Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen undertegnet i dag en utvidet forsvarsavtale med USA. Avtalen går ut på å legge bedre tilrette for forsterkning fra allierte hvis det skulle bli nødvendig. Dette gjøres gjennom øving, trening, forhåndslagringer og investeringer som sentrale elementer.

Avtalen går ut på å opprette såkalte «omforente områder» på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Valget av steder har sammenheng med ønsket om å styrke samarbeidet innen luftdomenet og det maritime domenet.

INVESTERTINGER I INFRASTRUKTUR
Det kan komme investeringer i infrastruktur på alle fire stedene. Prosjekter innenfor de omforente områdene vil bli utviklet i dialog med USA, men oppstart forutsetter at midler blir tildelt over det amerikanske forsvarsbudsjettet. Det vil derfor ta tid før eventuelle prosjekter kan bli realisert.

Avtalen åpner for å opprette flere omforente områder på et senere tidspunkt, dersom Norge og USA ønsker det. Det vil i tilfelle kreve godkjenning av regjeringen og Stortingets samtykke. Avtalen blir lagt fram for Stortinget, først som en såkalt samtykkeproposisjon, dernest som en lovproposisjon.

– Kjernen i forsvarskonseptet er at allierte øver og trener hos oss jevnlig, og aller helst sammen med norske styrker. Alternativet til forsterkning av Norge i krise og krig ville vært en permanent alliert tilstedeværelse, noe som ikke ville vært i tråd med norske interesser eller norsk basepolitikk, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide på pressekonferansen i dag.

NORSK BASEPOLITIKK
Det er selvfølgelig ventet at dette fra enkelte blir betraktet som et brudd med norsk basepolitikk.

– Dette er ikke en avtale om fly eller soldater, men det er en avtale som legger tilrette for amerikansk militær aktivitet i Norge og for at USA eventuelt skal kunne gjøre investeringer i infrastruktur i Norge. Det er norske myndigheter som vurderer og godkjenner alliert aktivitet på norsk jord, i norsk luftrom og i norske farvann – og det vil fortsatt gjelde, også for amerikansk militær aktivitet, presiserer Søreide.

Eriksen Søreide sa på pressekonferansen at avtalen slår uttrykkelig fast at norsk basepolitikk fortsatt gjelder:

– Det vil ikke bli aktuelt å åpne for utenlandske kampstyrker i Norge i fredstid. På samme måte slår avtalen fast at norsk atom- og anløpspolitikk gjelder.

BEHANDLES PÅ STORTINGET
Avtalen blir behandlet på Stortinget på vanlig måte før den trer i kraft, så vi kan nok vente oss atskillig spetakkel i tiden som kommer.

Første gang USA og Norge inngikk en forsvarsavtale var i 1950, under den kalde krigen. Den avtalen som ble inngått i dag er for alle praktiske formål en utvidelse av avtalen fra 1950 som dengang førte til at Norge fikk 300 kampfly og rundt 8.000 militære kjøretøyer uten å måtte betale for det. Frem til sluttoppgjøret i 1996 var verdien av den amerikanske våpenhjelpen til Norge på 83 milliarder kroner.

I tillegg har Norge en rammeavtale med USA fra 2005 om forhåndslagring og forsterkning. Vi har også en NATO status-avtale og bilaterale avtaler om vertslandsstøtte med Storbritannia, Tyskland og Nederland. Avtalen som nå er inngått har fått betegnelsen «Supplementary Defense Cooperation Agreement», eller (SDCA).

Her kan du lese regjeringens pressemelding.