Hærsjef Odin Johannessen ønsker en debatt om antallet nye kampfly, men forsvarsministeren stenger den døren. – Antallsanalysen ligger fast. Det har vi sagt hele veien. Ingenting i dagens situasjon tilsier noen annen analyse, sier Ine Eriksen Søreide.
Ministeren innledet igår på Luftmaktseminaret 2016 ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Hun poengterte der at flykjøpet er til hele Forsvaret, og forsvarsevnen.
– Hærsjefen mener smertegrensen for hæren er nådd, må han fortsatt leve med det?
– Jeg vil ikke kommentere det. Vi skal snart legge frem en langtidsplan. Den vil være helhetlig og balansert, sier forsvarsminister Eriksen Søreide til Adresseavisen.
– Er det aktuelt å øke forsvarsbudsjettet etter det voldsomme oljeprisfallet?
– Det er blant tingene vi holder på å legge kabalen for. Vi må huske at vi kom fra en tid der vi i mange, mange år hadde helt flate forsvarsbudsjetter. Det minsket kjøpekraften veldig. Så har vi begynt å øke budsjettene, men vi trenger også å gjøre ganske smertefulle reformer av Forsvaret for at vi skal være relevante og kunne drifte i fremtiden. Derfor må vi finne en balanse, sa ministeren som nettopp har signert kjøpet av det tredje F-35-flyet.
Natos utfordringer og løsninger er tema for årets Luftmaktseminar. Forsvarsministeren la ikke skjul på at den politiske situasjonen i Europa skaper problemer for Nato. Flyktningkrisen lager uro både innad i land og land imellom.
– Oppslutningen om de demokratiske institusjonene er under press. I mange land er nasjonalismen på fremmarsj. Radikale bevegelser – på begge sider av skalaen – er på offensiven. Nato er helt avhengig av samhold. Jeg er bekymret for at tidene kan bli mer krevende. Verden ser verre ut, og da dras vi mer i hver vår retning, enn at vi holder sammen, sa Ine Eriksen Søreide.
Forsvarsministeren er bekymret for at skrumpende samhold kan svekke Natos evne til å ta beslutninger. Mindre tillit til EU, er også skadelig for alliansen.
– Jeg er bekymret for helsetilstanden i europeisk politikk. Potensielt kan det få store konsekvenser for beslutningsevnen. Enigheten og samholdet i alliansen utfordres, sa hun.
Forsvarsministeren karakteriser Nato først og fremst som en politisk allianse mellom land som deler grunnleggende verdier. Søreide mener at amerikansk lederskap både er nødvendig og ønskelig, men at Europa må ta en større del av regninga i forsvarsalliansen.
Etter den lange krigen i Afghanistan er ministeren glad for at Nato har «vendt hjem». Hun legger ikke skjul på at Russlands «uttalte vilje» til å bruke militærmakt og uklare intensjoner har bekreftet behovet for et mer hjemlig fokus.
– Nato trenger en gjennomgang av kommandostrukturen og en vitalisering av den regionale strukturen, sa Søreide som tok til orde for flere Nato-øvelser i Norge.
– Et robust, troverdig og kapabelt forsvar er viktigere enn noensinne. Utholdenhet, reaksjonsevne og beredskap vil stå sentralt i langstidplanen som legges frem for Stortinget i vår, varsler Ine Eriksen Søreide.
