Vesten har forsømt beskyttelsen mot angrep fra luften. Konsekvensene rammer Ukraina, men avdekker også en alvorlig norsk svakhet. I et intervju med Nettavisens Ukrainapodd etterlyser generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug en langt større satsing på avansert luftvern og evne til å produsere de missilene som trengs.
Dalhaug mener mangelen på beskyttelse mot ballistiske missiler først og fremst skyldes at europeiske land har vegret seg for kostnadene. Samtidig har trusseloppfatningen vært for svak til å begrunne store investeringer og tilstrekkelig produksjon. Når behovet plutselig blir akutt, kan ikke kapasiteten økes raskt nok.
I intervjuet trekker han en direkte forbindelse mellom Ukrainas utsatte situasjon og Norges sikkerhet.
– Hvis Norge blir angrepet med ballistiske missiler fra Russland, så har ikke vi noe mer å stille opp med enn Ukraina har, sier Dalhaug.
Han mener det i utgangspunktet er uforsvarlig å tillate en fiende å ha overlegenhet på ett område.
TILSTREKKELIG ANTALL
Dalhaug beskriver mangelen på missiler til å bekjempe ballistiske angrep som prekær. Etter hans vurdering har USAs krig mot Iran tæret på beholdninger som kunne vært brukt til å beskytte Ukraina.
Svakheten kan ikke bøtes på bare gjennom løfter om nye leveranser. Produksjonen må økes, og det tar tid. Selv en eventuell adgang for Ukraina til å lisensprodusere Patriot-missiler vil etter hans vurdering ikke gi noen løsning de første årene.
Det europeiske samarbeidsprosjektet Freyja kan bli viktig dersom det gjør det mulig å fremstille effektive avskjæringsmissiler raskere og billigere. Dette vil også kunne komme Norge til gode. Dalhaug håper på fremskritt, men er skeptisk til hvor raskt resultatene kan komme.
Samtidig uttrykker han sterk bekymring for forsømmelsene her hjemme.
– Det er utrolig bekymringsfullt at man har tillatt, også i Norge, å la seg falle så lavt når det gjelder det å ha nok avansert luftvern.
RUSSLAND LÆRER OG TILPASSER SEG
Dalhaug advarer mot å undervurdere Russland på grunn av feilene landet har gjort i krigen.
– Det å fremstille det som russerne bare har gjort dumme ting, er fullstendig faglig feil. De har gjort veldig mye riktig.
Han beskriver en motstander som lærer raskt, eksperimenterer og utvikler teknologi og taktikk. Dette gjelder også bruken av droner og mottiltak mot dem.
Ukrainske operasjoner kan etter hans vurdering vise de første tegnene til at mekaniserte styrker kan bevege seg med mindre risiko for å bli slått ut av droner. Men Russland kan lære å gjøre det samme. Det som gir ukrainerne en fordel ett sted, kan senere styrke russerne et annet sted.
Norge må derfor være forsiktig med å bygge fremtidens forsvar på en forestilling om at dagens forhold på slagmarken vil vare uendret.
USA GIR RUSSLAND HANDLINGSROM
Den militære sårbarheten forsterkes, mener Dalhaug, av usikkerheten om amerikansk støtte. Han vurderer Trump-administrasjonen som direkte russiskvennlig og mener dens politikk begrenser Europas vilje til å reagere på russiske provokasjoner.
– Europa er innforstått med at man ikke lenger har den type støtte fra Washington som man en gang hadde.
Etter hans vurdering gir dette Russland større handlingsrom både i krigen mot Ukraina og i operasjoner rettet mot europeiske land.
Dalhaug ønsker ikke å avvikle NATO, men advarer mot å ta alliansens styrke for gitt. Han mener Europa har økonomiske og menneskelige ressurser som kan gi betydelig militær styrke. Problemet er at landene har ulike oppfatninger av trusselen og ulik vilje til å betale for å møte den.
NORSK INFRASTRUKTUR UTSATT
Dalhaug fremhever også faren for sabotasje mot norsk gassinfrastruktur og fiberkabler på havbunnen. Gassforsyningen har stor strategisk betydning for Europa, mens kablene bærer kommunikasjon som samfunnet er avhengig av.
Norge og allierte har styrket overvåkningen. Han peker på norske fremskritt innen autonome undervannssystemer, men understreker at risikoen ikke kan fjernes.
– Vi er ikke blinde i forhold til hva som kan skje, men vi må samtidig akseptere at det er en risiko som finnes.
Satellittkommunikasjon kan etter hans vurdering bare erstatte en liten del av kapasiteten i kablene dersom omfattende forbindelser blir brutt.
Sabotasje er særlig krevende fordi Russland kan benekte ansvaret. Dalhaug minner om at Etterretningstjenesten har varslet at Norge må være forberedt på slike aksjoner, blant annet som en konsekvens av vår støtte til Ukraina.
PUTIN REGNER MED Å HOLDE UT LENGST
Generalløytnanten ser ingen endring i Russlands grunnleggende mål om å frata Ukraina reell selvstendighet. Han mener Putin vil oppfatte en avslutning langs dagens frontlinje som et nederlag som kan true regimets eksistens.
– Russland skal ikke forhandle om fredsbetingelser. Russland skal diktere fredsbetingelsene ved krigens avslutning.
Overoptimistiske rapporter fra det russiske militæret kan dessuten gi Putin et feilaktig bilde av utviklingen og svekke utsiktene til forhandlinger. Men den avgjørende drivkraften er, etter Dalhaugs vurdering, troen på at Russland kan holde krigen gående lenger enn Ukraina og Vesten er villige til.
– Så lenge Putin tror at det er mer å tjene på å forlenge krigen enn å avslutte den, kommer krigen til å fortsette.
—
Foto: Christian Bugge hjorth (portrett) og NTB
