En ny kronikk påpeker det mange i forsvars- og sikkerhetsmiljøet lenge har advart mot: Behovet for luftvern i Norge er akutt, men beslutningene skyves frem i tid. Mens trusselbildet skjerpes, preges norsk politikk av utredninger og gradvis innfasing – ikke av den handlekraft situasjonen krever.

Kronikkforfatteren viser til at allerede i 2019 anbefalte daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen en betydelig styrking av luftvernet, inkludert langtrekkende systemer for Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Disse anbefalingene ble i liten grad fulgt opp politisk. Resultatet er at Norge fortsatt mangler et helhetlig, lagdelt luftvern, heter det.

– DANMARK HANDLER – NORGE UTREDER
Kronikken er skrevet av Øyvind Strandman, brigader (p) og representant for Luftmilitært Samfund – en nestor på luftvernfeltet med lang erfaring og tung faglig autoritet innen luftmilitære spørsmål. Han peker særlig på kontrasten til Danmark. Etter å ha avviklet sitt luftvern for knapt 20 år siden, har danskene på kort tid besluttet en massiv satsing på luftvern i alle sjikt – kort, mellomlang og lang rekkevidde – med mål om bred nasjonal dekning innen 2028.

I Norge forsterkes riktignok NASAMS rundt enkelte prioriterte baser, men planene for langtrekkende luftvern ligger først langt ut på 2030-tallet. Det første systemet er planlagt operativt i 2034, det neste i 2036.

Strandman stiller det betimelige spørsmålet: Tror vi virkelig at tiden arbeider i vår favør?

UKRAINA SOM VITNESBYRD
Erfaringene fra krigen i Ukraina brukes som et konkret og brutalt bakteppe. Manglende luftvern har fått dramatiske konsekvenser for sivilbefolkningen og kritisk infrastruktur. Samtidig viser konflikten at et lagdelt og robust luftvern kan begrense en angripers handlingsrom betydelig.

Forsvarets forskningsinstitutt har i sin Forsvarsanalyse 2025 slått fast at luftvern er en av de mest kritiske manglene i dagens norske forsvar. Likevel er kapasiteten i dag i hovedsak konsentrert rundt Ørland og Evenes, samt Hærens luftvern i Indre Troms. Store deler av landet – inkludert Østlandsområdet og Bergensregionen – står i praksis uten tilfredsstillende beskyttelse.

– EN GRUNNLEGGENDE FORUTSETNING
Generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Knut Helge Hamre, støtter hovedbudskapet i kronikken.

I en debatt i Dagsnytt 18 understreket Hamre at både befolkningen og kritisk infrastruktur i dag har utilstrekkelig beskyttelse.

– Den mangelfulle beskyttelsen gjelder blant annet luftvern, dekningsrom og planer for evakuering. Den senere tids hendelser fra ulike krigssoner viser hvor avgjørende det er å kunne håndtere luftrusler av alle typer – fra droner til ballistiske og supersoniske missiler, sier Hamre.

TESTER POLITISK HANDLEKRAFT
Når langtidsplanen for Forsvaret nå skal revideres, advares det mot å nedprioritere luftvern – et av de høyest rangerte strukturelementene i gjeldende plan.

Kronikken og Hamre er samstemte: Luftvern er en forutsetning for å beskytte militære kapasiteter, sivil infrastruktur, beslutningstakere og befolkningen.

Budskapet er tydelig: Tiden er knapp.

—

Bildet (Forsvaret): Dansk personell fra Air Defence Wing får opplæring i bruk av NASAMS av norsk personell fra Luftverntaktisk Skole (LVTS). Lasting av AIM-120-AMRAAM. NASAMS regnes som mellomdistanse luftvern.