– Å redusere ambisjonsnivået for Forsvaret i den tiden vi lever i nå, er særdeles uklokt. Det kan også medføre ekstreme kostnader senere dersom vi ikke gjør det vi har sagt vi skal gjøre. Derfor har vi egentlig ikke så mye valg.
Slik oppsummerer Arbeiderpartiets fremste forsvarspolitiker på Stortinget, Nils Ole Foshaug, situasjonen for norsk forsvarspolitikk i et intervju med VG. Uttalelsen kommer etter at det er blitt klart at langtidsplanen for Forsvaret igjen er kommet i ubalanse.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik uttalte for kort tid siden at planen må bringes i balanse – enten ved å redusere ambisjonene eller ved å tilføre flere ressurser. I intervjuet med VG gir Foshaug et tydelig signal om hvilken vei Arbeiderpartiet mener er riktig, når han understreker at det vil være uklokt å redusere ambisjonene i den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i.
FØRKRIGSTID
I intervjuet viser Foshaug til formuleringer fra den svenske forsvarssjefen, som har brukt begrepet «førkrigstid» om situasjonen Europa befinner seg i. Han mener uttrykket beskriver utviklingen godt.
Poenget er ikke at krig er uunngåelig, men at Europa nå befinner seg i en fase der politiske og militære beslutninger kan få avgjørende betydning for om en konflikt oppstår eller kan avskrekkes.
– Siden andre verdenskrig har vi i Norge levd i fred. Dessverre kan det en gang i fremtiden komme en krig. I denne førkrigstiden må vi gjøre nødvendige forberedelser slik at vi kan unngå den krigen, sier han til VG.
Dette er også bakgrunnen for at forsvar og sikkerhet, etter hans syn, må prioriteres høyere i årene som kommer.
Til Nationen sier statsminister Jonas Gahr Støre at vi må ta hensyn til at mye av det forsvarsplanen omfatter, er blitt vesentlig dyrere, og at vi har tatt en del valg de senere årene når det gjelder ubåter og langtrekkende ild.
– Jeg tror det er sannsynlig at det vil kreve et høyere beløp, sier Støre til avisen. Han bekrefter samtidig at den reviderte planen vil foreligge om meget kort tid, kanskje allerede før påske.
PLANEN MÅ JUSTERES
Langtidsplanen for Forsvaret ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2024. Med en samlet ramme på 1635 milliarder kroner over tolv år ble den omtalt som den mest ambisiøse forsvarsplanen siden andre verdenskrig.
Under to år senere erkjente regjeringen at forutsetningene ikke lenger holdt, og at det måtte tilføres mer penger. Nå er forsvarsplanen igjen kommet i ubalanse, og det haster med å få på plass en revidert.
REVIDERT LTP
Samtidig har regjeringen besluttet ikke å offentliggjøre deler av rapporten Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utarbeidet for Forsvarsdepartementet, og som danner grunnlaget for den nye planen.
De senere årene har det vært praksis å utarbeide en ugradert, offentlig rapport om utviklingen, men den kommer ikke i år. Dette har blitt sterkt kritisert. Flere har uttrykt mistanke om at rapporten fra FFI er så avslørende med hensyn til Forsvarets evne til å gjennomføre planene, at regjeringen ikke ønsker noen debatt om den, men heller velger å gå rett på en revidert langtidsplan.
FORDYRELSER
Problemet med langtidsplanen har blant annet vært at man ikke har tatt tilstrekkelig høyde for prisveksten på forsvarsmateriell. Nye NATO-krav, teknologisk utvikling og erfaringene fra krigen i Ukraina gjør at rammen ikke lenger er tilstrekkelig til å gjennomføre planen slik den ble vedtatt.
– Det vi vet nå, er at 1635 milliarder kroner ikke vil være nok til å opprettholde de ambisjonene som Stortinget la inn i forsvarsplanen, sier Foshaug til VG.
Det er med utgangspunkt i denne erkjennelsen at regjeringen vil legge frem en revidert plan for Stortinget i løpet av våren.
ET VIKTIG SIGNAL
Debatten om hvordan ubalansen skal håndteres, er allerede i gang. Siden den ugraderte rapporten denne gangen ikke vil bli offentliggjort, har det heller ikke vært en bred offentlig debatt om hva som har sviktet, eller hvor ansvaret for at det har oppstått en ny ubalanse, ligger.
Enkelte partier har tatt til orde for å redusere eller utsette deler av strukturen, blant annet ved å redusere antallet fregatter.
ADVARER
Rødts Bjørnar Moxnes har advart mot å øke rammen for langtidsplanen. I komitéinnstillingen om kjøp av langtrekkende presisjonsild og ubåter har både SV, Rødt og MDG uttalt at de ikke stiller seg bak å øke forsvarsforlikets ramme med tilsvarende sum.
Trygve Slagsvold Vedum har på vegne av Senterpartiet uttalt at ambisjonsnivået for Forsvaret må ligge så fast som mulig.
Både Høyre og Venstre åpner for å gå utover den opprinnelige rammen for langtidsplanen, og Venstre har truet med å trekke seg fra forsvarsforliket hvis ambisjonene blir redusert.
I en situasjon med stor usikkerhet knyttet til hva som skal skje med den nåværende planen, er signalet fra Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson tydelig: Ambisjonsnivået i langtidsplanen bør ikke reduseres.
—
Foto:Forsvaret/Stortinget





























