Norsk basepolitikk er ved flere anledninger blitt trukket frem som et argument mot at Norge fra tid til annen har allierte styrker på besøk i landet, gjerne i forbindelse med øvelser. I en artikkel i Dagsavisen skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at utplassering av amerikanske bombefly på Ørlandet ikke bryter med basepolitikken.

– Basepolitikken setter begrensinger på permanent stasjonering av fremmede lands stridskrefter i Norge. Den er ikke til hinder for alliert tilstedeværelse i fredstid for å øve og trene på forsvaret av Norge over korte perioder. Det blir derfor feil å beskrive et midlertidig opphold av allierte fly på en norsk base som uthuling av basepolitikken, skriver forsvarsministeren.

BASER PÅ NORSK JORD
Norsk basepolitikk ble utmeislet før Norge ble medlem av Nato og var en erklæring fra daværende regjering om at Norge ikke ville tiltre en overenskomst som forplikter oss til å åpne for baser av fremmede styrker på norsk jord, så lenge vi ikke ble utsatt for trusler om angrep.

Tolkningen av basepolitikken har gjennom årene vært noe forskjellig. Venstresiden i norsk politikk hevder for eksempel at stasjoneringen av amerikanske soldater fra U. S. Marines, som har drevet vintertrening i Norge på rotasjonsbasis, er et brudd med baseerklæringen.  Så sent som i juni 2018 skrev også tidligere flaggkommandør i Forsvaret, Jacob Børresen, at stasjoneringen av fem amerikanske overvåkningsfly av typen P-8 Poseidon, som i en periode drev med havovervåking i nordområdene, var et «eklatant brudd» med norsk basepolitikk.

IKKE SÆRLIG PRESIS
Når basepolitikken blir tolket forskjellig er det til dels fordi den ikke er særlig presis. Det er imidlertid opp til det enhver tid sittende Storting og regjering å bestemme hvilken sikkerhetspolitikk Norge skal føre og hvordan basepolitikken fra 1949 skal tolkes.

Da regjeringen besluttet å plassere 330 amerikanske marinesoldater på Værnes, ble saken diskutert i Stortingets utvidete utenriks- og forsvarskomite og det var ingen overraskelse at SV stilte seg kritisk til beslutningen. Den ble også kritisert av Dagsavisens Arne Strand.

IKKE OVERRASKENDE
Det er derfor ikke direkte overraskende at Dagsavisen i en leder er kritisk til utplasseringen av amerikanske bombefly på Ørlandet. Planen er å drive samtrening mellom amerikanske B1-fly og norske styrker. Treningen vil foregå fra Ørlandet i en tidsbegrenset periode og kan ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vanskelig oppfattes som et brudd på norsk basepolitikk.

– Basepolitikken setter begrensinger på permanent stasjonering av fremmede lands stridskrefter i Norge. Den er ikke til hinder for alliert tilstedeværelse i fredstid for å øve og trene på forsvaret av Norge over korte perioder, sier Bakke-Jenssen.

«NÆRMEST EN NORMALAKTIVITET»
– Alliert tilstedeværelse i Norge er ikke noe nytt. Siden 70-tallet er amerikansk materiell forhåndslagret i Norge. På midten av åttitallet var det årlig over 10.000 allierte soldater på øving og trening i Norge og maritime øvelser med over 200 allierte krigsskip, skriver Bakke-Jenssen.

Fra militært hold blir det også forsikret at det ikke er noe dramatisk med det amerikanske besøket:

– For oss er besøket nærmest normalaktivitet. Det er normalt at USA og våre nærmeste allierte har flystyrker i Norge, sa generalløytnant Yngve Odlo, sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på et seminar nylig.

– B-1B er et fly Norge har behov for ved en eventuell konflikt, og det norske forsvaret har nå en gyllen mulighet til å øve med en viktig kapasitet, sa generalløytnanten.

Det er også budskapet fra sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, som betegner det amerikanske besøket som gledelig. Hun mener det demonstrerer samhold, evne og vilje til kollektivt forsvar.