– Lavrov går dessverre på autopilot. Norsk sikkerhetspolitikk er selvsagt endret siden 2014, men det skyldes russisk maktbruk, ikke vår. Det sier seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt Karsten Friis til Norges Forsvarsforening, som svar på den russiske utenriksminister Lavrovs utfall mot Norge under forrige ukes møte i Arktisk råd.

– Om Russland var en god nabo ville de ikke fly simulerte angrepsprofiler mot norsk territorium, som de har gjort ved flere anledninger. De ville heller ikke jamme GPS signalene i Finnmark. De ville heller ikke utført missiltester i Norskehavet. Vi gjør ingen av de tingene i deres nabolag. Og når NATO øver her er vi transparente og holder god avstand til russisk territorium, sier Friis.

Friis mener at ideen om at sikkerhetspolitikk skal inn i Arktisk Råd er uheldig. – Det vet også Lavrov godt, sier Friis.

– Norsk utenrikspolitikk har endret seg. Det skyldes russisk maktbruk, ikke vår, sier leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, Karsten Friis.

HAR SELV SKYLD
Også professor ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets høgskole, Janne Haaland Matlary, mener Russland selv må ta det meste av skylden for den økte spenningen i nord.

– Norge er tjent med å alliere seg mest mulig med USA, UK og andre NATO-land i nord. Det er Russland som invaderte Georgia i 2008 som et ‘svar’ på NATOs invitasjon til landet; det var Russland som annekterte Krim i 2014 og slik endret statsgrenser gjennom krigføring, og det er Russland som øver ganske så aggressivt i nord, slik Friis gir eksempler på. Og Russland hacket det norske Storting nylig.


– Norge er tjent med å alliere seg mest mulig med USA, UK og andre NATO-land i nord, sier professor og statsviter Janne Haaland Matlary.

Den russiske versjonen av alt dette er selvsagt helt forskjellig fra disse fakta, men Norge og NATO må respondere på denne typen politikk, og kan ikke lastes for økende spenning i nord, sier Matlary som mener at kritikken fra Russland er uavhengig av hva vi gjør i nord.

«LAKEI FOR USA»
– Enhver anledning blir brukt til å kritisere Norge for å være lakei for USA. Kun hvis vi forlot NATO ville Russland være fornøyd, og det er helt logisk – hva ville være bedre enn et nøytralt Norden?    Utenriksminister Lavrov er en av verdens mest erfarne og dyktige utenrikspolitikere, han kan alt og alle, er folkerettsjurist og FN-ekspert, en klassisk diplomat som det er få av, dessverre. Han fremmer selvsagt russiske interesser, og det med flair og intelligens. Vi fremmer våre. Slik er verden, stater har forskjellige interesser. Norske politikere må slutte å bli redde hver gang russerne kritiserer oss. For det kommer de til å fortsette med, og det lever vi godt med. Det er normalen i en verden preget av stormaktkonfrontasjon, sier professor Matlary.

MINDRE LAND ALLIERER SEG
Haaland Matlary mener kritikken fra Lavrov er en manglende respekt på vår alliansetilhørighet. Vi er en småstat, Russland en stormakt, så kritikk av småstaten sitter løst:

– At vi samtrener med allierte, har allierte tropper på øvelser, integreres militært med amerikanere og briter – alt dette er helt vanlig og normalt og kostnaden ved moderne militærmakt er slik at slik integrasjon vil bli nødvendig for alle land. Det vil nødvendigvis blir mye mer militær integrasjon i fremtiden hvor vi mindre land ikke kan ha råd til fullt spektrum av forsvarskapasiteter. Vi velger derfor å integrere oss militært med likesinnede land med samme interesser, dvs USA, UK og andre i NATO.

Slik varslet russisk luftfartstjeneste om missiløvelsen de skulle avholde rett utenfor kysten av Nordland. De er i sin fulle rett, likevel er det et nytt mønster vi ser i russiske øvelser.

– Avskrekking handler om sømløshet, som vi skrev i vår forsvarspolitiske ekspertrapport i 2015, sier Matlary. Det sømløse er at Norge ikke er en ‘terskel’ som er separat fra NATO, men at NATO er et hele, mest mulig sømløst.

INNBLANDING
Når russerne klager på at Norge er med i NATO – med alt det innebærer – er det en innblanding i våre indre anliggender, en manglende respekt for vårt valg av alliansetilhørighet, sier hun til Norges Forsvarsforening.

– Har Russland respekt for vårt nasjonale og demokratiske valg av å være medlem av NATO? Jeg kan ikke huske at norske politikere mener noe om hvem Russland er alliert med? Det er på tide at småstaten svarer med samme mynt; vi er en like suveren stat som Russland eller USA, påpeker Matlary.

REAKSJONER FRA OFFISIELT HOLD
Det russiske utenriksminister Sergej Lavrovs utspill om Arktis og hans verbale angrep på Norges sikkerhetspolitikk i forbindelse med forrige ukens møte med Arktisk Råd har skapt reaksjoner også fra norsk offisielt hold.

Det er spesielt uttalelser om Russlands rolle i Arktis som bekymrer. Det skaper bekymring når en representant for det offisielle Russland vil nekte andre land å ferdes fritt i internasjonale farvann utenfor deres områder.

– Vi er ansvarlig for å holde den arktiske kysten trygg. Dette er vårt land, og våre farvann, sa utenriksminister Lavrov i forbindelse med møtet i Reykjavik. Det var også her han kritiserte Norges utvidete forsvarsavtale med USA og etableringen av kaianlegget utenfor Tromsø som skal kunne ta imot amerikanske og allierte undervannsbåter for bunkring og skifte av mannskaper. Han mener dette er et brudd med norsk basepolitikk.

FULL ÅPENHET
Vår egen utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, kommenterer utspillet slik:

– I motsetning til andre land har vi valgt å ikke ha fremmede styrker på vårt territorium. Det betyr at vi må trene mer med dem i fredstid. Og det gjør vi i full åpenhet, sa Eriksen Søreide til VG på en pressekonferanse etter møtet i Arktisk råd.

– Den norske base-, atom- og anløpspolitikken ligger fast. Også sist den amerikanske forsvarsavtalen ble oppdatert, ble den lagt fram for Stortinget, legger hun til.

Til Norges Forsvarsforening sier Karsten Friis at norsk beroligelsespolitikk, slik som basepolitikken, alltid har inkludert mye alliert øving her som kompensasjon for fraværet av baser. Dette gjelder fortsatt, sier han.

– Når det er sagt; bilaterale arrangementer, som Incidents at Sea (INCSEA) og vår «hotline» mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten er positivt. Flere land burde hatt dette med Russland. Her er det rom for å ha konkrete samtaler – så lenge de ikke misbrukes av Russland til å forsøke å undergrave NATOs felles politikk med hensyn til militært samarbeid med Russland.

– Om det er vilje på russiske side er det absolutt vei, poengterer Friis.

Bildet øverst: Lavrov valgte å ta et oppgjør med Norge i etterkant av møtet i Arktisk råd.