Norge har en kritisk manglende evne til å håndtere lufttrusler. Når har regjeringen tenkt å gjøre noe med det når regjeringspartiene selv etterlyste mer luftvern da de var i opposisjon? Dette er et spørsmål flere og flere nå stiller seg.

I en kommentar i Dagens Næringsliv viser avisen til hvordan Russlands angrep på Ukraina har demonstrert den betydelige trusselen presisjonsvåpen med lang rekkevidde utgjør. Et effektivt forsvar mot en slik trussel krever et omfattende luftvern. Avisen frykter imidlertid at den norske regjeringen nedprioriterer luftvern til fordel for andre investeringer.

NORGE ER TRUET
Det er ingen tvil om at Putin rår over en våpentype som i en krisesituasjon også truer Norge, skriver DN. Slike våpen, som ofte kalles krysserraketter eller kryssermissiler, kan ødelegge bygninger og installasjoner nærmest uten varsel eller forutgående krigsforberedelser.

Slottet, Stortinget, regjeringskontorer, flyplasser, togstasjoner, kraftverk og militærbaser er alle mulige mål for disse missilene, skriver avisen videre.

Det avisen undrer seg over er hvorfor regjeringen har lagt så stor vekt på anskaffelsen av 80 moderne stridsvogner til Hæren til en pris av 20 milliarder kroner, mens det så å si er stille rundt tidligere forespeilte anskaffelser av mer luftvern.

STRIDSVOGNER KOMMER
Det er kanskje ikke så underlig at regjeringen er opptatt av stridsvogner, all den tid dette lenge har vært et av hjertebarna, spesielt til Senterpartiet. Det svært mange imidlertid begynner å undre seg over er hvorfor regjeringen snakker så lite om luftvern, når alle andre gjør det.

Hvorfor benytter ikke regjeringen sjansen til å markere nødvendigheten av å styrke luftvernet når nettopp luftvern var blant de kapasiteter Arbeiderpartiet og Senterpartiet etterlyste i opposisjon? For mange er kanskje dette den største gåten.

Da den forrige regjeringen la frem den langtidsplanen for 2021-2024, gikk opposisjonen til det uvanlige skritt å sende planen tilbake til ompuss. Med den begrunnelse at planen var for svak på flere områder. Blant de mangler Arbeiderpartiet og Senterpartiet pekte på var nettopp mangelen på luftvern.

VILLE STARTE ANSKAFFELSEN
Fra Arbeiderpartiets side ble det i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen (Innst. 87 S) fremmet et konkret forslag om å starte anskaffelsesprosessen for nytt langtrekkende luftvern i planperioden 2021–2024.

Medlemmene fra Senterpartiet hadde på sin side merket seg at regjeringen ikke hadde fulgt opp opp tidligere vedtak om at langtrekkende luftvern skulle anskaffes i perioden 2020–2024. I innstillingen ble det pekt på at Norge var gått til innkjøp av nye jagerfly for nærmere 100 mrd. kroner som ikke vil være beskyttet av langtrekkende luftvern.

IKKE AKKURAT EN NY SAK
Allerede i 2018 reagerte en av våre aller fremste forskere, Ståle Uriksen ved NUPI og Sjøkrigsskolen på at kampflyene på Ørland ville stå ubeskyttet.

– Jeg er skremt. Vi har visst i så mange år at disse flyene skulle komme. Jeg blir rett og slett rystet, sa Ulriksen til TV2.

Man forsøkte den gang å finne en forklaring på hvorfor luftvern ikke var planlagt for Ørland. Da Norges Forsvarsforenings magasin Norges Forsvar skrev at man ikke hadde tenkt å beskytte de nye F-35 flyene på Ørland, hverken med luftvern eller egnede sheltere, var forklaringen den at Ørland i utgangspunktet var planlagt som en «fredsbase». Som om en fiende ville bry seg om det. Nærmere svaret kommer man antakelig når man hevder at det var av økonomiske grunner.

DET STRANDER PÅ ØKONOMIEN
Og det er jo her det meste strander. På økonomien.

For det er en kjensgjerning at manglende bevilgninger har ridd Forsvaret gjennom mange tiår. Vi har ikke vært villig til å satse det som trengs på Forsvaret.

Magnus Håkenstad, som er forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), sier i et intervju med TV2 at Russlands massive angrep i Ukraina bør føre til en kraftig og umiddelbar styrking av det norske forsvaret.

UFORUTSIGBART OG FARLIG
– Situasjonen er uforutsigbar og farlig. Her bør vi ta høyde for både raske endringer og en vedvarende krisesituasjon. Jeg mener at vi – for sikkerhets skyld – bør gå ut fra at vi har dårligere tid enn det jeg har inntrykk av at myndighetene legger til grunn, sier Håkenstad.

Han synes det er påfallende at en storkrig i Europa kun i begrenset grad ser ut til å påvirke prioriteringene i norsk forsvarsplanlegging.

– Jeg håper man snur alle steiner for å få fortgang, og fremskynder anskaffelser der det er mulig, sier Håkenstad.

Gjennom de seneste år har stadig flere røster hevdet nødvendigheten av å anskaffe mer luftvern. Erkjennelsen av at dette trekker ut i tid, og tydeligvis ikke lar seg realisere på en god stund, er økende. Da er det også naturlig å spørre seg hvorfor det ikke snart tas et initiativ for å fremskynde slike investeringer i vår forsvarsstruktur.

BA OM EN STYRKING
Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem sitt fagmilitære råd til regjeringen i oktober 2019 ba han om en tidligere styrking av luftvernet.

«For å redusere sårbarhet, bevare egen handlefrihet og evne til alliert mottak er det et behov for en tidligere styrking av luftvernet enn det som ligger i langtidsplanen», skrev Bruun-Hanssen i sin kommentar til den forrige regjeringens langtidsplan. Han mente videre at en tidligere innføring av bakkebasert langtrekkende presisjonsvåpen ville bidra til å øke Hærens beredskap og reaksjonsevne, spesielt i de nordligste områdene.

Til tross for at det i regjeringens langtidsplan var referert til at «kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge» fant ikke regjeringen det nødvendig å prioritere luftvern. Her ble det tvert imot konkludert med at regjeringen «på lengre sikt» planla å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte denne krevende trusselen.

Dette er senere fulgt opp av nåværende forsvarssjef, Eirik Kristoffersen. Senest i mars i år sa han at hvis han hadde mer penger, så var det luftvern, investeringer i langtrekkende presisjonsild og økt bemanning han ville satse på.

Listen over de som vil prioritere luftvern er lang.

«KRISTISK MANGEL»
I den ferske rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt «Forsvarsanalysen 2022» heter det at Forsvarets evne til å håndtere de mest krevende utfordringene er mangelfull og at Norge har en kritisk manglende evne til å håndtere lufttrusler. Dette er bare en av flere mangler ved det norske forsvaret ifølge FFIs rapport.

Tidligere hærsjef og Norges faste representant i militærkomiteen i Nato, Robert Mood peker nettopp på at både FFI og forsvarssjefen i minst ti år har påpekt manglene som framkommer i FFIs Forsvarsanalyse 2022.

– Politikerne har tatt høflig imot rådene og truffet beslutninger som er lavere enn rådene tilsier, og når budsjettene legges frem, har de i tillegg underfinansiert sin egen beslutning, sier Mood.

På spørsmål om hvor lenge Norge kan klare seg på egenhånd ved et militært angrep svarer Mood følgende:

– Vi snakker om timer, i beste fall en dag eller to, i et klassisk scenario à la det vi ser utspille seg i Ukraina.

Det er jo veldig dramatisk, sier intervjueren.

– En dag eller to er egentlig ganske optimistisk, svarer Mood, for hvis man tar i bruk den type missiler vi har sett brukt i Ukraina, ligger norske militærleirer, militære baser for marinen og flyplasser uten noen form for beskyttelse.

Kanskje dette er noe å tenke på for regjeringen i disse tider.