Styrket alliert samarbeid og et troverdig nordisk forsvarskonsept er svaret

For kort tid siden la forsker Ståle Ulriksen ut en NUPI-rapport om våre alliertes evne til å støtte Norge militært i en eventuell krig. Konklusjonen var nedslående. Tar Ulriksen for hardt i? Nei, sier andre forskere og konkluderer med at det viktigste nå er å forsterke det allierte samarbeidet med USA og andre utvalgte partnere, samtidig som vi utvikler et troverdig forsvarskonsept i nord.

Utgangspunktet til Ulriksen var omfattende analyser av hva NATO-stormaktene har av militære kapasiteter. De viser at amerikanske og britiske styrker vil ha færre styrker tilgjengelig for operasjoner i det nordlige Europa, at det tyske forsvaret er for lite til å gi større bidrag til Norge og Norden, og at Frankrike ikke er i stand til å møte sine militære forpliktelser. USA vil ganske sikkert ønske å forsvare Norge, men det er usikkert med hvor store forsterkninger. (Les om rapporten her).

TAR IKKE FOR HARDT I
Ulriksen tar ikke for hardt i, ifølge tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, nå sjefsforsker ved Forsvares forskningsinstitutt (FFI).

– Det er tross alt dokumenterbart hva amerikanerne kan stille opp med av styrker, mens de tenkelige forpliktelsene er langt større – altså det vi kaller et samtidighetsproblem, hvis det skulle inntreffe kriser og konflikter flere steder samtidig, sier Diesen til Norges Forsvarsforening.

INTEGRERT SKANDINAVISK KONSEPT
Han mener det beste Norge kan gjøre for å styrke muligheten for å bli prioritert i en situasjon med konkurranse om forsterkningene, er å utvikle et integrert skandinavisk forsvarskonsept i samarbeid med forsterkningsavdelingene til US Marines, øve dette konseptet under felles øvelser, og eventuelt legge til rette gjennom forhåndslagring i de områdene styrkene skal settes inn.

MARINEKORPSET EGNET
Han er imidlertid uenig med Ulriksen, når han i sin rapport skriver at omdanningen av Marinekorpset svekker deres egnethet for innsetting i Norge. Force Design 2030 er ikke primært en tilpasning til operasjoner mot Kina i Asia, det er like mye uttrykk for Marinekorpsets tro på hvordan fremtidens kriger vil foregå generelt. Sånn sett er de bedre egnet for innsetting i Norge i fremtiden enn de har vært til nå, mener Diesen.

Janne Haaland Matlary er professor ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets høgskole. Hun mener rapporten til Ulriksen er meget god.

AVSKREKKING KREVER EVNE
– En reell trusselsituasjon ville sikkert fått de nære allierte til å mobilisere, men det er uhyre viktig at det finnes kapabiliteter å kommunisere ut om – det er jo avskrekking i substans. Avskrekking må lykkes, ellers blir det krig, og avskrekking består av to faktorer – intensjon/vilje, og evne/kapabiliteter, sier Matlary.

– Nå handler jo NATOs nye regionale planer nettopp om kapabiliteter, men det er jo tynne styrker dagens demokratier tar seg råd til. I tillegg har vi det store problemet at det mest sannsynlige scenariet er en storkonflikt mellom USA og Russland, ikke en konflikt mellom Norge og Russland. Vi er uinteressante for Russland, men blir pga beliggenheten direkte berørt. Hvis dette er riktig, vil det være styrker å avse til forsvaret av Norge? Neppe ‐ med mindre vi er angrepet, sier hun.

Hva gjør vi med det, spør vi.

Skal vi tenke strategisk om dette worst case-scenariet, må vi styrke det nasjonale forsvaret så mye at det i seg selv også har avskrekkende evne på Russland, i alle fall inntil allierte kan komme. Vi trenger utholdenhet og luftvern, som et minimum, er svaret.

INTEGRERING ER LØSNINGEN
– For å trekke allierte inn, trenger vi å integrere oss mye mer med dem – spesielt med USA og UK. Norden bør samle seg til mest mulig integrasjon og oppnå stordriftsfordeler, og legge seg tettest mulig på London og USA. Vi har allerede nå et nesten helintegrert luftforsvar i Norden som avskrekker, sier professor Matalry.

Matlary er også tilhenger av å avskaffe noen av våre selvpålagte restriksjoner og ha flest mulig allierte i trening, rotasjon osv. til enhver tid.

Hun synes det er på høy tid at vi kaster oss rundt, men ser dessverre liten vilje til å ta inn over oss det ubehagelige her i landet. Finnene og svenskene er mye mer på ballen enn vi er, ifølge Matlary.

MÅ TENKE MULIGHETER
Kjell Inge Bjerga er professor og direktør ved Institutt for forsvarsstudier. Han mener at tross den svært alvorlige sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, må vi tenke muligheter fremfor defaitisme.

– På den ene side er det utvilsomt en svært alvorlig sikkerhetssituasjon. Eskalering og spredning av de krigene og konfliktene vi nå ser i verden vil raskt kunne treffe Norge og gi betydelig samtidighetsproblematikk for NATO, sier han.

Samtidig er det slik at Russland på kort sikt er svekket og i stor grad bundet opp i Ukraina. Det er vel knapt russiske landstyrker igjen i våre nærområder.

MANGE POSITIVE TREKK
Tross det negative ser Bjerga flere positive trekk:

– Alliansen, inkludert Norge, investerer i forsvar, planlegger og trener og øver langt mer enn hva tilfellet var for få år siden. Russlands agering har dessuten både ført til utvidelse av og et markant styrket samhold i alliansen.

– En annen ting er at ingen vet hvordan en eventuell eskalering og spredning vil treffe Norge, og det er jo denne ukjente situasjonen som eventuelt måtte oppstå som vil være styrende for eksakt hvilke forsterkningsstyrker som trengs. Mindre luft- og sjøstyrker vil meget raskt kunne komme til unnsetning, og ser vi Norden under ett er det samlet sett betydelige gripbare allierte styrker av alle typer til stede i regionen til enhver tid, sier Bjerga.

Hva må Norge gjøre for å sikre alliert støtte?

FORTSETTE Å BIDRA I ALLIANSEN
– Norge må holde orden i eget hus og innfri NATOs toprosentmål samt fortsette å bidra til alliansen – ta vår del av byrden – slik at vi fortsatt er en god alliert som de øvrige allierte landene føler en forpliktelse overfor.

– Til dette kommer viktigheten av å være en pådriver for å ta ut det enorme potensialet som ligger i et samlet Norden i NATO, samt å pleie våre tradisjonelle bilaterale forbindelser med særlig Storbritannia, Nederland og Tyskland, i tillegg til USA, sier Bjerga.

– Ingenting av dette kommer gratis, og det påligger norske myndigheter et stort og krevende ansvar for å føre en meget aktiv alliansepolitikk fremover. Det aller viktigste nå er å bidra til at Ukraina-støtten ikke forvitrer, slik vi ser tendenser til, og Russland dermed tvinger Ukraina i kne. Skjer dette, vil Russland raskt styrkes, og det vil ha uoverskuelig negative følger for Europas og dermed vår sikkerhet, sier Kjell Inge Bjerga.