Under to år etter at Stortinget enstemmig vedtok den «historiske» langtidsplanen for Forsvaret, erkjenner regjeringen at planen må nedskaleres. Forsvarsminister Tore O. Sandvik slår fast at det er ubalanse mellom ambisjonene og de økonomiske rammene. Den vedtatte planen på 1635 milliarder kroner dekker ikke lenger innholdet slik det var forutsatt.

I en kronikk i avisen Nordlys advarer redaktør og kommentator Christian Bugge Hjorth mot konsekvensene av å nedjustere forsvarsambisjonene i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Bugge Hjorth er tidligere generalsekretær i Norges Forsvarsforening og skriver at situasjonen fremstår som alvorlig så tidlig i planperioden.

FORSINKELSER FØR KONTRAKT
Sjøforsvaret skulle etter planen få 28 nye standardiserte fartøy, med første leveranse i 2028. Nå er tidslinjen forskjøvet til 2030 – før leverandør er valgt og før konseptet er endelig avklart.

Statssekretær Marthe Gerhardsen uttaler at det «er realistisk å få levert fartøy fra 2030».

Når sentrale prosjekter forskyves før byggestart, reiser det ifølge Bugge Hjorth spørsmål om realismen i langtidsplanen – ikke bare gjennomføringen.

EKSTRAORDINÆR SIKKERHETSPOLITISK SITUASJON
Debatten om nedjustering og mulige kutt skjer samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen beskrives som ekstraordinær. Russland bygger videre ut sin nordflåte, og antallet ubåter i norske nærområder ventes å øke mot slutten av tiåret, skriver Bugge Hjorth.

Kritisk infrastruktur til havs – gassledninger, fiberkabler og energiforsyning – fremheves som sårbar. Eventuell alliert støtte til Norge vil i hovedsak komme sjøveien.

I en slik situasjon fremstår reduksjoner i maritim kapasitet som strategisk risikable, heter det i kronikken.

NORDOMRÅDENE ER STRATEGISK TYNGDEPUNKT
Nordområdene beskrives som selve fundamentet for norsk og alliert sikkerhet. Her opererer russiske strategiske ubåter, og her skal allierte forsterkninger tas imot i en krise.

Svekkes den maritime evnen i nord, svekkes både avskrekking, situasjonsforståelse og Norges troverdighet i NATO, hevder Bugge Hjorth.

ADVARSEL MOT GRATISPASSASJER-MENTALITET
Kronikkforfatteren advarer også mot en forestilling om at allierte automatisk vil kompensere for svakheter i norsk struktur. USA kan være bundet opp i andre regioner, samtidig som europeiske land over tid har redusert egne maritime kapasiteter.

Norge har omfattende havinteresser og betydelig verdiskaping til havs. Ansvar for å sikre disse kan derfor ikke overlates til andre, understreker han.

FREGATTER ER IKKE LUKSUS
Debatten om å redusere antall fregatter eller maritime plattformer handler ifølge Bugge Hjorth ikke om kosmetiske justeringer. Antiubåtkapasitet kan ikke bygges opp når en krise først oppstår. Signaleffekten av kutt kan være like alvorlig som selve kapasitetsreduksjonen, skriver han.

STORTINGETS ANSVAR
Regjeringen ønsker bred politisk forankring. Da må Stortinget få en åpen og samlet gjennomgang av planens forutsetninger før revisjon gjennomføres, argumenterer Bugge Hjorth.

Langtidsplaner skal gi strategisk retning og forutsigbarhet. Når ambisjoner nedjusteres kort tid etter vedtak, kan det svekke tilliten – både nasjonalt og blant allierte.

Forsvarsoppbygging handler, skriver kronikkforfatteren, om realisme og prioritering – men også om å ta inn over seg alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen.