I en artikkel i Aftenposten i dag går professor og statsviter Janne Haaland Matlary og generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening i rette med avisens kommentator Frank Rossavik som i en artikkel konkluderer med at «Nato ikke trygger freden».

Rossavik begrunner dette med at USA ikke vil risikere en krig for å redde Europa. Dersom for eksempel Russland skulle gå inn i Latvia så ville ikke USA foreta seg noe i frykt for at Russland ville svare med å utslette amerikanske byer med sine atomvåpen.

Rossavik argumenterer videre med at USA har mindre interesse for Europa nå enn under den kalde krigen, at det er Kina som nå er hovedmotstanderen og at Russland er redusert til et «regionalt irritasjonsmoment» for USA.

RUSSLAND VIL UNNGÅ EN ARTIKKEL 5-SITUASJON
Til dette svarer Haaland Matlary og Bugge Hjorth at det er mindre sannsynlig at Russland vil skape en artikkel 5-situasjon ved et angrep på for eksempel en baltisk stat enn at USA vil unnlate å svare på et slikt angrep. Russlands strategiske interesse ligger i å unngå en artikkel 5-situasjon, direkte konflikt med USA. Det er dessuten i begges interesse at atomvåpen ikke brukes.

Matary og Hjorth mener Rossavik leverer en amatørmessig analyse
og at han behandler viktige strategiske sammenhenger på en lettvint måte.

ET KONVENSJONELT ANGREP VIL BESVARES KONVENSJONELT
Et konvensjonelt angrep besvares konvensjonelt, ikke med atomvåpen. Det er også helt usannsynlig at Russland skulle angripe, fordi politiske mål kan nås på så mange andre måter: ved cyber-angrep uten avsender, ved hybride metoder som ikke påkaller artikkel 5, etc.

– I dag er ikke storkrig med tanks over grensen det aktuelle scenarioet i Baltikum, men heller «salami»-taktikk. Dessuten har alle amerikanske presidenter uttalt at man står fullt og helt bak artikkel 5. Og hvis man ikke reagerte, ville USA med en gang miste all troverdighet med sin avskrekking over hele kloden – det vi kaller extended deterrence, med øyeblikkelig virkning i Asia. Fritt frem for Kina dersom USA ikke lenger mener alvor! Så her står mye mer på spill for USA enn «bare» Europa, skriver Matlary og Bugge Hjorth.

USA TRENGER ET SAMLET VESTEN
– At USA har mindre strategisk interesse av Europa er også feil. USA trenger et samlet vesten, tilgang på baser i Europa og militær støtte utenlands, samtidig som landet har behov for Europas politiske støtte i WTO, FN, gjennom EU, etc. USA bruker nå mye mer penger i Europa og er til stede mye mer, ikke bare i Norge, men med ny base i Polen og andre steder.

RUSSLAND OG KINA LIKE VIKTIGE RIVALER
At Kina er blitt hovedmotstander og Russland bare et «regionalt irritasjonsmoment» er også en påstand de to forfatterne har vanskelig for å svelge:

– Med hensyn til maktbalansen er Russland og Kina like viktige «rivaler» av USA. Russland er langt viktigere enn Kina militært sett, mens Kina er viktigere enn Russland økonomisk sett. At Kina blir viktigere, innebærer ikke at Russland blir mindre viktig – hva slags logikk er det, spør Matlary og Hjorth.

I Rossaviks kommentar heter det at en løsning er at Europa tar ansvar for egen sikkerhet.

EUROPA VIL IKKE BETALE
– Hvis Europa vil sørge for sin egen sikkerhet, kan Europa gjøre dette dersom stormaktene bruker forsvarspengene smartere og ved at Tyskland bruker mer samt at Tyskland skaffer seg atomvåpen. Men Tyskland har annonsert at landet ikke vil oppfylle sin multilaterale forpliktelse om to prosent av BNP til forsvar innen 2024, påpeker de to forfatterne.

– Ingen med vettet i behold tror at Tyskland vil kjøpe atomvåpen og hva angår den høytidelig proklamerte EU-hæren, viser det seg at denne kun er «ein Sinnbild» – et symbol – på videre integrasjon, når regjeringen blir presset.

USA ønsker at Europa tar mer militært ansvar for sin egen region, et beskjedent ønske nå 74 år etter krigen, men faktum er at Europa ikke vil betale og heller ikke ta ansvar for seg selv.

Det er ikke USA som ikke vil trygge Europa; det er Europa selv, konkluderer Matlary og Hjorth.

Les hele atikklen til Matlary og Bugge Hjorth her.
Les Frank Rossaviks arikkel her

Foto: NATO