Andøya defineres som sentral i mottak av allierte styrker

Du er her:--Andøya defineres som sentral i mottak av allierte styrker

Forsvaret har utarbeidet et oppdatert konsept for mottak av allierte forsterkninger i krise og krig. I konseptet legger regjeringen opp til militær bruk av Andøya. Dette fremgår av revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Forsvarets konsept beskriver hvordan de allierte styrkene skal mottas og understøttes fra norsk side. Det legges det særskilt vekt på forsterkning av Nord-Norge. I konseptet er Andøya definert som en sivil flyplass med høy militær verdi, og Bodø som en sivil flyplass med middels høy militær verdi. Konseptet får konsekvenser for utformingen av kommende langtidsplan. Før denne vedtas skal forsvarssjefen i oktober i år legge frem et fagmilitært råd for regjeringen.

KONSEKVENSER FOR LANGTIDSPLANEN
Konseptet vil trolig medføre kostnader det ikke er tatt høyde for i gjeldende langtidsplan. Konseptet er skalerbart, og størrelsen på merkostnaden avhenger av ambisjonsnivået i neste langtidsplan, heter det i en pressemelding fra regjeringen.

Det legges opp til at Forsvaret fortsatt skal ha tilgang både på infrastruktur, drift og vedlikehold på Andøya og i Bodø. Andøya og Bodøs beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker vil bli kombinert med offentlig virksomhet, flyplassdrift og annen kommersiell næringsvirksomhet, heter det videre.

ØKENDE BEHOV
Det er identifisert et økende behov for at NATO og nære allierte prioriter nærvær og forsterkning av Norge. Dette kommer tydelig til uttrykk i alliansens og nære alliertes vektlegging av avskrekking og forsvar av alliansens territorium, den reviderte kommandostrukturen, reaksjonsstyrkeinitiativer og oppdaterte planverk, heter det, samtidig som det påpekes at er det viktig med et bevisst forhold til at økt alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken og kombineres med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland.

Konseptet fra Forsvaret tar høyde for at volumet og hastigheten i den allierte forsterkningen som vil kunne ankomme Norge er voksende. Det tar også høyde for vedtatte strukturendringer i inneværende og tidligere langtidsplaner. Konseptet vil samtidig være skalerbart ressursmessig langs fire faktorer: infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester.

I 2016 ble regjeringspartiene og Arbeiderpartiet enige om Forsvarets langtidsplan, noe som førte til at Andøya flystasjon ble lagt ned.

IKKE OVERRASKET
Ordfører Jonni Solsvik (H) på Andøya er ikke overrasket over at Andøya nå er inne i «varmen» igjen.

– Den spente og politiske situasjonen er en helt annen nå enn da man valgte å legge ned basen i 2016, sier Andøya-ordføreren til TV 2.

Han beskriver sikkerhetssituasjonen som «kraftig forverret», og vil ha et styrket forsvar som kan forsvare Norge og motta allierte forsterkninger i krise og krig.

Forsvarssjefens fagmilitære råd fra 2015, som danner grunnlag for nåværende langtidsplan, ble av Bruun-Hanssen karakterisert som en «nøktern forsvarsstruktur», eller det vi kan kalle «et minimumsforsvar». Forsvarssjefen bekrefter nå at et slikt forsvar ikke lenger er et minimum, men at det tvert imot er for lite, dersom Forsvaret over tid kan klare sine forpliktelser nasjonalt og internasjonalt.

Foto: Forsvaret

Av |2019-05-15T17:09:01+00:0014. mai 2019|Kategorier: Nyheter|