neppe et fly, det ville man ikke klart å skjule.

Men er det ikke litt pinlig at installasjoner ved Luftforsvarets eneste kampflybase blir tatt av vinden? Forsvarsbygg kan imidlertid trøste med at en ny hall vil være på plass i løpet av 90 dager. Ja da, du leste riktig; nitti dager!

Samtidig besværer luftvingsjef, oberst Martin Tesli, seg over at man fremdeles har improviserte garasjer for de fine flyene hans.

Man spør seg, er det sant? Står det fremdeles nye F-35 til en stykkpris av en milliard i plasttelt? Har vi ikke råd til å bygge ordentlig? Eller har vi ikke tid? Eller står det på viljen? Skal F-35 vente på tur? ­Dersom en skarve vestavindsstorm kan kaste garasjene på Ørlandet om kull, hva kan da ikke trykket fra et par nesten-treff av russisk sprengstoff utrette?

Det er nå 12 år siden Ørlandet ble utpekt som vår eneste kampflybase. 2 år senere, i 2014, tok Putins styrker Krim fra Ukraina. Da, om ikke før, var perioden med dyp fred i Europa over. Det har hastet nå, i 10 år! å få bygget ut skikkelige beskyttelsesrom for kampflyene. I Forsvarsbyråkratiet har begrepet hastverk en annen betydning enn ellers i samfunnet. 3 av de hangarene man faktisk har ute i vinden på Ørlandet ble forresten bygget under 2. verdenskrig. Tegningene var nok tyske, håndverkerne var helst norske og ikke en eneste plastingeniør fra Forsvarsbygg var til stede.

Norske politikere snakker om at vi bør forberede oss på krig, folk blir oppfordret til å fylle spiskammeret med noen dagers forbruk av drikkevann, hermetikk og dopapir. Samtidig har vi vårt eneste offensive våpen av noe format stående i plasthaller? Dette er en beredskapsmessig grov forsømmelse! Forsvarsbygg melder at man forventer en bestilling på 270 befalsrom på Ørlandet høsten 2024. Når ­«forventer» man bestilling på tilstrekkelige beskyttelsesrom for flyene da? Har noen i det norske forsvarsbyråkratiet glemt å bestille sheltere til et femtitalls jager­bombere? Sheltere som i hvert fall er såpass skikkelige at ikke vestavinden tar dem.

Vi leser at statsministeren nå lover tidenes satsing på Forsvaret. Det er fint det, selv om det blir utfordrende å skaffe folk. Men man burde jo klare å bygge ut den aller mest kritiske infrastrukturen. Visstnok kneler byggebransjen i Kongeriket av mangel på oppdrag. Det er blitt for dyrt å bygge. Er det det man venter på i Forsvaret også, at byggekostnadene skal gå ned? Eller er det slik at en eller annen høvding i nærheten av Akershus festning egentlig ikke har noen tro på prosjektet? At man tenker at flyene blir nok snart flyttet nordover allikevel, at man derfor kan klare seg med det midlertidige på Ørlandet? Selvsagt er dette konspiratoriske tanker, og konspirasjonsteorier hører ikke hjemme i seriøs forsvarsdebatt. Men en forklaring må jo finnes på at man de siste 10 årene ikke har maktet å gjøre Ørlandet til en ­troverdig fortifisert kampflybase. En slik fadese kan da ikke bare skyldes ren inkompetanse?

Jo da, vi vet at man faktisk er i gang. Alle ­flyene står ikke ute. Det er bare å gå inn på Google Earth, så ser man en klynge sheltere inne på stasjonen bygget tett sammen. Legger man markøren oppå, får man også helt nøyaktige koordinater. (Det ene bunkertaket ligger på 63°42’28″N 9°36’37″E). Hva er det vi ­driver med, egentlig?

Kanskje kunne det være en løsning å sende pengene til Tesli & co der ute i ­vinden med beskjeden: bygg for fanden! Bygg i stål og betong, bygg noe som står! Og la det gjerne være litt avstand mellom bunkerne. Sånn for sikkerhets skyld. I tilfelle det skulle skje noe.

Nå mangler det bare at vi gir Forsvarsbygg ansvaret for rullebanereparasjoner også. Ethvert nysprengt krater vil bli ­registrert og lagt inn i listene over ting som skal gjøres i tidens fylde. Vi garanterer at rullebanen skal kunne brukes igjen i løpet av de nærmeste 90 dager.

Innlegget er skrevet ironisk, men temaet er svært alvorlig.

Averøy i mars 2024

Nils E. Naastad er tidligere første amanuensis ved Luftkrigsskolen