Langtidsplanen, som ble vedtatt av Stortinget i 2016, har «store operative mangler» og den vil bli «dyrere å videreføre enn det tidligere beregninger tydet på», understreker Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i rapporten «Hvordan styrke forsvaret av Norge?». FFI-rapporten er et innspill til den nye langtidsplanen for årene 2021-24.
Bakgrunnen for rapporten er en mer alvorlig sikkerhetspolitisk utvikling, og FFI slår fast at vi nå står overfor en «ny sikkerhetspolitisk normalsituasjon». I Regjeringens mandat for utredningen fra FFI heter det videre at Forsvarsbudsjettet skal økes i «retning av to prosent av bruttonasjonalbudsjett».
FFI angir både en høy og en lav budsjettbane og påpeker at eksisterende langtidsplan bør styrkes med minimum 100 milliarder kroner i perioden 2021-2037 (totalkostnaden for perioden er 1 114 milliarder kr.) .Vi snakker altså om en styrkning på under 10 prosent, noe som vil medføre at Forsvarsbudsjettets andel av BNP vil bli liggende rundt 1,6 prosent. Dette er som sagt et minimum, mener FFI. Hvis ikke dette skjer vil det ikke være samsvar mellom ressurser og mål, noe som gjør at «dagens plan bør revurderes», heter det.
Rapporten viser også hvordan Forsvaret kan styrkes med å bruke to prosent av BNP, slik et flertall av partiene på Stortinget faktisk går inn for, som NATO ønsker og Norge har forpliktet seg til. FFI rapporten skisserer en høy budsjettbane der Forsvarsbudsjettet utgjør 2 prosent av BNP i 2024. Forskjellen mellom lav og høy budsjettbane er totalt 500 milliarder kroner for perioden 2021-2037. Blir dette en realitet vil det innebære et forsvarsbudsjett på 76 milliarder kr i 2024 (Forsvarsbudsjettet for 2019, som er på 59 milliarder kroner.)
Årsakene til at inneværende langtidsplan (2017-2020) blir dyrere å videreføre enn det som var beregnet skyldes, ifølge FFI, økte kostnader til bygg og anlegg (blant annet Ørland og Evenes), svekket kronekurs, som gjør anskaffelse av materiell dyrere (F-35, P8 maritime overvåkningsfly og ubåter) og problemene med NH90, som ligger an til å få vedlikeholdskostnader 15 ganger høyere enn beregnet.
FFI tar i første rekke til orde for å forsterke eksisterende langtidsplan med blant annet følgende tiltak:
- Økt aktivitet og trening for å bedre operativ tilgjengelighet.
- Økte lagerbeholdninger og styrking av etterforsyning.
- Styrke maritimt og landbasert luftvern.
I tillegg bør man legge opp til robuste IKT-løsninger, som kan stå imot påvirkningsoperasjoner fra en motstander, øke kompetansen på cyberoperasjoner og styrke evnen til å benytte elektronisk krigføring (EK). Det er i tillegg nødvendig å videreutvikle totalforsvarets evne til å stå imot cyberangrep. Alle tiltak er skalerbare.
Når det gjelder Forsvarets videre kurs har Regjeringen stort handlingsrom. FFI trekker opp fire retninger for den videre utvikling:
Allianse- alternativet. Bidra til NATOs kollektive forsvarsevne og øke evnen til å sikre mottak og overføring av allierte styrker til Norge. Eksempler her er anskaffelse av tankfly og bedret evne til utlandsoperajoner. Noe som for eksempel kan innebære flere vervede til Hæren for deltakelse ute.
Krisehåndtering. Styrke evnen til nasjonal krisehåndtering. Kriser må håndteres blant annet gjennom bedret evne til å stå mot ulike former for hybridkrig. Løsningen her er bedre mobilitet, styrket kystvakt, Heimevern og nytt etterretningsfartøy.
Strategisk overfall. Robust nektelse. Faren for et større militært angrep er liten, men kan ikke utelukkes. Eksempler på tiltak: Ubåter, middels store overflatefartøy, rakettartilleri, P-8 med langtrekkende våpen, transporthelikoptre til landstyrker. Dette er det dyreste alternativet.
Kontroll av landområdet. Muliggjøre allierte forsterkninger øst for Lyngenlinjen i Nord-Troms. Robust evne til å stoppe fiendtlige styrker i Finnmark. Divisjonsstruktur i Hæren og en ny brigade i Finnmark.
Fire retninger for den videre utvikling
Det er ikke knivskarpe skiller mellom de ulike alternativene, og de kan kombineres. Men for Regjeringen blir det viktig å bestemme et tyngdepunkt, slår FFI fast i rapporten.
Det blir videre pekt på at de ulike alternativene for å styrke norsk sikkerhet kan bli oppfattet som truende på russisk side eller som forsøk på å endre status quo.
Ellers forventer FFI at det vil være et anspent forhold mellom Putin og Vesten fram til 2024 da man muligens får nye ledere i Kreml. Amerikansk tilstedeværelse i Europa vil fortsette, men vil bli satt under press etter 2024 da man forventer at USA gradvis vil prioritere forholdene i Asia. Etter 2024 treffer eldrebølgen Europa, og man forventer at det for flere land vil det bli krevende å prioritere bevilgninger til forsvaret foran sosiale ytelser, går det fram av FFI rapporten.