Arbeiderpartiet vil programfeste at Norge skal forplikte seg til å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Høyre og Senterpartiet har allerede vedtatt å gå inn for dette. Det gjenstår nå å tidfeste kravet.

I dag er forsvarsbudsjettet på rundt 50 milliarder kroner, inkludert innkjøp av det amerikanske jagerflyet F-35.

– Vi bruker i dag 1,56 prosent av BNP på forsvar. Kravet om å bruke to prosent har ligget der lenge, sier utenrikspolitisk talsperson og leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomite Anniken Huitfeldt.

Tilsvarende prosess er også igang i Høyre. På Høyres landsmøte ifjor vedtok partiet å gå inn for å bruke to prosent av BNP på Forsvaret, men det kom ikke til noen tidsangivelse. På NATOs ministermøte i Wales for to år var det enighet mellom medlemslandene å anmode de enkelte land å gå inn for realisering av to-prosentmålet innen 2024. Norge forpliktet seg allerede da, men regjeringen har så langt ikke fulgt opp etter manges mening, selv om man i langtidsplanen gikk inn for en vesentlig økning av bevilgningene til Forsvaret. Dette har vært sterkt kritisert i den offentlige debatt. Senterpartiet vedtok to-prosentmålet for flere år siden og har etter dette stått fast på kravet.

– Gjennom en rekke år har Norges Forsvarsforening hevdet at Norge må bruke to prosent av BNP på forsvar. Vi har brukt mye energi på å øve et politisk press i denne retning, sier Lars Myraune, som er president i Norges Forsvarsforening.

– Nå ser det ut til at vi er på glid, sier Myraune, men det gjenstår fortsatt endel før to-prosentmålet blir en realitet. I forbindelse med behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret ifjor høst sa vi også at bevilgningene måtte trappes opp raskt, med en vesentlig økning allerede de første årene. Et viktig poeng her er å angi når målet skal nås, sier han.

Arbeiderpartiet vil også åpne for samkjøring mellom sivil og militær beredskap: Støtte og bistand til politiet og det øvrige sivile samfunn bør i større grad være dimensjonerende for enkelte av Forsvarets strukturer og kapasiteter, for eksempel heimevernet, spesialstyrkene, helikopterkapasiteten og cyberforsvaret, heter det i forslaget til program, som skal vedtas på partiets landsmøte i slutten av april.

Leder av programkomiteen og nestleder i Ap Hadia Tajik nekter for at forslagene har rot i USAs president Donald Trumps uttalelser om NATO:

– Nei, dette har Ap ment over en tid, og nå tar vi det inn i partiprogrammet også, sier Tajik.

• Om Arbeiderpartiet vinner valget skal vi sikre egne helikoptre for Hæren basert på Bardufoss. Kystvakta skal ha sine NH90-helikoptre og Hæren skal ha sine egne helikoptre, enten Bell-helikoptrene eller nye hærhelikopter.

• Det er naturlig at hærhelikoptrene på Bardufoss organiseres i en egen skvadron, enten 339 eller en ny skvadron.

• Basesjefen på Bardufoss overtar luftvingens funksjoner med kommando og kontroll over enhetene på basen, inkludert ledelses-stab, vedlikeholds- og støttefunksjoner for helikoptrene.

Foto: Forsvaret