Det haster å komme i gang med bevilgninger til Forsvaret, og det haster å få i gang samtaler partiene imellom, med sikte på et forsvarspolitisk forlik om langtidsplanen for Forsvaret. Det var konklusjonen etter dagens forsvarspolitiske debatt under Arendalsuka. I debatten stilte forsvarsminister Bjørn Arild Gram og ledende forsvarspolitikere på Stortinget.

Tiden er overmoden. Vi er allerede sent ute – mange mener altfor sent ute – med viktige investeringer, både i videreutviklingen av det Forsvaret vi har – og i å rette opp manglene med dagens forsvar.

– Vi har nå blytunge analyser som viser akkurat det samme. Vi har forsvarsanalysen fra FFI, totalberedskapskommisjonen, Forsvarskommisjonen, og ikke minst det fagmilitære rådet til forsvarssjefen. Alle peker mot den samme konklusjonen: Forsvaret må styrkes og det må styrkes forholdsvis raskt, sa Høyres Hårek Elvenes.

FORVENTER TILTAK NÅ
– Jeg har en forventning om at vi allerede i statsbudsjettet for neste år vil finne spor av Senterpartiets valgkampløfter under stortingsvalget 2021, og av det faktum at en del tiltak kan settes inn allerede nå, uavhengig av hva langtidsplanen måtte falle ned på, sa Elvenes.

PERSONELLMANGEL OG AMMUNISJON
Elvenes refererte spesielt til personellmangelen i Forsvaret som det haster å gjøre noe med samt behovet for ulike kategorier ammunisjon.

– Gitt at vi ikke allerede er for sent ute, ettersom etterspørselen etter ammunisjon er sterkt økende. Jo lenger vi venter, jo lenger bak i køen kommer vi, noe også presidenten i Norges Forsvarsforening, Arne Bård Dalhaug gjorde et poeng ut av i sitt innledningsforedrag:

– Det er ikke slik som ellers, at jo lenger du venter, jo lenger frem kommer du i køen, sa Dalhaug. Når det gjelder anskaffelser til Forsvaret er det motsatt.

At det haster med å rette opp manglene i Forsvaret var det unison enighet om under debatten. Spørsmålet er om det vil bli speilet allerede i neste års budsjett.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram hadde ingen intensjon om å avsløre hva neste års statsbudsjett ville inneholde av bevilgninger til Forsvaret, men han avviste heller ikke muligheten for at statsbudsjettet for neste år – som regjeringen snart har avsluttet arbeidet med – vil inneholde nye elementer som kan bidra til løse opp i den vanskelige situasjonen Forsvaret befinner seg i.

 

Fra venstre: Moderator Kjell Inge Bjerga, direktør Institutt for forsvarsstudier, Benedicte Røvik fra (V), Hårek Elvenes (H), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), Åsmund Aukrust (Ap) og Christian Tybring Gjedde (Frp).

GRAM: DET ER GÅTT FOR LANGT
– Jeg tror vi må konstatere at det har gått for langt. Lagrene er veldig små, reservedeler mangler og vi mangler kompetanse på en del områder. Vi ser at forsikringspremien går opp og at vi må bruke mer penger på Forsvar, sikkerhet og beredskap, sa Gram.

BRED ENIGHET
Når det gjelder forventningene knyttet til arbeidet med Forsvarets langtidsplan og de mer langsiktige investeringene, er det tydelig at det er bred stemning for å øke budsjettene fremover, ut over det regjeringen har konkretisert gjennom sin erklæring om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram presiserte også under møtet at det ikke er noen direkte sammenheng mellom toprosentmålet og hva regjeringen kommer til å legge frem i langtidsplanen neste år.

Han uttrykte det slik:

– Det er ti år siden Nato vedtok målet, så det var jo på tide at vi fikk kvittert ut dette fra norsk side også. Men det er ikke i seg selv et helhetlig svar på hva langtidsplanen skal handle om, men et svar på de prosessene Nato har stått i. De formuleringene som er lagt frem fra norsk side om toprosentmålet, det er i tråd med formuleringene fra Vilnius-møtet. Og så må vi jo svare ut Forsvarskommisjonen og det fagmilitære rådet, når vi nå skal legge frem en langtidsplan neste år.

FORSVARSFORLIK
Forsvarsministeren poengterte videre at regjeringen var opptatt av å få frem et bredt forsvarsforlik om langtidsplanen og viste til at vi her i landet har en tradisjon i å samle oss når alvorlige ting utfordrer nasjonen.

– Vi vil invitere Stortinget til en dialog om langtidsplanen, ikke bare etter at den er lagt frem. Det skal investeres tungt i moderne, høyteknologisk materiell, vi må sørge for at vi har de menneskene vi trenger, vi må ha en bygningsmasse som henger i hop, her er det en betydelig ubalanse. Men jeg er ikke bare opptatt av å øke budsjettene, også at vi bruker pengene slik at vi får mest mulig kampkraft ut av ressursene, sa Gram.

– Det er positivt at regjeringen vil invitere til samtaler før planen legges frem, sa Høyres Hårek Elvenes. Det vi erfarer nå er hvor lang tid det tar å bygge opp igjen et forsvar som er bygget ned.

LITE ROM FOR NEDPRIORITERING
Elvenes refererte til Forsvarssjefens punkter: Å få dagens struktur til å fungere, parallelt med dette sette i gang å anskaffe nye overflatefartøy, anskaffelse av langtrekkende ild, luftvern, og til slutt å øke strukturen.

– Og jeg må si at jeg har vanskelig for å se hvilke av disse tiltakene man skal saldere på. Det skal veldig tung politisk argumentasjon til for å begynne å skyte ned det fagmilitære rådet. Det er så nært Forsvarskommisjonens anbefalinger at dette må vi ta på alvor og være villig til å bevilge mye, mye mer til Forsvaret enn vi ser i dagens budsjett, sa Elvenes.

ENORME SUMMER
Benedicte Røvik fra partiet Venstre, som også har vært medlem av Forsvarskommisjonen, var usikker på den videre prosessen og om det ville bli enighet om bevilgningenes størrelse.

– Det er jo enorme summer vi snakker om, og jeg har kjent på om vi er villig til å ta det løftet som trengs. Det er mye penger, og vi er i en vanskelig økonomisk situasjon i verden. Vi har en fullskala krig i Europa, som setter et ekstra stort alvor på den situasjonen vi lever i. Men jeg tror også at det gjør at det Forsvarskommisjonen og forsvarssjefens faglige råd legger opp til er det riktige, nettopp fordi man har vurdert hva som er Forsvarets behov.

Røvik var også bekymret for personellsituasjonen i Forsvaret. Det er mange som slutter og man klarer ikke å demme opp for den kompetansen som forsvinner når folk slutter.

– Det vi kan gjøre nå er å øke utdanningskapasiteten. Det tar mange år å utdanne en offiser. Mange slutter og vi må utdanne nok personell til å demme opp for dem som slutter.

På spørsmål om hva et forlik skulle gå ut på rent konkret svarte forsvarsministeren at dette er noe regjeringen selvfølgelig vil ha synspunkter på, men at han forventet at også partiene på Stortinget hadde forventninger til et forlik og samtaler om den langtidsplanen som skal legges frem neste år.

– Men vi må jo diskutere sentrale temaer, sa Gram.

ØKONOMISK RAMME ER BASIS
Hårek Elvenes mente det viktigste var å bli enig om en overordnet økonomisk ramme, altså hvor mye vi er enig om å bruke på Forsvaret innenfor tre til fire langtidsperioder. Samtidig må man komme inn på den overordnede innretningen av Forsvaret. Og det er av avgjørende betydning at vi sikrer balansen mellom struktur, økonomi og finansiering, slik det er nedfelt i samtlige proposisjoner til Stortinget. Vi må også, ifølge Elvenes, være modige nok til å diskutere hva vi sammen kan bli enig om å prioritere ned, til fordel for finansieringen av et fremtidig forsvar.

VIL HENTE FRA PENSJONSFONDET
Fremskrittspartiets Christian Tybring Gjedde tok til orde for at de store investeringene til Forsvaret må tas fra Statens pensjonsfond. Å bruke penger på å forsvare landet burde være førsteprioritet.

– Det er ikke slik at vi må nedprioritere andre ting. Vi trenger heller ikke å gjøre det, sa Tybring Gjedde og henviste til  at Forsvaret kan finansieres gjennom Statens pensjonsfond.

– Jeg er overbevist om at det ikke er mulig å finne 40 milliarder kroner i ti år og doble forsvarsbudsjettet. Man kan diskutere og bli enig om at Forsvaret er viktigere enn noe annet, men det kommer bare ikke til å skje. Derfor må vi være villig til å gjøre det som det er mulig å få til, nemlig å ta i bruk investeringer fra Statens pensjonsfond. Det er ingen annen vei, sa Tybring Gjedde.

– Jeg ser for meg det forliket regjeringen skal ha med SV for å garantere for at det skjer, sa Christian Tybring Gjedde.

—

Foto: Christian Bugge Hjorth